torsdag 3. desember 2009

Mat som trening

Istedet for å lese måtte jeg i butikken å handle mat. Det var tid for månedens stor-innkjøp. Jeg hadde spurt <3 SuperSøster <3 om hun kunne hjelpe til, siden hun har bil. Men de tidene hun hadde tid denne uka passet ikke sammen med de tidene jeg hadde tid, så vi fikk bare ikke logistikken til å gå opp! :-)

Dermed måtte jeg finne på noe lurt, for handlingen MÅTTE bare bli gjort nå. Vi skal ha bursdagselskap her på fredag, og besøk resten av helgen.

Jeg og Lavrans-snille utstyrte oss med 65 liters sekk og barnevogn. Med baby. Og handleliste. Så trasket vi avgårde. Inn i 3 forskjellige butikker for å kjøpe mat. Etter 3 timer var vi endelig ferdige. Sekken var da stappfull og vi hadde enda masse mat stablet på hylla under vogna og en pose i hver hånd. Lavrans som er mann for alle penga tok sekken på ryggen. Han bemerket at den var TUNG, men det skulle nok gå bra.

Veien hjem er full av oppoverbakker. Bratte. Jeg så at Lavrans bleknet mer og mer der han gikk og tenkte at stopper vi ikke og omorganiserer nå (ca 1/3 del av veien), så klapper hele mannen sammen. Sekken måtte være rundt 70 kilo tung.

Så vi stoppet. Jeg la så sekken under vogna istedet. De varene som opprinnelig lå under vogna ble lagt oppi vogna. Da ble det ikke plass til babyen. Den tok Lavrans. Babyen er nesten 10 kilo og tung nok å bære i seg selv. To poser fikk vi bare ikke plass til, så vi tok en hver.

Det endte altså med at jeg dyttet en vogn på nærmere 100 kilo oppover masse bratte bakker hjem. Oppi vognen lå ikke en søt baby men 7 kilo kalkun, 3 liter melk og en pose med matvarer. Vogna holdt på å knele. Det gjorde jeg også.

Den søte babyen er som sagt nesten 10 kilo og man blir rimelig mør i armene etter å ha båret på 10 kilo etter en liten stund. Så babyen lå over skuldrene som slakt en liten stund, før den ble båret under armen som en fotball, før den ble lagt over armen som i hengekøye, før den....vel, den ble båret på de merkeligste måter. Babyen koste seg den. Sang for seg selv og pludret og lo, men folk som så oss gå forbi fikk vel årets syn.

:-P

Da jeg kom hjem var jeg helt gåen i hele kroppen og rimelig kjørt i rumpemusklaturen. Lavrans på sin side hadde grodd biceps bare i løpet av turen. Han hadde jo babyen pluss en bærepose med mat.

Det var innmari godt å komme hjem da.

Babyen sovnet etter et bad og sov bedre enn på lenge. Jeg satt meg ned for å lese en times tid før jeg måtte på jobb en tur og da jeg kom hjem hadde Lavrans laget deilig mat til meg! :-O Da følte jeg meg bortskjemt altså! :-O

tirsdag 1. desember 2009

Eksamen eller jul?

I overimorgen har jeg eksamen. Jeg har ikke fått lest så mye som jeg ønsket. Faktisk opplever jeg år etter år at desember er en fæl måned å ha eksamen i! Det er rett og slett for mye som må forberedes for en trebarnsmor i desember.

Julekalender (forberedelse: 2-3 dager)
Det holder ikke å kjøpe en sjokoladekalender i butikken. Skal man være supermamma, så boikotter man jo slike usunne fristerier og glorete pengehåvere. Man lager egen pakkekalender. Det betyr at man først må en runde i forskjellige butikker for å kjøpe inn div småting. Man oppdager snart at hver småting koster mellom 20 og 50 kroner. Ganger 48. Man har jo to barn. Man biter seg i leppen og kjøper noen få ting. Skjønner at det er for lite og bestemmer seg for å være kreativ. Man kan jo gjøre ting sammen i julen også. Det kan kalenderen bestå av. Da må man i tenkeboksen for å tenke ut ting man kan gjøre. Forutsetningen er at man skal ha tid til det.

Det endte med at kalenderen bestod av 4 lapper med ting å gjøre sammen, 12 dager ble gave-dager og resten ble godis-dager. Og guttene må dele på én kalender. Så mye for prektige supermamma.

Bursdager (Barnebursdag - forberedelse: 2 dager + 3-4 dager)
De skal planlegges og gjennomføres med alt det bringer med seg av baking, pynting, gjester og oppvask. Èn bursdag med familie og venner. Her er det bare å handle inn, bake og invitere. Folk kommer, eter, legger igjen presanger og går. Enkelt, selv om det likevel krever et par dager til rådighet. Men så er det den med alle klassekameratene. Her holder det ikke å bake og invitere. Man må ta forbehold om massaker når man inviterer 8 gutter. Derfor krever dette nøye planlegging og organisering. Man flytter helst bursdagen utendørs og så langt unna hjemmet som mulig. Men dette krever inspeksjon av plassen, klargjøring av bålplass osv. Man bør også han noe slags ferdig planlagte aktiviteter, slik at man scorer ekstrapoeng for sin sønn i klassesammenheng. Særlig når man er ny i klassen. Det bør liksom være DEN KULESTE bursdagen i året. Dette krever en del tenking og logistikk.

Min egen bursdag får jeg ikke engang tenkt på. Jeg vurderer å flytte den til mars-april et sted. Det er et mye roligere tidspunkt å ha bursdag på, så kanskje jeg også kunne feire meg selv innimellom. Skulle jeg prøve å planlegge noe selskap til bursdagen min, viser det seg at "ingen" kan likevel. Alle er opptatt med julebord.

Juleverksted (forberedelse: 2 dager)
Det er sunt og hyggelig å sitte sammen og lage julepynt. Det er en sjanse til å bli kjent med barna sine, få en god kontakt med dem og skape gode juletradisjoner. Man trenger: glanspapir, filt, tøystykker, furukongler, doruller e.l, saks, papir, lim og tusjer. Og en hel dag til rådighet. Ting tar tid og man må regne med søl og rot. Julemusikk er påkrevd.

Bakedag (forberedelse: 1 dag)
Man forventer vel ikke å greie å ha alle 7 sortene klare til jul, det finnes tross alt ferdigbakt i butikk. Men pepperkaker og kakemenn er liksom obligatorisk. De skal brukes til å pynte opp, de lager stemning og det kan gi barna noe kjøkkenferdigheter og matlagingsglede. Man burde selvsagt lage deigen selv. Men heldigvis finnes det ferdigdeig i butikkene. LIKEVEL tar ting tid, og det blir søl. Det skal kjevles, kontrolleres, presses figurer, meles, stekes. Og etter noen timers pause skal det pyntes med melis og non-stop og bånd. For ikke å snakke om det tradisjonsrike pepperkakehuset. Her tar jeg ingen sjanser. Jeg kjøper flatpakket i butikk. Og jeg kjøper minst to. Det er alltids noen deler som er knust i disse pakkene... Det tar likevel tid å sette sammen, og pyntingen er noe gris, men det er innmari koselig og hører liksom med. Også her hører julemusikken med, og gløggen skal også fram i pausene.

Julevasken (tid: 1-2 dager)
Det skal være rent til jul. Basta.

Jeg er ikke den som flyr mest rundt med vaskekluten. Det har jeg bare ikke tid til. Her blir ungene utsatt for sunne bakteriefloraer omtrent hver dag. Det skal visst være forebygende for astma og allergi. Heldigvis. Jeg er nøye på bad og kjøkken. Ellers seiler ting sin egen sjø til vanlig. Drar fram støvsugeren og går over med støvkluten der støvet synes mest, men vasking og gnikking...det skjer ikke mer enn en gang i mnd.

Men til jul skal det være rent i skuffer og skap.

Div happenings
Det er julegateåpning, luciafeiring, julemarked...alt med masse stemning og ting man ikke kan la barna gå glipp av. For å ikke snakke om skolearrangement med julekonserter og juleavslutninger.

Dette er i tillegg til alt som skal foreberedes til jul og nyttår generelt. Julemat, julegaver, nye penklær til barna, pynting osv.

Og dette er jo bare juleforberedelsene. Man sitter enda igjen med oppfølgning av leksene til to skolegutter, passe på at alt er med til skolen til riktig dag, passe på at ting er med hjem igjen, matlaging, generelle hussysler som klesvask og oppvask osv.

Dagene går i ett til vanlig. I juleforberedelsene er det vanskelig å skille den ene dagen fra den forrige eller den neste. Jeg elsker at julen er sånn. Men hvor skal jeg putte inn eksamensforberedelse i en slik tid?? :-)

Likevel smiler jeg. Livet er herlig. Og klarer jeg ikke eksamen på første spark, så sparker jeg en gang til. Jeg hørtes muligens stresset ut i dette innlegget. Men det er ikke egentlig sånn jeg føler meg. Vel, i såfall er det godt stress. Jeg koser meg. Hver dag er en gave. Jeg må prioritere, og jeg prioriterer familien. Hver dag. Uansett. Eksamen kommer i andre rekke. Jeg får tatt de til slutt likevel. Det ordner seg alltid.