tirsdag 31. mars 2009

Overraskelse!! <3


Jeg får stadig beskjed om at jeg har funnet et unikum av en mann som kjæreste. Fikk bl.a en alvorsprat av de helt store av eksen min, faren til gutta mine, om at "rotet jeg bort MyLove, kom han (eksen) til å bli dritskuffa over meg", for han likte MyLove så godt og synes han var en så flott kar. Og han kunne se hvordan gutta var glad i han og følte seg trygge på den nye mannen som poserte som stefar. :-)

Og jeg er tilbøyelig til å tro at han, og alle andre som sier det samme, har rett. Jeg har funnet meg en mann som behandler meg som en dronning. Han er sterk personlighetsmessig, intelligent og utrolig omsorgsfull. -Og sinnsykt kjekk. <3 Han vet ikke hva godt han kan gjøre for meg. Og for gutta mine. Han er oppriktig glad i dem og engasjerer seg i dem som om han var far dems, samtidig som han holder en utrolig god balansegang ved å vise deres biologiske far den respekten han trenger og fortjener. Deres virkelig far er nemlig en mann jeg har et meget godt forhold til, og som gjør det han kan for gutta sine selv om han ikke bor med dem på daglig basis.

Jeg er kanskje MyLoves største fan. Han ER virkelig et funn av de sjeldne og jeg føler meg ekstremt heldig som får være kjæresten hans. Det er vanskelig å forklare hvor mye jeg setter pris på denne mannen. Spesielt er han den kjæresten alle gravide kvinner drømmer om å ha. Han gjør alt han kan for at jeg skal ha det så behagelig som mulig og han stresser værre for å hindre meg i å slite meg ut (noe jeg er kjent for å gjøre, da jeg elsker å være aktiv, effektiv og produktiv) samtidig som han prøver å respektere meg for den sprelledokka jeg er som trenger å ha mange baller i luften for å føle at jeg lever. :-P Også er det dette at han engasjerer seg oppriktig i svangerskapet, elsker å ta å føle på magen for å få med seg hvert spark, hvert hikk og at han stadig ser helt fjollete ut ved tanken på å bli pappa, hver gang vi passerer en babybutikk og hver gang han holder et lite klesplagg i hendene.

Og i dag beviste han enda en gang hvordan han setter pris på meg og magen ved å bak min rygg arrangere babyshower! Jeg visste ingenting! Jeg begynte å skjønne at noe var i gjæret da han begynte å gi hint om at den og den helga var opptatt og begynte å hamstre inn noe vanvittig med matvarer, godis og brus. :-P Men jeg vet av erfaring at det er håpløst å spørre, fiske eller prøve å finne ut noe på egenhånd. Mistankene ble sterkere da jeg fikk en snål melding på mobilen min fra ei venninne om at "hun ikke kunne komme på lørdag, desverre. Hun hadde prøvd å bytte bort vakten sin på jobb, men...". Jeg klødde meg i hodet og tenkte hardt: "fader, nå har jeg avtalt noe med henne som jeg ikke engang husker!! Er det MULIG å være såååå fjern at jeg ikke husker å ha avtalt med henne i det hele tatt??" og svarte at "neida, det gikk greit det...". Nevnte dette for MyLove med en forvirret latter litt senere, og han ble jo helt snål og skuffa over at nå visste jeg jo... Må jo si jeg fikk bange anelser da. Men hva skulle egentlig foregå?

Joda, allerede i går begynte folk å komme langveisfra. Brått skulle vi ha overnattingsgjester! :-O Jeg ble helt stressa, og MyLove løp huset rundt etter meg for å roe meg ned og få meg til å slutte å rydde, gjøre rent, skifte sengetøy.... Og i dag kom det flere! :-O MANGE! Folk toget inn! Og jeg begynte å skjønne at dette hadde noe med babyen å gjøre! -Særlig fordi mor mi kom med to poser med bleier og en innpakket gave...

Det viste seg at han hadde planlagt full babyshower! Og han hadde laget mat til alle folka... Og etter maten kom alle gavene. MASSE gaver! Og den kuleste var en kake laget av bleier med små sokker som pynt! :-D :-D Jeg måtte stå midt i rommet med alle menneskene rundt meg å åpne gave på gave. Uten å helt vite hvordan jeg skulle reagere...ble nesten flau! Det var jo ikke bursdagen min eller noe! :-P Vi fikk så mye fint også! Masse artige små klær med artige påskrifter, bleiebøtte, flasker og smokker, smekker, bamser, tepper... Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si for å vise hvor stor takknemlighet jeg hadde for dette! :-D

Tydeligvis var det mange som hadde hjulpet til med å gjøre istand til babyshoweren også. Og det var gjort store anstrengelser for å holde det hemmelig. :-) Veldig moro!

Nå er jeg kjempesliten. Men lykkelig.

Føler meg mer heldig nå enn noengang før! :-D

søndag 29. mars 2009

Man burde oppdatere oftere...


Nå har jeg vært utrolig dårlig til å oppdatere bloggen! For de siste dagene har det liksom skjedd så mye! Ikke så mye alvorlig, men ting jeg har satt pris på og som har gjort dagene fulle av liv. :-)

Søndag forrige uke fikk jeg en fortvilet melding fra bestevenninnen min. Dattern hennes hadde ikke sovet på fire dager og også holdt resten av huset oppe, og alle var helt utslitt. Jeg foreslo at datteren kanskje bare trengte litt miljøforandring og at de voksne og babyen trengte litt pustepause, så hun kunne vel være et par netter her hos oss?

Så de første dagene denne uka har vi "hatt" tre barn på samme alder istedet for to, men jeg skal være helt ærlig å si at det er omtrent ikke noen forskjell på to eller tre i det hele tatt. Barna har underholdt hverandre, vært masse ute å lekt og stort sett brukt energien på hverandre. :-) Leggingen av frøken Ikke-Sove gikk fint...hun er verdens søteste jente når hun er på besøk. ;-) Hun spør bare om jeg ikke kan sitte inne hos henne i 10 minutter før hun sovner. :-)

Da jeg skulle levere henne hjemme hos sin mor igjen, begynte hun så vidt å lage bråk. Hun ville være hos oss lenger...og hun var ikke redd for å ta ibruk skitne triks (les: dårlig samvittighet og lokkemidler) for å få viljen sin. Jeg så at venninnen min ble helt oppgitt av tanken på at "nå starter det igjen!". Men det gikk heldigvis bra. Frøkna roet seg ned til slutt og jeg spurte om jeg fikk lov til å sitte hos henne 10 minutter den dagen også, istedet for at hun sov hos oss. -Som et kompromiss. Det var greit, mente frøkna. -og mammaen.

Dagen etter fikk jeg melding om at frøkna hadde sovet hele natten. Så på kvelden prøvde mor seg på å sitte 10 minutter hos datteren, selv. Og det viste seg at datteren sov hele natten den natten også! Venninnen min var kjempelettet. At det skulle vise seg å være sååå enkelt! -Bare sitte stille uten å prate eller noe i 10 minutter! Og de som hadde prøvd ALT annet! Antakelig var datteren bare småsjalu på lillebroren som er baby, og trengte litt tid med uforstyrret oppmerksomhet! Hihi.

Deilig når ting løser seg sånn på denne måten! Som "belønning" for å ha sovet hele natten tre netter på rad, får frøkna overnatte hos oss i natt også. :-)

I går hadde venninnen min planlagt en tur inn i byen for å handle litt hobby-ting. Hun driver med scrap-booking og er KJEMPEFLINK til nettopp dette. Hun har ikke lappen selv, og ventet på at kællen skulle våkne og kjøre henne...men jeg så mitt snitt til å komme meg litt ut av huset og spurte om ikke jeg kunne kjøre istedet. :-) Det var uansett et par småting jeg trengte å handle inn i byen jeg også.

Etter alle nødvendige innkjøp satte vi oss på kafe og drakk kaffe og pratet. Frøkna hennes spanderte jeg en is på, mens venninna mi og jeg spiste verdens beste (og antakelig minst sunne) smoothie. Hehe, jeg trøkka den egentlig litt nedover halsen hennes...hun hadde nemlig aldri smakt det før...så jeg bare bestilte en til henne... :-P Hihi.

Plutselig var klokka masse og på tide å dra hjem! Og jeg kom hjem fylt med godt humør og litt tommere for penger. Kjempedeilig!

Ellers har jeg fått en del reaksjoner på at mennesker rundt meg synes jeg stresser for mye. De er visst bekymret for meg! :-( Jeg VET at jeg iblant har lett for å ta på meg litt vel mye aktiviteter, men synes liksom jeg har vært flink de siste månedene til å prioritere og ta ting med ro. Likevel, da SuperSøster ringte og spurte hva jeg holdt på med, for så å kommandere meg til å legge fra meg kluten øyeblikkelig da jeg svarte at jeg var igang med å vaske badet, for så å fortsette med å fortelle meg at hun virkelig var bekymret for meg...vel, da blir man jo tvunget til å tenke!

Også mamma har uttrykt at hun ikke liker at jeg hopper rundt på trening og synes at jeg skal slutte å trene aerobic nå som jeg blir så stor, og at jeg muligens løfter litt tungt på styrketreningen...

Og MyLove gjør alt han kan for å hindre meg i å løpe huset rundt for å gjøre husarbeid eller overanstrenge meg på noe vis.

Og jeg HAR sett meg selv i speilet i det siste...og jeg ER litt mer enn normalt blek og blå ringer rundt øynene er ikke helt dekorativt...mulig jeg trenger litt sol...men det er også mulig at jeg kanskje er litt mer sliten enn jeg selv tror jeg er?

Huff, jeg synes det er vanskelig å vurdere.

Jeg har i det minste bestemt meg for å høre på min mor og slutte å trene så hardt. Trene hovedsakelig styrketrening fra nå...og legge på enda mindre vekter enn før. Jeg har også, etter sterke oppfordringer fra MyLove latt være å dra på trening med brukket ribben etter at jeg holdt på å besvime forrige gang... Så jeg har faktisk ikke trent på to uker! :-O

Det er vel NOE?

Vet jeg forventes å la være å studere neste år også...og heller være hjemme med babyen. Men her gir jeg meg ikke så lett. Studiene er viktige for meg. Jeg vil videre i livet mitt! NÅ. Babyen var ikke en del av planene, så nå prøver jeg å planlegge litt rundt babyen...er det egentlig så galt?

søndag 22. mars 2009

Ting ordner seg og sola skinner for oss! :-D

Denne helgen har vi igjen fått bil til disposisjon! :-D :-D Den snille moren til MyLove har lånt oss bilen sin! Veldig veldig deilig å ha bil!! Vi har også kikket på et par biler på Finn.no for å se om det er noe som er aktuelt å kjøpe, og har funnet et par alternativer...som bare er litt for dyre. :-S Og med "litt for dyre" mener vi biler som er over 10 000 kroner... Hehe. Men vi skal se hva vi greier å skrape sammen, og nå har vi i det minste litt tid på oss, siden jeg har verdens beste svigermor! :-)

Henne skulle jeg egentlig få hilse på i helgen, da vi skulle hente denne bilen, men fredag kveld begynte jeg å føle meg...vel, ikke helt meg selv. "God og brisen" er en grei beskrivelse, skulle jeg tro. Når sånt skjer uten at jeg har drukket en dråpe, er det fordi jeg holder på å bli syk. Det er morsomt de første timene...selv om MyLove så på meg med bekymret blikk der jeg gikk og svaiet og sang og smilte tullete. Det var om natten det ble et hælvete! :-S Jeg skalv og hadde smerter i hele kroppen. Babyen var helt turbo og merket nok at noe ikke stemte. Det ene øyeblikket frøs jeg, det andre svettet jeg. Hodet verket og det å finne en god liggestlling var helt håpløst. Det å snu på seg var værre. Å komme seg ut av senga var et mareritt, og å holde seg på bena på vei til do virket urettferdig vanskelig og smertefullt. Å sove var ikke noe å håpe på. Ihvertfall ikke noe særlig søvn av kvalitet. Lørdag morgen våknet stakkar MyLove av at jeg lå å klynket og stønnet. Han hoppet omtrent ut av sengen, hentet vann og smertestillende og fikk det i meg fort. Det hjalp nok til at jeg fikk sove i tre timer på morgenen.

Men jeg fikk ikke være med å hente bilen i Larvik.

Jeg var super super skuffa! Jeg hadde faktisk gledet meg litt til den turen. Litt fordi det var en roadtrip med bare meg og kjæresten min, men mest fordi det er leeeenge siden jeg har sett min kjære svigermor, og jeg begynner å savne henne! :-( Jeg hadde virkelig planlagt å gjøre det beste ut av den dagen før vi skulle på bursdagsfest hos brodern på kvelden.

Men nei, MinKjære var ikke med på at jeg skulle være med på en slik tur når jeg var syk, og satte meg heller igjen hos mamma! Jeg var kjempeskuffa. Men jeg vet han mente det godt og gjorde det fordi han er glad i meg og vil at jeg og magen skal ha det best mulig.

Det var jo igrunn kos å være hos mamma også. Er egentlig ikke for ofte jeg besøker henne heller... Der fikk jeg slappet av litt, samtidig som jeg slapp å være helt alene hjemme i eget hus en barnefri lørdag. :-) Jeg fikk gå en tur med Kimba, så jeg fikk litt frisk luft. Jeg er helt grønn i forhold til dyr, så meg på tur med hund innbiller jeg meg ser veldig snodig ut. Er vel heller hunden som går tur med meg! Og denne Kimba, som egentlig en hunden til kjæresten til mamma, men som jo også er blitt en del av familien vår, er veldig glad i vann. Hun oppsøkte dermed absolutt alle sølepytter hun kunne finne, og jeg som tenkte jeg skulle være lur, tok henne med på tur ned til vannet! Der greide hun å komme seg uti før jeg rakk å stanse henne (joda, jeg hadde bånd på henne, men ikke spør meg om det hjalp noe) så jeg bestemte meg for å prøve å dra henne med hjem igjen.

God plan

Ihvertfall helt til vi kom inn døra! Mamma hadde nettopp støvsuget og gulvet så flott ut, helt til Kimba stampet inn på fire sølete føtter med vann dryppende fra buken. :-S Jeg var så flau og så skamfull for at jeg ikke hadde vært flinkere til å passe på. Vi bestemte oss for å skylle henne i badekaret...hunden var jo glad i vann, var hun ikke? Men så fort vi kom inn på badet fikk hunden istedet vannskrekk. Opp i badet skulle hun IKKE! Endte med at mamma måtte vaske bikkja med klut. :-S Sølespor fra vovven gikk nå gjennom hele huset. Heldigvis kom hundens rette eier gjennom døra i tide og fikk roet situasjonen litt og fikset gulvene. Alle tok det heldigvis med godt humør.

Etter å ha ligget på sofaen med hodepine i flere timer, fikk jeg til slutt i oppdrag å fikse pizza. Vel, de andre hadde allerede laget deigen og en del av fyllet...min jobb var bare å kjevle ut deigen og legge på fyll igrunn. Det var tungt nok i seg selv, for ei jente som ikke helt var til stede. Men det var godt å bli satt i sving likevel. :-) Pizzaen ble kjempegod, og MyLove kom tilbake akkurat idet vi skulle spise, så han fikk være med på middagen før han kjørte mamma og hennes selskap på byen. :-P Da var jeg igjen rimelig utenfor, etter litt for mye aktivitet og selskap, og ble bare kjørt hjem for å finne senga. Festen til broder'n var det bare å glemme måtte jeg til slutt innrømme for meg selv. :-( :-(

Den natta var litt bedre enn den forrige. Fremdeles mye smerter og hodepine og vonde stillinger, men ikke like ille som forrige natt. Jeg hadde tilogmed energi nok til å skifte på senga før jeg la meg...for å få vekk sykelukten fra laknene. :-S Og utover morgenen ble jeg faktisk så bra at jeg sov GODT! Deilig.

Og så deilig det er å våkne opplagt ved siden av MyLove! Det er det beste i hele verden! :-D Han er dessuten utrolig herlig om morgenen...ligger å kjenner på magen og babyen som sparker og smiler og gleder seg til babyen skal komme. Det er den beste tiden på døgnet! :-D

Så er det også slikt at når jeg har vært syk et par dager, så har jeg alltid vanvittig med energi dagen jeg føler meg frisk! Så jeg var klar for gåtur, løpetur, treningstur...men MyLove bare lo og sa at det var muligens ikke det glupeste med fremdeles bristet ribben og rett etter å ha vært så dårlig som jeg hadde vært. Så vi endte opp med en roadtrip til sverige for å svi av litt penger på mat. :-) Kjempekoselig! :-D :-D

Ellers fortsetter vi jakten på leilighet i Tr.heim. Vi har fått tips om en leilighet vi er utrolig gira på nå...så jeg tenker jeg kommer til å kjempe hardt for den! :-D Så regner vi med at alt skal ordne seg og at Gutta mine skal bli skrevet inn på skole i god tid før sommerferien. :-)

Men nå er det klart for å finne senga, skulle jeg tro. Lang dag i morgen på skolen. Også får vi besøk også, av venninnen til eldstemann. Hun skal overnatte her. Det kommer til å bli kjempekoselig! :-D Alltid stas å ha henne på besøk, da hun er utrolig skarp og veldig sjarmerende. :-D

fredag 20. mars 2009

Å stjele sykehusskjorter!

Tirsdag, på vei til skolen greide vi å skli ut av veien med bilen og få et litt vel intimt møte med et tre. Det var da jeg lærte at bråstopp i 40-50 km/t ikke er spesielt behagelig. :-S Jeg kjente at bilen skled, skjønte at MyLove ikke hadde kontroll og da jeg så treet komme nærmere og nærmere klynket jeg "nei....nei" og forberedte meg på sammenstøt. Tenkte bare på magen...det bare måtte ikke skje noe med magen! Så jeg krøllet meg sammen...dro opp bena, krysset armene foran magen og dro ned hodet...og spente hver eneste muskel i kroppen. Jeg så at beltet strammet seg rundt magen i sammenstøtet og ble overrasket over hvor raskt det var over. Pusten ble slått ut av meg med en gang, så jeg satt lenge og bare prøvde å få igjen pusten...kjente at jeg var redd det skulle skjedd noe med barnet også...noe som sikkert ikke gjorde det noe bedre! MyLove ble kjemperedd og ringte ambulansen.

Da jeg fikk igjen pusten prøvde jeg å kjenne etter om noe var galt i kroppen. Om noe var vondt i magen, om babyen beveget seg, sånne ting. Babyen var helt stille og jeg kjente den lå langt oppe ved ribbena, som verket. Sikkert blir slengt opp dit i sammenstøtet.

Da jeg skjønte at det egentlig gikk greit med meg la jeg brått merke til andre ting. BILEN! Den var ødelagt. Skjønte at det ikke ble noe mer bil på oss, og ble superfortvilet. Der vi bor er vi totalt avhengig av bil! Vi kommer ikke i butikken en gang uten bil! Langt mindre på skolen! Å få minstegutt i barnehagen er håpløst. Heldigvis bor vi nær skolen til eldstemann, så han kommer seg dit ved å gå. Økonomien vår tillater heller ikke å kjøpe en annen bil sånn over natten. Studenter som vi er begge to... Så da begynte jeg å gråte. Ble virkelig helt fortvilet!

Stakkar MyLove hadde lagt lap-top'en sin i bagasjerommet...der hadde skjermen sprukket. :-( Den er helt ny, så det er skikkelig fortvilende det også! :-( Vi skal se om vi greier å få igjen noe på innboforsikringen, da den dekker løsøre i bil også. (Tror jeg har utvidet innboforsikring, c...) Utrolig surt, altså.

Så kom sykebilen...og skled nesten ut av veien selv! Politibilen kom hakk i hel, og hadde kraftig skrens i svingen den også... Det var da jeg egentlig skjønte hvor glatt det var akkurat der! :-O

Jeg ble bare påsatt nakkekrage, lagt på en båre og puttet inn i syebilen. Skikkelig action. Var litt usikker selv på om det var verdt alt styret, men tenkte at det er sikkert fint mtp at da ble babyen skikkelig sjekket!

Jeg lå inni sykebilen, dørene var ikke lukket enda og det ene ambulansepersonalet stod fremdeles utenfor bilen da jeg bil med henger kom rundt svingen og begynte å skrense....mot sykebilen! Ambulansemannen bare skvatt unna og inn i skauen, mens jeg og han som satt i bilen holdt pusten og ventet på sammenstøtet, mens bilen plutselig fikk feste igjen og kjørte forbi med ikke for mye klaring. Da fikk ambulansen fart på seg. Det var tydeligvis bare å komme seg vekk derfra!

Og inn på sykehuset bar det... De koblet meg til en del slanger og spurte masse sp.mål for å sjekke om jeg hadde det greit. De advarte meg om at det kom til å være litt av et velkomstteam som ville møte meg på sykehuset, og jeg tenkte at "huff, også når det egentlig går så greit med meg! Men, flott at de vil sjekke barnet!"

Jeg var dog ikke helt forberedt på alle som ventet! Det krydde av leger, sykepleiere, jordmødre, radiologer...alt mulig...og alle snakket til meg samtidig, og klemte og løftet og sjekket og strakk på meg i alle retninger. Har aldri følt meg så tatt vare på noen gang! :-O De festet en masse slanger og styr på meg, før de SÅ fant ut at de ville ha av meg t-skjorta...med saks..."akkurat, tenkte jeg...har jo ikke akkurat med meg skift heller, da!" De trillet meg fram og tilbake på forskjellige rom, og på ett eller annet tidspunkt dukket MyLove opp ved siden av sengen også! :-)

T-skjorta var av, men det holdt ikke. BH'en måtte også av. Og ingen tenkte på å ta den PÅ igjen! Jeg greide det ikke selv med alle slangene og nakkekragen og alt som var festet til meg. Først når absolutt alle legene og jordmødrene og sykepleierne hadde fått tatt en liten titt på puppene mine, var det noen som foreslo å ta den på igjen. :-P "Jaja, tenkte jeg.... Her ligger jeg med nakkekrage, slanger og ledninger av ubestemt antall og pupper i været med magen som mest dominerende kroppsdel. Kan vel trøste meg med det ikke ville falle onn noen å se meg som et sexobjekt..." :-P

Så var det inn på oppvåkning for observasjon. Der bestemte babyen å hamre løs på blæra mi. Jeg MÅTTE til slutt spørre om jeg kunne få gå på do! Neida, det kunne jeg ikke, men bare et øyeblikk så skulle hun hente et bekken til meg!

!!!

Jo takk, hyggelig.

Bare det å få stablet min omfangsrike kropp oppå bekkenet, oppi senga var trening i seg selv. Og ikke var det spesielt privat heller...bare en gardin fra meg til omverdenen...MyLove stod på utsiden og flirte. "Oj, så flink du var, det var mye!", kommer det fra sykepleieren da jeg var ferdig.

Jeg trodde jeg skulle dø.

MyLove flirte enda bredere.

Jeg ville hjem.

Men da jeg nevnte det kom det tre mennesker i hvite frakker for å overtale meg til å bli. På tross av at alle undersøkelsene hadde vist at alt var fint, KUNNE det jo hende det kunne dukke opp noe! Og hvor mye kom jeg ikke til å angre på at jeg dro hjem om noe plutselig gikk galt? Tenk om det skjedde noe med babyen? Nå måtte jeg tenke meg om, altså.

Så jeg ble grunnet dårlig samvittighet og frykt for omsorgssvikt for mitt ufødte barn.

Jeg ble.

Og jeg ventet.

Og ventet.

Alene.

Brukte tiden på å gjøre noe skolearbeid, da jeg hadde med meg noe pensum; et drama vi hadde fått i oppgave å lese. Jeg lå i senga, jeg hadde nå fått på meg sykehusskjorte til erstatning for den de klippet av meg, jeg leste, jeg ventet, jeg spurtet på do hvert 5 minutt (akkurat som hjemme), jeg kjente på at babyen sparket, jeg fikk litt mat (som smakte...vel...jeg har alltid lurt på hvem kokkene er på sykehus!? Det må da være de som ikke fikk jobb på resturant...?), jeg ventet litt til, og etter flere timer kom de inn for å ta en prøve til...koblet meg til en maskin som skulle måle hjerterytmen til barnet og utstyrte meg med en knapp å trykke på hver gang babyen sparket. Så gikk de igjen og kom tilbake for å koble meg av igjen etter en halvtime-tre kvarter.

Alt var fint. Akkurat som om jeg ikke kjente det på de ivrige og dagligdagse sparkene til vår sønn uten å trenge en maskin til å fortelle meg det!

Det var da jeg bestemte meg for at det var virkelig bortkastet tid, seng og resurser at jeg å der. Jeg gav besekjed om at jeg kom til å dra hjem. De så på meg med alvorlige blikk og spurte om jeg skjønte at det var på eget ansvar? Jeg fikk en lapp under nesa for å skrive under på akkurat det, men jeg var sikker. Alt var fint. Jeg ville hjem.

Jeg har ikke angret. Det var utrolig deilig å komme hjem igjen! Mamma hentet meg. Hun kjøpte mat til meg og passet på å stikke innom butikken for å kjøpe inn litt dagligvarer så vi hadde en liten stund (hun visste jo at uten bil, ville vi få store problemer om vi skulle i butikken!). Snille mamma.

Fordi t-skjorten min var ødelagt, beholdt jeg den supersexy sykhusskjorten på da jeg dro. Hadde ikke akkurat lyst til å dra hjem i BH og ytterjakke! :-S Så det er sykehuset sin feil at jeg er en tyv! .-O :-P

Viste seg dagen etter at jeg nok har fått en liten brist i et ribben bak på ryggen. Det var smertefullt, men absolutt ikke farlig på noen måte. :-)

Så begynte vi anstrengelsene for å skaffe en bil. Økonomien tilsa et vrak. Men mor til MyLove steppet inn som en engel, og lot oss få låne hennes! Vi skal hente den i morgen. Jeg blir så varm i hjertet av snille foreldre altså! :-) Da får vi litt mer tid på oss til å skrape sammen bittelitt mer penger slik at vi kan kjøpe oss en bil som litt mer enn så vidt henger sammen. :-)

Så denne uken har vi ikke kommet oss på skolen, og ikke har vi fått yngstemann i barnehagen, så vi har prøvd å gjøre det beste ut av det og nyte dagene med fint vær og bruke tiden sammen. Blitt mye kortspill! :-P Hehe.

I går var jeg på trening, da jeg har en time jeg er instruktør for...var litt usikker på om det var lurt, med brist i ribbenet, men jge bestemte meg for å prøve. Det gikk bedre enn jeg trodde, helt til timen var over...da var det ett eller annet som skjedde og brått svimlet jeg noe helt vanvittig! Sittende på en stol slet jeg med å holde meg oppe, og det endte faktisk med at jeg måtte legge meg på gulvet ute i lobbyen!

Jeg var så flau at jeg hadde mest lyst til å grave meg ned. Har ei fantastisk venninne som jobbet den dagen, og hun tok seg av meg. Gav meg Gatorade og passet på meg og fulgte meg ned i garderoben og passet på at det gikk greit med meg. Utrolig snill mot meg! Da det endelig gikk bra igjen, var jeg superflau, takket alt jeg kunne og bare gledet meg til å komme meg hjem igjen! :-P

Blir ikke noe mer trening på meg i helgen! *basta*

tirsdag 10. mars 2009

Magen uke 27


I helga fikk jeg sett min fantastisk herlige venninne Malin igjen for første gang på evigheter. Det var så deilig å se henne at jeg kunne grått! :-O Er skikkelig trist for at avstanden mellom oss blir så stor som den blir når vi flytter. :-(

Ellers har det vært en helg med masse tanker rundt Brage og 3D-bildene. Jeg må ha studert hvert eneste bilde...og jeg er like fasinert over detaljene. :-P :-D

Denne uka har jeg en sliten-uke blandet med at jeg ikke er helt pigg. Det er utrolig kjipt på den måten at jeg da ikke orker å trene. Og jeg merker jeg er mer og mer gira på akkurat det. Jeg har forferdelig panikk for vekta mi. Den går jo opp og opp, da...og jeg spiser så sunt jeg kan. :-S Det skal sies at jeg de siste dagene har spist KONSTANT, men det er ikke sånn hver dag.

Argh...utrolig frustrerende og utrolig demotiverende! :-( Jeg har gått opp 10 kilo allerede. Og jeg har fremdeles tre mnd to go. Estimert vektoppgang er dermed 15-17 kilo...muligens 20 kilo...om jeg går opp ca 2-3 kilo i mnd...

Hjelp!

Jaja...men ellers er det ille kos med magen. Jordmora på 3D-ultralyden mente at det nok kom til å bli en baby rundt 4 kilo, så det kan jo forklare litt av størrelsen. Nå for tiden er det nemlig slik at folk, gjerne totalt fremmede, kommer og sier med et smil: "ja, NÅ er det vel ikke lenge igjen!" hvorpå jeg svarer "Vel, det er jo tre mnd, da...". Nå har personen faktisk begynt å mistenke at hun kan ha fornærmet meg på noen måte ved å antyde at jeg er stor, muligens fet og sier for å glatte over "Det er kanskje tvillinger...?". Jeg vet ikke om noen av de egentlig forventer at jeg skal svare ja...

Har titta på noen T-skjorter på evilgeniouswoman.com igjen og tror nesten jeg må gå til anskaffelse av et par slike... De er bare så treffende! :-P Ta gjerne en titt for å se! :-D

Det må også nevnes at Brage er en MEGET aktiv liten guttunge. Det er ikke stille et sekund inni der! :-O :-P Veldig kos å sitte å kjenne på, unntatt de gangene han ligger med hodet oppi ribbenet mitt eller de gangene han sparker NED i bekkenet...da kjennes det som jeg fåt støt! Vemmelig. :-P

Også har jeg en fantastisk kjæreste som gleder seg over hver spark han kjenner. Bl.a driver babyen og banker opp far sin om natten hvis jeg ligger hakket for nær... Heldigvis synes far det er veldig stas å kjenne at det er liv inni magen, for å ligge helt inntil MyLove er det beste som finnes! :-D

Helt til slutt bare MÅTTE jeg ha med denne! Den er så treffende! :-P

fredag 6. mars 2009

Babyen i bilder!

Drooooo meg tidlig opp i dag for å gjøre klar unger for skolen. Litt tidligere enn vanlig siden vi hadde time på 3D-UltraLyd klokka 9. Må innrømme jeg gledet meg veeeeldig. :-O

Kjørte avgårde etter å ha studert kartet grundig. Jeg er ikke spesielt kjent i Moss, så jeg ante ikke hvor "Det Gule Huset" lå hen! Men det viste seg utifra kartet at det var rimelig greit å finne fram og det stemte i praksis også. :-)

Vel inne fikk vi hilse på en herlig Jordmor med masse humor og masse glede. Hun virket litt småstressa akkurat idet hun kom (hun var visstnok sent ute etter egen klokke, mens vi var like fornøyde og trengte bare vente 5 minutter) så jeg ble først litt skeptisk. Men hun var nydelig mot oss hele timen. :-)

Babyen lå med hodet inn mot livmorveggen og sov godt. Jordmor ristet og trykket, men babyen ble liggende like stille. Så til slutt var det bare å komme seg ut for å gå litt. :-) Der gikk vi ute på isen og ristet på magen. Ristet og klemte og flyttet omtrent hele magen bak på ryggen. :-P Etter ti minutter gåing gikk vi inn igjen og da var babyen snudd seg pent rundt. (Fine greier, høre på mamma!!)

Vi fikk et lite glimt av ansiktet til babyen rett før vi gikk ut, selv om det bare var munnen og haka vi så. Og den haka var VELKJENT! "Se! Der er haka di!" sa jeg til MyLove. :-P

Resten av timen så vi nydelige bilder av babyen. Pene føtter og hender og vakre trekk i ansiktet. Det var ikke tvil om at den liknet på pappa'n sin! :-D

Spurte Jordmor om hun kunne sjekke om det var gutt eller jente. Jeg har jo gått å følt på at det ble jente. :-D Men da jeg så bildene av ansiktet var det så guttete annsikt! :-D :-D Og det stemte. Mellom bena på ungen var det definitivt en tissemann. Så istedetfor Lavransdatter får vi en "MiniLavrans" som pappa'n stolt kunngjorde. Og det er helt sikkert, for gutten likner sin far på en prikk! :-D :-P

Vi har diskutert guttenavn (veldig greit det ikke ble jente egentlig, for vi kunne ikke for vårt bare liv bli enige om jentenavn!) og alternativene var Noah eller Brage. Men etter å ha sett bildene var vi veldig enige om at dette var en Brage, og ingen Noah! :-D

Guttens navn blir derfor Brage. :-) :-D

Var utrolig stas å være vitne til MyLove's reaksjon på ultralyden! Han ble så veldig glad og stolt og opprømt! Og det var ikke tvil om at det beste bildet som ble skrevet ut fra UltraLyden skulle i ramme. NÅ. Så det var bare å ut å kjøpe ramme med én gang. Jeg blir helt varm inni meg av at han reagerer å den måten. At han ikke er redd for å vise at han er stolt og glad.

Etterpå var vi ute å spiste på Peppes for å feire. Han viste fram bildet der også...først ble jeg litt forlegen fordi jeg tenkte at det nok var riemlig uinteressant for servitøren....men så kom jeg på at fy fader så heldig jeg er som har en Kjæreste som er så engasjert og som gleder seg så masse! Det er veldig nytt for meg!

Så vi har kost oss masse i dag. :-) Og jeg er verdens heldigste kvinne! :-D

torsdag 5. mars 2009

Når yngstemann har bursdag...

...er det han som bestemmer. Og han bestemte at han ville være hjemme fra barnehagen. Dermed var vi voksne "tvunget" til å tå fri fra skolen. Det gjorde vi stort sett med glede, bortsett fra at vi følte vi var nødt til å få med oss grammatikktimen. Dermed tok vi med lillegutt.

Det gikk kjempefint!! Han satt helt stille og tegnet mens vi lærte om forskjellige former for verb. Han hadde også staset seg opp i finstasen sin. Dress med hvit skjorte og slips og greier. Han elsker å pynte seg, så pentøy går han ofte i. Og i dag ville han jo pynte seg litt ekstra! :-D

Han greide også å sjarmere foreleseren vår i senk ved å tegne en tegning til henne og skrive navnet hennes på den! :-P Hehe.

Men før vi dro på skolen var vi ute for å handle bursdagsgave (fikk penger inn i går!) og mens Pappa MyLove var på Toys r Us var Elia og jeg på Mac Donalds! :-O Der fikk jeg proppet i meg en dobbel cheese, en liten cheese (elia sin, han ville ikke ha den), en liten pommes frites og en liten juice. -og en IS! Jeg var så stappa etterpå at jeg kunne trillet. Jeg må ha sett innmari teit ut da jeg skulle bestille i kassen også, for siden Mac Donalds ikke finnes i min hjerne i utgangspunktet, så sier det seg selv at jeg aldri besøker papp-institusjonen...vel ikke for annet enn å kjøpe soft-is om sommeren (siden den er billig). Jeg hadde ikke peiling på hvordan man setter sammen menyer, hva man skal spørre etter eller hva man skal bestille. Helt fjern. Dama bak disken tittet litt rart på meg før hun begynte å forklare. :-P Men jeg fikk da noe som jeg anså som defendable i forhold til ungen. Et lite papp-hus med "mat" og en liten leke. Han var ihvertfall fornøyd. -Selv om JEG måtte spise burgeren. :-P Hahahaha.

Etterpå var vi innom butikken en tur for å kjøpe inn ingredienser til bursdagskake + brus. Og masse frukt til ho mor. :-P Hehehehe.

Da vi kom hjem fra skolen var mor utslitt og sovnet på sofaen. Våknet tidsnok til å komme seg på trening (min første time som instruktør!) og etter trening har vi også fått i oss litt nudler (da min sønn skulle bestemme middag insisterte han på nudler. Jeg elsker gutter med økonomisk sans... ;-P ), avduket gavene og nå venter vi bare på kaka.

Noe særlig skolejobbing har det blitt lite av, men så har det også vært Elia sin dag. :-)

Ellers må jeg bare nevne at NÅ begynner folk å tørre å spørre om jeg er gravid...hehe...vel ikke bare at de tør spørre...de sier alltid noe sånt som: "Det er vel bare én...?" eller "nå må det vel være like rundt hjørnet!?"...noe som får meg til å tenke at jeg virkelig ser ut som en elefant. Magen er tydelig enorm allerede. Jaja, jeg kan trøste meg med at den vil bli større. Elefant er jo et komplement i forhold til det fjellet jeg kommer til å bli! ;-) Hehehehe.

Men jeg trives med magen likevel. Jeg trener masse, så jeg føler meg stram og grei. Selv om det også er tydelig at jeg samler en del vann og dermed blir ganske fyldig. ;-) Det har jeg likevel forhåpninger om at skal forsvinne fort etter fødsel. :-D Jeg er også heldig som har verdens beste MyLove som tydelig viser at han fremdeles synes jeg er attraktiv! Han har jo blitt rene sex-dyret! Det har heller ØKT på lysten for hans del enn tatt av, slik jeg kan forstå det... :-P Og jeg klager ikke! :-D :-D

Men nå er det klar for kake her! NAM!!

tirsdag 3. mars 2009

Kløøøøne!

Våknet på morgenen i dag trøtt som en dupp. Fikk likevel dratt meg på skolen og helte nedpå to kopper kaffe. Det blir jeg rimelig hyper av! :-O Og siden vi bare hadde tre timer på skolen, var jeg fremdeles hyper på vei hjem. Og sånn som været er her i Østfold nå, så ligger is og snø og smelter i rekordfart. I den lille nedoverbakken fra skolen til bilen greide dermed jeg å lande godt på rævva og å skli i noe som liknet på sånn vannsklie på badeland.; med vann rennende over isen bare for å gjøre den EKSTRA glatt. Der skled jeg nedover til jeg stoppet av meg selv og det var heller utfordrende å komme seg opp igjen. :-P Jeg var dermed V Å T i hele rumpa helt inn til skinnet og langt inn i stoltheten. Samtidig var jeg høy på coffein og dermed var det hele hysterisk morsomt samtidig. Jeg kunne bare ikke stoppe å le!

Værst var det egentlig å komme fram til bilen....det er liksom ikke bare å sette seg inn i en tørr bil med verdens våteste bukse! Den måtte AV! FØR jeg kom inn i bilen. Det betyr altså at jeg måtte kle av meg UTENFOR bilen. Det var en herlig vanndam rundt bilen, så å ta av seg skoene mens man stod på bakken var uaktuelt. Og uten å ta av skoene ville alternativet vært å klippe løs buksa uten saks. Dermed måtte jeg stille meg på dørkanten og sparke av meg skoene før jeg trakk av meg buksa mens jeg klamret meg fast i taket på bilen.

Takk og lov så var det tynt med folk på parkeringen akkurat da, ellers hadde de som var der ufrivillig fått et syn det kunne være vanskelig å glemme. Nemlig ei rimelig omfangsrik, celulittangrepet, blek og vannsamlende dame med badeball-mage halvnaken utenfor/på/nesten inni en bil til en bakgrunn av skikkelig østold-natur av slaps og søle. Jeg ville vært vanskelig å IKKE få øye på, mtp at jeg strategisk nok hadde på meg RØD tettsittende topp mot blek vinterrumpe....dette mot en halvgrå bakgrunn... Digg.

Jaja...turen hjem har aldri vært så lang! For ikke å snakke om turen fra BILEN til DØREN da vi endelig var hjemme!

Hahahahaha

Det var godt å komme inn å få på seg tørre klær etter denne episoden! :-D

Men nå skal jeg gjøre meg klar for trening. Gleder meg!! :-D

søndag 1. mars 2009

Ut i sola, ned bakken!



I dag har det vært strålende vær! :-D Jeg hadde planlagt å trene, men da jeg stod opp fristet det ikke i det HELE tatt å sette seg inn i en mørk spinningsal for å svette i klam luft sammen med 20 mennesker! Jeg hadde mye heller lyst til å gjøre det MyLove foreslo; nemlig å gå en tur med unga!

Men så driver jeg å lager treningsprogram, og siden skolepresset er ganske stort, må jeg lage sånne ting i helgene. (Egentlig burde hele denne helga vært brukt til lesning, da...for jeg har ille mye å gjøre på skolen) Å lage program hjemme er litt småsurt, for det er bittelitt smådårlig plass, og dessuten er det flere brukere av stuen enn meg, så jeg satser heller på å låne treningssalen på senteret når den ikke er i bruk. Sånn som i dag...etter spinningtimen.

Jeg dro meg på spinning, da. Fyttifader så KJEDELIG! Satt å titta mest ut av det litte vinduet som er i spinningssalen og så sola skinne lystig ute. Siden jeg trene ganske hardt i går hadde jeg ikke noe ork til å ta i noe voldsomt i dag heller, så ble liksom til at jeg subbet igjennom timen. Ble jo svett nok, er ikke det, men følte ikke akkurat at jeg hadde utfordret meg selv heller. :-P

Etterpå bar det inn i salen for å koreografere. Jeg hadde mest lyst til å dra hjem og kose meg med gutta og MinKjære...særlig da jeg fikk tilsendt mms med bilde av MyLove i snøen uten noe på overkroppen! Det så innmari kaldt ut, men samtidig helt riktig ut på grunn av all solen. Så ut som de koste seg veldig! :-D Jeg følte meg superstuck på senteret. :-(

Sikkert det som var mye av grunnen til at koreograferingen gikk så tregt også. Jeg bare fant ikke inspirasjonen og brukte en hel time på å bare loke rundt i salen, høre musikken igjen og igjen og finne bevegelser som ikke passet i rytmen eller til sjangeren i det hele tatt. Jeg var mest fristet til å gi opp og dra hjem. Men jeg visste også at jeg var NØDT til å bli ferdig i dag. :-S

Etter halvannen time loking, løsnet det skikkelig. I løpet av den neste halvannen timen hadde jeg koreografert tre låter! Jeg fikk løpt meg skikkelig ut også, så det kommer til å bli en time med mye puls! :-P Det var så godt å bli ferdig og jeg omtrent løp igjennom dusjen, fikk på meg tørre klær og hev meg i bilen. Nå ville jeg hjem til familien min og sol og deilig lørdag! :-D Sulten var jeg også. :-P Hehe.

Etter en kjapp tur i butikken kom jeg hjem til et veldig stille hus! Der satt gutta på hver sin datamaskin og spilte, mens MinKjære lå på sofaen og slappet av. Jeg fikk jo skikkelig lørdag-stemnning med én gang! De hadde jo vært ute lenge også!

Jeg klappet sammen noen pannekaker i raskt tempo. De ble ganske grove, da jeg oppdaget at jeg ikke hadde nok hvetemel og måtte bruke halvparten sammalt hvete istedet. Men de ble kjempegode med litt honning i røra. :-D

Etter maten bar det ut igjen. Opp til akebakken ved skolen der gutta skulle vise meg hvor modige de var på akebrett! Og det skal jeg si gikk unna! Var mer enn én gang jeg satt med hjertet i halsen etter at unga satte utfor. Særlig min eldste var totalt uredd og lok løpefart flere ganger og var ikke spesielt kresen på brettet heller. -Eller på om han tilfeldigvis skulle komme over et hopp der han fartet nedover. KLIN GÆÆRN kaller man det.

MyLove, som er vant til snø og vinter og var minst like gal som unga på akebrett, ville så absolutt ha med meg nedover! Jeg måtte prøve det ene akebrettet etter det andre. Jeg fikk hypermassert rumpa fordi bakken var rimelig hard og humpete, og jeg er igrunn nesten overrasket over at jeg overlevde skrekken et par ganger. Men mest var det sinnsvakt moro! Merker jeg er litt ekstra skeptisk nå som jeg er gravid, til de helt store stuntene. Jeg pleier ikke være så pinglete vanligvis. Men det gikk fint. :-D

Da vi kom hjem tok alle en liten blund (dog MyLove fikk ikke noe særlig ut av sin blund, da han lar seg forstyrre av så mye rart ;-P) og da vi vånet laget vi pizza og koste oss med godis og kortspill helt til unga omtrent besvimte av trøtthet igjen.

Nå ser jeg MinKjære synke dypere og dypere ned i sofaen også, så er vel ikke så alt for lenge til vi finner senga selv. ;-)

Men jeg MÅTTE nesten bare fortelle om denne dagen. Den har vært så HERLIG! Jeg er heldig som har en så fantastisk familie! :-D :-D