onsdag 27. januar 2010

Når helsesystemet sier "hopp" svarer man...hvor tidlig?

I dag var jeg på St.Olavs Hospital en tur for å en konsultasjon med min eldste sønn. Han har siden han var liten klaget over "vondt i tissen" eller at det "svir i tissen". Dette har til tider vært vondt som mor å bevitne, da det er helt tydelig at det er snakk om alvorlige smerter. Han har ofte krøket seg sammen i smerte, grått og ikke kunnet gå fordi det har vært så vondt. Dette kunne oppstå når som helst og i perioder har det vært vondt opptil flere ganger om dagen. Men så går det helt fint en periode igjen uten at jeg hører noen ting om vondter verken her eller der. Da han var liten tenkte jeg at det måtte være noe hygienemessig...sånn husker jeg at jeg hadde da jeg var liten...det sved rett og slett fordi jeg hadde vasket meg enten for godt (med såpe...au!) eller for dårlig. Så jeg har sendt gutten i dusjen, jeg...

Han har også klaget en del over vondt i magen. Men han er en gutt som er glad i mat og jeg har rett og slett tenkt at han har overspist eller at det er magesjau av noe slag. Jeg har ikke på noen måte koblet disse vondtene sammen på noe vis. Annet enn at jeg har et par ganger mistenkt blærekatarr. Da har jeg pøst på med tranebær og innen vi kom oss til legen var testene fine. Ingen bakterier i urinen. Så jeg har bare antatt at tranebærene virket...

Faren til Markus har også sagt at han hadde "voksesmerter" da han var liten og mente at Markus var plaget med det samme. Jeg har vel slått meg til ro med alle disse forklaringene. 

Men så har det seg slik at disse smertene har kommet oftere og oftere og det har blitt klarere og klarere at dette er noe galt som ikke er helt riktig.

Etter et par runder hos legen og en masse ventetid fikk han endelig innkalling til konsultasjon på poliklinikken. Jeg dro dit idag med en noe bekymret gutt redd for stikk og livlige fantasier om hva de kom til å gjøre med han. Han fikk beskjed om å møte med full blære, så rett før vi dro fikk jeg gutten til å drikke nesten halvannen liter vann. Innen vi kom på bussen var gutten så tissetrengt at han ikke riktig visste hvor han skulle gå.

Vi karret oss bort på sykehuset, rotet litt rundt etter riktig inngang og klatret opp alle trappene til 4. etg. Markus var helt gul i øya da vi kom opp og vi stresset inn på legekontoret til en lege som skjønte alvoret og fikk skysset gutten inn på do.


Etter do besøket hvor det ble tatt en tisse-test ble han lempet på en benk for ultralyd av blæra...som fremdeles var god og full...

Videre inn på kirurgkontoret for en utredning om når dette kunne bli gjort noe med. Kirurgen var heller oppgitt over at gutten hadde måttet gå slik i 8 år...noe som unektelig er min feil, siden jeg aldri riktig fikk gutten undersøkt av lege... Konsekvensen var da at selve blæra blitt påvirket av dette. Den har jo alltid vært sprengfull uansett og dermed var den god og utvidet. Gutten tisser like mye som en voksen mann! :-O Kirurgen så strengt på meg og sa at siden problemet ikke var gjort noe med før, ville han nå trenge masse oppfølging for å følge med på om blæra ville trekke seg sammen igjen.

Hvis poenget var å få meg til å føle meg totalt mislykket som mor, så lykkes han med det...

Uansett, det var bare å komme igjen i morgen for operasjon. Dette kunne ikke vente lenger.

Så da er det brått to små engstelige personer i denne familien. Og begge må stå opp veldig tidlig i morgen...så da finner jeg senga skulle jeg tro. :-) Så får vi håpe alt løser seg i morgen for den lille vakre gutten min. <3

4 kommentarer:

  1. Stakkars Markus! Dette hørtes ikke bra ut, men du skal ikke klandre deg selv, for det er ikke alltid like lett å tolke verken smerter eller sykdomstegn. Syns du er flink jeg, Alanna:)
    Klem fra Ida

    SvarSlett
  2. Dette kunne nok skjedd hvem som helst ja, det er så lett å være etterpåklok. Man ser liksom sammenhengen med en gang man hører hva problemet er. Men du skal absolutt ikke klandre deg selv. Du er en god mor og hadde du hatt den minste mistanke om noe slikt hadde du sendt gutten til lege for lenge siden!

    Masse lykke til med operasjonen i morgen!
    Dette kommer til å gå kjempefint :)

    SvarSlett
  3. Huff så kjedelig å lese. Godt de tar tak i dette slik at han får det bedre. Du må på ingen måte føle at dette er din feil. Synes det var uproffesjonelt av legen å komme med en slik utalelse. Lykke til, begge to. =) Glad i dere!

    SvarSlett
  4. Oi! Skjønner følelsen du får oppi det hele. Men det er ikke alltid så lett for barna å forklare smertene, og da er det ikke så lett for foreldre å forstå heller! Hjelper ikke så veldig når legen sier sånn akkurat! Men det viktigste nå er jo at gutten får hjelp! Håper alt gikk bra:)

    SvarSlett