lørdag 24. januar 2009

Halvveis og igang med livet igjen!



Da var jeg brått 20 uker! :-O Tenk at jeg er halvveis! Nå begynner magen virkelig å komme også. Folk kan se jeg er gravid, de fleste uten å spørre seg om det bare er en fettkul. :-P

Jeg tenker en del på vekten min, merker jeg. Jeg har hatt erfaring med å gå opp MYE under to foregående svangerskap og særlig etter det siste måtte jeg slite lenge før jeg fikk alle kiloene av igjen. Jeg har et monsterbilde av meg selv med babyen i armene hvor jeg ser ut som et fjell! Jeg liknet ikke på meg selv og jeg har ingen intensjoner om å bli sånn igjen. Ever.

Så da er planen å holde seg slank.

God plan. :-S

Jeg har også bestemt meg for å gå til jordmor istedet for legen, og har nettopp byttet. Hos jordmora får man MYE mer informasjon (Skal ikke mye til; hos legen får du vite at du er gravid, og ikke stort mer) og man føler seg mer ivaretatt som person. Det illustreres ganske greit med tidsforskjellen som blir satt av, for deg, på hver sted. Lege: 15 minutter. Jordmor: 1 time. :-)

Det jeg alltid gruer meg mest til er veiinga. Tidligere spiseforstyrrelser har medført utkastelse av vekter hjemme hos meg, mens frykten for vekta er like sterk som for 5 år siden. :-S

Men jeg gjør som jeg er bedt om og klatrer skrekkslagent på vekta. Den kan avsløre at jeg veier 5 KILO mer enn sist jeg veide meg for en mnd siden, hos legen!

!!!

5 KILO???

Jeg ble jo helt suicidal. Her går en stakkar å spiser så sunt hun kan, tilogmed i jula var jeg heller forsiktig med godsakene selv om jeg absolutt koste meg mer enn jeg vanligvis gjør.

Det tok en hel dag før det gikk opp for meg at det antakelig er vektene stilt inn forskjellig. Sånt skjer jo, og man skal jo helst veie seg på én vekt. Mulig jeg har gått opp et par kilo, men 5? No way. Nekter å tro det. Da er det uansett litt merkelig at buksene sitter løsere på meg enn da jeg kjøpte dem! (ikke i livet, da...definitivt trangere i livet ;-P )

Det som er deilig med at jeg nå er såppas langt ut i svangerskapet er at nå er energien tilbake for fullt! Det betyr at jeg kan fortsette livet mitt. Jeg har derfor mulighet til å følge opp studiene igjen. Det er så deilig. Nå kan jeg gå litt inn for det, og prøve å få gode karakterer. :-D Jeg liker å gjøre ting ordentlig når jeg gjør dem!

Men det aller beste er at jeg har begynt å trene igjen! Det er en opplevelse i seg selv, kan du si. :-P Første timen jeg gikk på var en krønsj-moove time. (Aerobic-aktig time) Og jeg holdt på å slite meg ihjel!!! Tenkte at nå er det over og ut med meg, jeg får fader ikke puste og jeg klarer ikke løfte bena. Ikke ser jeg spesielt elegant ut heller: jeg har mage, så jeg ser liksom ikke så sexy ut når jeg skal gjøre mambo-aktige steg, og dessuten så jeg ut som en nybegynner som ikke greier å koordinere armer og ben! :-O Dessuten var magen i veien når jeg skulle ta kneløft, så jeg følte meg så klønete.

Men likevel, på tross av dette så koste jeg meg masse! Dagen etter var jeg på plass på trening igjen, da var det step som stod på programmet. Nå føler jeg at det samler seg vann i kroppen min, dermed blir jeg større enn jeg pleier å være, samtidig som magen gjør sitt for å flytte balansestedet i kroppen. Derfor ville liksom ikke kroppen lystre når jeg kommanderte den til å hoppe! Og når jeg landet etter store anstregelser for å få kroppen til å lette fra gulvet, så landet den med et BRAK. Hver gang! Og alt fettet og alt vannet jeg må ha opparbeidet meg i løpet av svangerskapet disset så jeg trodde jeg skulle få hjernerystelse. :-S

Men som sagt: Jeg koste meg VÆRRE!

Og jeg var utrolig overrasket over hvor raskt jeg fikk igjen formen! Allerede etter tre ganger på trening var alt så utrolig mye lettere. Omtrent tilbake til gamle formen! Deilig. Og det er så deilig å være igang igjen med trening at jeg har jo lyst til å trene hver dag!! :-D Det hadde jeg sikkert gjort også, hadde det ikke vært for at med unger og styr så blir det lett et ekstra stressmoment å alltid skulle rekke trening osv. Derfor blir det nok helst til at jeg trener 3-4 ganger i uka. :-)

torsdag 8. januar 2009

Ultra Lyd

Da var det tid for UL, og jeg skal innrømme at jeg har tatt hele begivenheten med knusende ro, siden jeg jo har vært med på dette to ganger før for min egen del og en gang for min søsters del. Jeg trodde virkelig ikke jeg skulle la meg affektere noe særlig i det hele tatt og at begivenheten mest var for far til barnet, som jo blir førstegangsfar og for å se om det evnt var noe galt med ungen.

Men da den lille babyen dukket opp på monitoren foran meg hadde jeg mest lyst til å gråte. Det var så utrolig deilig å se at det virkelig VAR en baby i magen min! Det hjalp nok på den stemningsfulle situasjonen at MyLove satt seg nær meg og holdt meg i hånda hele seansen. Han klemte til ved flere anledninger mens han satt ytterst på stolen for å se så mye som mulig. Jeg har vært gravid to ganger før, og hatt med far til barnet begge gangene, men den faren virket ikke halvparten så engasjert og beveget som MyLove! Så det var helt sikkert hans nydelige engasjement som gjorde opplevelsen ekstra god for meg!

Babyen så helt normal ut og lå stort sett rolig, men nå og da snudde den litt på seg, og det kjente jeg ganske godt selv også...ikke bare at jeg så det på skjermen liksom. :-P Hehe. Moro å få bekreftet også at de begevelsene jeg kjenner faktisk ER babyen...ikke magen som fordøyer maten. :-P Hehe.

SusperSøster var også med, som paparazzi og støtte. Vi er rimelig close søstera mi og jeg så jeg setter like stor pris på å ha med henne som å ha med Lavrans! :-) Det er virkelig godt å føle at babyen er ønsket av flere enn MyLove og meg! :-P

Jeg skal legge ut bilder etter UL senere. Men slik situasjonen er nå har jeg ingen egen datamaskin, siden den klappet sammen like før jul. Dermed får jeg ikke scannet inn bildene. Men i dag fikk jeg lyd om at den er ferdig til reparasjon og dermed kommer hjem om bare noen dager! :-D :-D Da skal jeg nok få lagt ut bildene...

Neste nå er å bestille 3D-UL. :-P Jeg håper virkelig jeg får lov til å ha med barna på det, det tror jeg de ville sette prid på å være med på. :-) De var rimelig begeistret da jeg kom hjem med UL bildene fra i dag, og de er ikke sååå lett å få noe ut av for 5 og 7-åringer! :-P

tirsdag 6. januar 2009

Beste jula noensinne!


Da har jeg ikke fått oppdatert her siden lillejuleaften, og siden typen min min har falt i koma på sofaen, benytter jeg sjansen nå. :-P

Vel, for å begynne på begynnelsen... Vi feiret juleaften hos pappa. Det er første gang jeg har feiret jul med han siden han og mamma ble skilt. Det er vel 8 år siden nå... :-S Jeg må innrømme at jeg var veldig spent på hvordan dagen ville bli da han har valgt å gifte seg med en nydelig ung filipinsk dame (som jeg bare DIGGER). Fikk beskjed om at vi skulle få ribbe med tilbehør på juleaften og var helt ærlig noe spent på hvordan det ville bli. Jeg er jo vant til å dama lager litt mer eksotisk mat enn som så når vi er der vanligvis. :-D Men det var perfekt. kom inn i leiligheten dems og der hadde dama pynta juletre og greier (første gang!) og stemningen var allerede god og julete. Så kom maten på bordet...og helt klin ærlig: jeg har ikke fått så god ribbe servert av min egen mor! Den var PERFEKT! Selv rosenkålen smakte nydelig (jeg er ikke så begeistret for den vanligvis). Gaveåpningen gikk radig og med masse humør. Det er ingen tvil om at det er ekstra stas med jul når det er barn tilstede. Praten gikk lett og det var masse humor. Jeg koste meg virkelig gløgg!

Dagen etter gikk vi en tur i kulda sammen med alle tre barna (mine to og min nydelige lillebror på 2 år), før vi reiste hjem for å spise 1.dags middag hos ho mor. Pinnekjøtt. Julas høydepunkt... :-P Hehe.

2. dag var vi hjemme og koste oss. Fikk besøk av min elskede venninne Maria med hennes danske kjæreste litt utover kvelden. <3

3. dag er pappas bursdag, så da var vi tilbake i Fetsund for å feire han, møte familie vi ikke så ofte møter på og spise eksotisk filipiner-mat. :-P Hehe. NAM. På kvelden ble barna avlevert til sin far for videre julefeiring der.

Ikke et øyeblikk for tidlig, siden vi lå syke hele natt til 4. juledag. Min kjære hadde det værst og det så mørkt ut for stavangerturen vi hadde planlagt, mtp at vi skulle reise med tog hele veien. Diarè og oppkast på en 8 timer lang togtur er ikke noe høyt ønske. Det gikk likevel bra, selv om stakkar MyLove sov store deler av turen (noe som gjorde at jeg trodde jeg skulle kjede meg ihjel) og vi kom fram til Stavanger før å møte MyLoves far og forlovede. Jeg hadde aldri møtt dem før og var kjempespent. De viste seg å være de nydeligste menneskene på jord! Jeg følte meg skikkelig heldig som fikk være med å møte denne mannen og hans forlovede, da det må sies at MyLove bare har hatt kontakt med han i noen få år og kun har hatt mulighet til å besøkte han èn gang tidligere. Avskjeden var tung for Lavrans, men heldigvis er det ingen umulighet å reise dit senere også.

Vi var hjemme kun en natt før vi tok med oss SuperSøster til Fagernes for nyttårsfeiring. Hun hadde vært der hos sin ferske kjæreste omtrent hele julen og var bare hjemme for å levere sin datter til sin far for nyttår. Vel framme i Fagernes stod kalkun på menyen og et møte med et vennepar av MyLove, Sondre (SuperSøsters kjæreste og Lavrans sin bestekamerat) og Phillip, en kamerat av Sondre. Vi hadde en herlig nyttårsaften alle sammen, selv om ikke alle husker alle detaljene...som det faktum at vi hadde vært UTE for å se på rakettene... (neida Elin, jeg skal ikke nevne navn)

1. nyttårsdag var stort sett en "hvile-ut-rusen-dag". Vi var bare en nervepirrende tur i Etnedalen for å hente skiutstyr og snowboard for en tur i bakken dagen etter. Nervepirrende på den måten at vi var supernervøse på om vi ville komme oss opp dit med bilen til SuperSøster. Den er ikke kjent for å være så fantastisk på vinterføre i bratte oppoverbakker... :-P Men det gikk bra med litt hjelp av sterke armer...

2 januar var vi i bakken på Beitostølen. Min elskede SuperSøster hadde aldri prøvd brett før og dette var jo som kjent min andre tur i bakken på brett! Phillip hadde også bare så vidt prøvd dette før. :-P Vi brukte en time ned.... Men SuperSøster var dritflink og hadde nesten lært seg å mestre brettet på den turen ned. Phillip greide seg bedre enn selv han selv trodde, og jeg følte mer og mer at jeg fikk taket på det også. Den neste turen gikk litt fortere og den siste gikk for fort. :-( Da hadde vi uansett brukt tre timer til sammen (med spisepause) og var klare for tilbaketur. Vel tilbake i Bråtens residens var alle rimelig utslått. Og etter en runde med taco, MASSE taco, gikk vi inn i en slags koma før vi vaklet i seng alle som èn. :-P

3. januar ble vi sittende på kvelden å synge! Knut Bråten dog fram gitaren og et par sanghefter og der satt vi og jodla mens vi bøttet nedpå med vin. Vel, alle unntatt meg så klart. Det ble rimelig herlig steming utover skal jeg fortelle. :-D Det ble også klart at Ingunn Bråten er en av de kuleste mødrene jeg har møtt. :-P Hehe.

4. januar var det bare den lange turen hjem igjen. Det var også dagen vi halvveis bestemte at vi alle skulle flytte til Tr.heim for å studere. :-P Flere grunner til dette:
1. Tr.heim er en fantastisk studentby for studenter med barn. Både jeg og SuperSøster har barn.
2. Jeg har alltid hatt lyst til å flytte til tr.heim, men har nølt fordi jeg har hele nettverket mitt (i form av familie) her nede i Østfold. Men hvis søsteren min flytter samtidig, får jeg jo med deler av netteverket...dessuten har jeg ei av mine beste venninner boende der. <3 Yvonne.
3. SuperSøster har kjæresten sin der. Hun er også overveldet av studietilbudet.
4. SuperSøster har mest lyst til å komme seg vekk fra en eks som sender drapstrussler og div. Ingen veldig kos fyr å være uvenner med.
5. MyLoves bestekamerat bor der...den samme som er SuperSøster kjæreste som tidligere nevnt.
6. Vi ble jo kjent med Phillip, som må være verdens artigste type. Han bor der...
7. De har SNØ i tr.heim! Vi har oppdaget at vi liker snø, så lenge den blir liggende mer enn tre dager om gangen og det finnes bakker som har mer enn 10 grader helling.

Da vi var på beitostølen fikk jeg se prisen på ski- og snowboard utstyr. Jeg gikk omtrent inn i en tilstand av sjokk... Derfor har vi i dag benyttet et lagersalg her i østfold og kjøpt til gutta et par alpinski (uten bindinger og støvler), et snowboard, snowboardbindinger og to par snowboardboots for 700 kr til sammen. Vi kjøpte også alpinski og støvler til celinefrøken (på halvannet år) for 200 kr. Bindinger får vi ta senere. :-P Merker at jeg har veldig lyst til å flytte til tr.heim, og etter å ha navnt det så vidt for unga ser det ut som om de er av samme mening. De er bare sure for at vi i såfall må vente til sommeren. De skulle gjerne flyttet i morgen... :-P hehe.