fredag 12. februar 2010

Respektløst!

Søsteren min er å sykehuset for å sjekke om hun har svangerskapsforgiftning. Jeg sitter på lesesalen og tenker ikke på annet enn henne. Er så utrolig glad i søsteren min! Jeg vet ikke om mange som står så nær søstrene sine som jeg gjør. Og når hun er gravid er det nesten som jeg er det selv.

Hun er også den tøffeste kvinnen jeg kjenner. Når hun klager, da er det grunn til det. Så når hun i det siste har sett ut som et spøkelse (beklager, kjære, men du har vært ekstremt blek!) og hun i tillegg sier hun har mye hodepine og ser stjerner... Vel, når hun faktisk sier hun har hodepine, da er det vondt. Og hun er ikke den første til å klage over svimmelhet heller. Så ligger hun to netter og vrir seg og får ikke sove fordi hun har smerter i magen...

Jeg bad henne ringe jordmor selv om hun kviet seg og mente det sikkert ikke var noenting. Jordmor ble helt stresset og bad henne ringe sykehuset. Der møter hun på ei heks av ei dame som er skikkelig udregelig med henne og får henne til å føle seg helt hysterisk. Jeg som kjenner søsteren min, vet at hun ikke er spesielt hysterisk og fikk mest lyst til å ringe sykehuset selv og kjefte denne damen opp og ned og i mente. Man kan da snakke til folk med respekt!? Joda, der ER mange gravide som ringer om hver minste lille ting. Men det er jo ikke så rart. Gravide vet jo ingenting! Det eneste de vet er at det er mange variabler som kan gjøre at det går galt, og når de kjenner noe de ikke har kjent før, så er det naturlig å ville finne ut av det! Gravide får ikke vite hva de skal se etter eller kjenne etter på kroppen sin. Hver forandring er ny, uansett hvor mange ganger man har vært gravid. Jeg kan forstå frustrasjonen til damen i røret som hører stemmen til den gravide som ringer tre ganger i uka og spør om noe, men å oppføre seg surt og bjeffete til hver eneste gravid som ringer og spør om noe, det står det lite respekt av.

Så nå sitter SuperSøster og venter der inne og tror hun kaster bort tiden til legene, mens jeg sitter på lesesalen og later som jeg leser mens jeg tenker på henne.

Jeg håper hun kaster bort tiden til legene. Jeg håper virkelig alt er i orden.

5 kommentarer:

  1. Jeg håper også at alt er ok.

    En venninne av meg ble sendt på sykehuset med ambulanse, over en måned før termin. Hun oppsøkte den (veldig) lokale legevakten med kvalme og magesmerter, legen (!) undersøkte henne og konstaterte 4 sm åpning og fødsel i gang.

    På føden på regionssykehuset skjønte de lite, livmoren var lukket og låst, og hun hadde mest sannsynlig et magevirus.

    Så det er ikke alltid den gravide som er mest hysterisk ;)

    Takk for superkoselig kommentar! :)

    SvarSlett
  2. Huff! Jeg tenker masse på ho jeg også.. Jeg skulle vært ed henne og vist den legen hva hun fortjener! Ingen behandler en gravid kvinne på den måten-og spesielt ikke noen i MIN familie!

    SvarSlett
  3. Oi! Jeg syns jeg nesten bare hører om sånne idiotiske folk som jobber med gravide jeg! Eneste unntaket er Rakel, jordmora på Skjeberg helsestasjon. Ho er jo helt fantastisk. Jeg fikk også følelsen av å bry de på sykehuset når jeg dro inn fordi det kjentes som jeg hadde forbrenning over hele kroppen. Det viste seg å være svangerskapseksem, men de tok jo fra meg alt håp om å takle de siste ukene som gravid på en grei måte. Alle vet jo at gravide er fulle av hormoner. Også har man ansvar for et ekstra liv, så man vil selvfølgelig vite om noe er galt, hvis det føles sånn! Jeg blir så irritert! Håper alt er i orden. Hold meg oppdatert!

    SvarSlett
  4. Det er så altfor mange som ikke skulle jobba med mennesker! Jeg har heldigvis ikke blitt møtt sånn enda..Jeg håper det går bra med, Elin og babyen.<3

    SvarSlett
  5. Takk for omtanken, det betyr så masse! Jeg har visst fått en eller annen bakterieinfeksjon, men de vet enda ikke hvilken eller alvorlighetsgraden av det. Urinprøven er sendt for dyrkning så vi får nok høre ca tirsdag. De vet likevel ikke helt hva smertene kommer av og var ikke sikre på hva de skulle gjøre. De foreslo at jeg skulle legges inn over natten, men det ville jeg ikke. Måtte da love å dra tilbakeom det vedvarte..

    SvarSlett