Jeg som aldri kan lære!!

Brått ble det alenehelg på meg igjen, da! :-) MyLove stakk til dalom da han fikk tilbud av gamle jobben om å være med på tips-turen dems. Det viste seg også, to dager før avreise, at MyLove var den som var enedisponent på kontoen disse pengene stod på, da ingen hadde brydd seg om, eller tenkt på å ordne det da han flyttet :-P

Og jeg setter igang for å finne på noe å fylle dagene med. Barna skulle til far sin, så det ble bare meg og magen hjemme. Tenker at jeg skal ha en rolig helg, hvor jeg skal slappe av og gjøre litt skolearbeid, men at jeg også skal ta meg litt tid til å besøke ei venninne på kveldene.

Det det ender med er at fredag går med til en masse ærend som jeg ikke har fått gjort før i uka mens unga er på skolen. Jeg får postet brev, vært i banken, tatt den blodprøven jeg må ta i uke 32 siden jeg er RH neg (å herregud! jeg er høygravid og babyen kommer snart!) og sneket meg innom søstern, som flytter til Tr.heim den fredagen for å si hadet. Hun spør om jeg har dårlig tid? Neida, jeg kan vaske lister og skuffer og vinduskarmer jeg, sier jeg og griper en klut. To timer etterpå henter jeg unga mine i barnehage og mens vi venter på at eldstemann skal komme hjem fra SFO, går yngste i dusjen...jeg går for å gjøre noe annet, og når jeg kommer tilbake for å se til han flyter det vann fra gulv til tak på hele badet og langt ut i gangen. Gutten har bare lekt litt med dusj-strålen. :-S Ut med gutten og inn i et håndkle mens ho mor setter igang å få kontroll over flommen. Eldste gutten kommer hjem sammen med bestevenninnen som jeg skal frakte helt hjem til seg selv. "Jeg er sulten! Når skal vi spise?" sier jentungen. "Kan jeg ikke bare ta meg et eple?" Hun er allerede på vei inn på kjøkkenet og på vei opp i bollen. Jeg blir med ett usikker på om ungen ER min likevel og får dårlig samvittighet for at jeg ikke mater barnet, men greier å avverge situasjonen og ber dem ta på seg klær...vi skal videre...barna skal til far sin...jeg skal til bestevenninnen min for å stripe håret hennes.

Jeg får avlevert en fornærmet liten jente hjemme hos sin mor. Hun er fornærmet fordi hun måtte hjem så fort og fordi hun ikke fikk mat. -Og fordi Markus skal til pappa'n sin og ikke kan være med henne hjem. Jeg smiler og stresser med å vinke. Vi er bare en time forsinket.

Halvveis til målet blir jeg brått stående fast i kø og det går opp for meg at fordi jeg er en time forsinket rakk jeg akkurat rush-trafikken. -Og jeg vet det vil bli værre når jeg har avlevert barna og skal hjem.

Vel framme er Eksen litt selskapssyk; har jeg dårlig tid? Neida, sier jeg og tenker på rushtrafikken. Setter meg ned og vi prater og da han serverer pølser oppdager jeg at jeg ikke har spist siden morgenen og er dritsulten. Hadde jeg lyst på? "Jo, kanskje litt", sier jeg og kaster meg over. Hadde jeg sett "Fatso"? "Nei, det har jeg ikke fått gjort", svarer jeg med munnen full av pølse. Da ville han gjerne vise meg den om jeg ikke hadde dårlig tid? Jeg vet ikke om det var pølsene eller rushtrafikken som gjorde det, men på dette tidspunktet har jeg glemt alle avtaler jeg noengang har gjort. Jo, jeg vil gjerne se film.

På slutten av filmen, som forøvrig kanskje er den ekleste men kuleste filmen jeg har sett, kommer jeg på at jeg har ei venninne som venter på meg! Fader! Jeg skulle jo vært der nå! 3 minutter senere tikker det inn en melding: "Skjer æ? Glemt meg?" Jeg hiver meg i bilen og styrer hjemover. Men først MÅ jeg innom ei annen venninne som har babyklær og gravid-klær til meg. Jeg hadde lovt å hente det på vei tilbake. Løper inn til henne, rekker nesten ikke hilse, får eskene i bilen, smiler så takknemlig som jeg kan og fyker videre. Jeg MÅ nemlig i butikken også. Mamma har bursdag og skal feire det dagen etter. Jeg skal lage kake. Jeg trenger alt fra mel til krem. Skriver så det tyter på mobilen: "Kommer så fort jeg kan, må hjemom med noen varer først". Jeg har svart samvittighet, men venninnen min tar livet med ro. Hun ler av at jeg stresser, og sier at jeg bare skal komme når jeg kommer. Hun må legge unga likevel...det kan ta sin tid. ;-)

Styrer hjem, rydder ut varer og stresser videre. Endelig til siste stoppested for i kveld. Puster ut og koser meg. Koser meg så veldig at klokka rekker å bli 02.00 før jeg kravler meg ut i bilen igjen. Hun spør om det ikke er mulig at vi vinner på noe dagen etter også? Jeg vet jeg har to avtaler fra før, men at jeg har fri på dagen... Da skal jeg jo egentlig bake kake og vaske litt i huset, men klart jeg vil finne på noe! Det behøver jo ikke være så avansert.

Opp klokka 9 bare for å gripe vaskekluten. Heldivis er det ikke behov for stor-rengjøring, bare for meg å gå over badet og kjøkkenet pluss rydde litt her og der. Så er det kaka. Mens jeg vasker står eggedosisen og piskes. Lenge. Får til slutt oppi de siste ingrediensene, hiver det i forma og setter det i ovnen. Ti minutter etterpå er det så stor bul over forma at jeg nesten er bekymret for at den skal falle ut. Det går bra.

Ut med kaken...den skal avkjøles. Betale et par regninger. Oppdage at jeg faktisk har råd til å spandere gave på min mor og hiver meg på telefonen. Vil Bestevenninne være med til byen for å hjelpe meg å plukke gave til mamma? Joda, det vil hun og Venninne og barn pakkes i bilen. Med baby på armen og jente på 7 som virrer rundt ustanselig koser vi oss veldig. Jeg titter på ting og tang...kjøper først et smykke, men synes det er litt lite og saumfarer plassen for å se om jeg finner noe mer humoristisk. Det finner jeg. Ender opp med et skilt hvor det står: "First God created the man, then He had a better idea". Butikken vi nå er inne i er full av herlig krimskrams til heimen og så overfylt i butikkhyllene med så sjarmerende lite orden at alt må kikkes på nøye for at man ikke skal overse godbitene helt. På vei ut faller øya mine på den herligste figuren jeg har sett på lenge. Jeg klarer ikke la være å kjøpe den også til ho mor. Vi er en familie som er veldig opptatt av kroppsform og utseende, helse og sunnhet, og min mor har vært på slankeren hele livet med varierende resultat. Hun ser forøvrig FLOTT ut. Denne figuren forestilte en tjukk dame med armene strukker oppover i glede. Den fikk meg til å le og til å bli i godt humør. :-D

Da var gavene handlet inn og jeg gelaider oss inn på kafé og betaler kaffe til meg og Venninne og en kuli til bertelura hennes. Bertelura er den samme som følte seg nok hjemme hos meg til å forsyne seg med mat selv. Hun var sulten i dag også. Moren sier de kan spise hjemme, og at hun selv valgte å ikke spise før de dro. Jeg får ett inntrykk av at hun maser en ekstra gang for at jeg skal komme den sultne magen hennes til unnsetning med min voksne pung full av penger. (Hun har jo sett at jeg har betalt opptil flere ting denne dagen, så det er tydelig det kan lønne seg å spørre meg) Hun sier det ikke direkte mens mor sitter ved siden av, men med én gang mor snur seg får jeg bekreftet mine mistanker. Hvorfor kan ikke jeg kjøpe mat til henne? Jeg har jo penger! Hun er sulten!

Det skal sies at jenta har vært hos oss så mye og at jeg ser Venninne som en del av familien min. Jeg er så glad i henne. Det at jentungen er "frekk" og tar seg friheter hos meg er helt min egen feil. Jeg har nemlig for vane å la henne spise hos oss om hun er hos oss, og kjøpe en is til henne (eller en kuli som denne gang) når vi er ute selv uten at mine barn er med. Hun tror vel omtrent jeg er ekstramamma. Og det kan jo være kjekt å teste ut hvor mye godt hun kan tyne ut av det ;-) Haha.

Det samme skjer i lekebutikken som vi stikker innom rett før vi drar. Venninne gir Bertelure streng beskjed om at "vi skal ikke ha noe her, men du kan få titte litt rundt. Maser du, går vi ut igjen!" Moren er inne for å titte...Bertelure har snart bursdag. Bertelure selv er inne fordi det er omtrent den eneste spennende butikken på hele senteret. Og hun finner straks noe hun liker. "Jeg har veldig lyst på denne? Kan du kjøpe den til meg?" sier hun så snart Venninne er rundt et hjørne og utenfor rekkevidde. Jeg fniser inni meg av den åpenlyse frekkheten, samtidig som jeg synes hun er litt herlig. Men jeg ser henne rett i øynene og spør om hun husker hva moren sa rett før vi kom inn i butikken? Jada, hun skulle egentlig bare si at hun ønsket seg den, altså...til bursdagen sin...før hun snur på hælen og setter leken tilbake på plass.

Klokka blir 4 før vi reiser hjem og nå er tiden kommet for å pynte kake. Jeg har allerede skjønt at én av de to avtalene mine den kvelden må bli forandret på. Jeg nedprioriterer kino og har allerede spurt Danmark-venninnen min (som ikke er dansk, men som flyttet dit av kjærlighet) om hun istedet vil være med meg på bursdagsfeiring hos mammaen min. Det vil hun gjerne. Jeg pisker krem og deler kake i tre lag og tar fram syltetøy og vanlijekrem og jordbær og blåbær. Jeg pisker og blander og smører og deler så fort jeg kan, men likevel tar pyntingen over en time. Og først når kaken er ferdigpyntet kommer jeg på at jeg ikke lenger har noen kaketine. Hvordan skal jeg få fraktet den med meg?

Fatet settes på fanget til Danmark, og Beautysis og kjæresten hentes. Vi er vanvittig sent ute, men setter kursen mot Eidsberg for å feire bursdag. Jeg har tilogmed husket å få med gavene inn i bilen OG å skrive på kortet. :-P Kaken skjelver faretruende i alle svinger og dumper. Innen vi kommer fram ser kaken ut som det skjeve tårn i Pisa og Danmark har fått kake på buksa si. Men vi bærer da vraket inn på kjøkkenet, der jeg setter igang umiddelbar redningsaksjon ved en kombinasjon av å helle, riste og dytte kake og krem tilbake på plass. Det funker sånn delvis og kaken ser nesten pen ut ihvertfall fra én av sidene.

Gravida selv, er supersulten, da hun ikke egentlig har rukket å spise annet enn rester av krem rett fra bollen. Og selv om vi er to timer forsinket, lar maten vente på seg.

Den var verdt å vente på.

Lammestek, fløtegratinerte poteter, kyllingfilet stekt med løk, shampinjong og krydder, saus laget av kraft fra lammesteken, grønnsaker og god stemning. De andre fikk vin. Jeg fikk solo og first price fruktbrus.

Ingen reiste seg fra bordet på flere timer! Flere vinglass gikk med, konjakken ble hentet fram, stemningen steg flere hakk for hver slurk. Alle fikk. Selv de under 18. Bare ikke jeg. Jeg drakk kaffe. Uten Baileys. Jeg begynte å merke at stresset de siste dagene slo meg i bakhodet. Det ble satt fram seigmenn og sjokolade. Alle ler og er i stemning. Jeg koser meg, men er ikke mitt livlige jeg på samme måte som før. Jeg er sliten. Lydnivået stiger med promillen og jeg gir til slutt helt opp å prøve å overdøve feststemte deltakere. Jeg sitter heller smilende å betrakter selskapet. Kakene kommer på bordet. Jeg sluker tre stykker. Mer kaffe.

Til slutt nærmer klokka seg tolv, god gammeldags swingmusikk har kommet på og har blitt skrudd opp opptil flere ganger ettersom promillen gjør folk tunghørte. Talenivået var også definitivt krysset 50 db som er vanlig tale. Det nærmet seg faretruende 100 som definerer roping. Jeg begynner å bli bekymret for kjøringen hjem. Jeg skal tross alt holde meg våken. Jeg begynner å gi beskjed til de som satt på med meg at vi er nødt til å tenke på å stikke hjem. De er heldigvis enige.

Etter å ha kjørt hjem BeautySis + kjæresten og Danmark er jeg endelig hjemme hos meg selv. Jeg stuper i seng og slokner omtrent før hodet treffer puta.

Jeg våkner til strålende vær, søndagsfølelse og tenker at kanskje jeg skal ta meg en tur innom BesteVenninne igjen? Blir sittende litt ved dataen. Oppdatere meg virituelt om venner og snakke med ei god venninne fra Tr.heim på msn en liten stund. Oppdaget at dæven det er godt å være alene litt!

Så jeg kastet fra meg tanken om å reise til BesteVenninne, tok meg en tur uti finværet og satte meg i hagen på tross av blåsten og bare kjente på hvor lykkelig jeg er og hvor heldig jeg er som har en fantastisk familie som min! Jeg koste meg jo så vanvittig i går! Og mamma ble glad for gavene. Hun knakk sammen over figuren av den tjukke dama. Det samme gjorde resten av selskapet. Kjæresten hennes har et par døttre hvorav den eldste har vi fått veldig god kontakt med. Hun er bare helt herlig! Jeg er heldig som har fått så fantastisk ste-familie! Det fører tankene mine til pappa som også har gitt oss et herlig tilskudd til familien via sin nye kone som jeg er blitt så glad i. For ikke å snakke om den lille vakre halvbroren min som kan sjarmere hvemsomhelst! Jeg lente meg tilbake i solen og lot vinden blåse håret vekk fra ansiktet mitt og kjente babyen bevege seg lykkelig i magen. Og plutselig savnet jeg gutta mine. Og brått var alt jeg ønsket meg i hele verden en klem fra MyLove igjen! Jeg kan bare ikke vente på at de kommer hjem alle sammen. :-D

MyLove har kosa seg skikkelig på tur. Jeg har fått utallige mms-er med bilder og filmer og lyder fra turen. Han har kosa seg kvalmt mye. Nesten til å bli sjalu på! ;-) Gleder meg til han kommer hjem og kan fortelle alt!

Men fram til de kommer skal jeg ta vare på meg selv. Jeg skal ta meg selv på alvor og følge mit eget råd om å ta ting med ro. I dag. Dette er min søndag. Jeg bestemmer. Og jeg bestemmer at jeg fortjener å kose meg i dag. Kanksje lager jeg en kake til meg selv. Jeg har noe rester fra kaken jeg laget i går. Ingredienser jeg ikke brukte. Hvorfor ikke? Jeg har et fantastisk liv! Det er verdt å feire.

Jeg vil feire livet i dag!

Alene :-D

Godt med alenetid...men ekstra godt når MyLove kom hjem igjen! ;-)

Klokka er 01.43 og jeg er oppe og lager middag. Dette er ikke noe jeg har for vane og gjøre, men døgnet ble litt vridd etter at jeg kom hjem med MyLove. :-P

Våknet tidlig av meg selv i dag også. Veldig veldig deilig. Kjørte avgårde i halv-9-tiden for å hente MyLove på Hamar. Det er utrolig hvor ensomt det kan være å kjøre bil flere timer alene! Jeg har aldri tenkt på det før, enda jeg har kjørt mye mye lenger alene. Forskjellen er at da hadde jeg med meg musikk. Denne bilen har ikke cd-spiller. (Vi låner fremdeles bil av supersvigermor) Og en ikke akkurat velfungerende radio... Dermed var det ofte, om mottaksforholdene var ekstremt dårlige (og det var de ofte med den radioen :-P) bedre å skru av hele greia og kjøre videre i mine egne tanker.

Jeg gruet meg også litt til å komme fram fordi jeg har prøvd å jobbe opp mot til å ta opp en sak som er vanskelig for meg og som jeg vet oppleves følsomt for MyLove. Men jeg prøvde å ikke tenke for mye på det og heller glede meg til å se igjen mannen. :-)

Grudde meg også litt til å prøve å finne fram i Hamar. Da vi kjørte opp rotet vi litt før vi fant fram til Vikingskipet, og denne gang var jeg jo alene...jeg som ikke akkurat er kjent for å ha den beste geografiske sansen. :-P Men så viste det seg jo å være kjempelett! Kom inn fra e6 akkurat som forrige gang, og denne gang så jeg jo Vikingskipet før jeg kom inn i sentrum og dermed var det enkelt å bare følge retningen. Merkelig at jeg ikke gjorde det forrige gang. Haha. Sånn er det når man er to og bare sitter å babler og ikke følger med. ;-)

Det var utrolig godt å se MyLove igjen! :-D Han var litt småblek og ganske hes etter lite søvn og desto mer roping, men også veldig fornøyd og med masse å fortelle. Det er tydeligvis masse mer som skjer på TG enn nerding. ;-) Han hadde virkelig storkosa seg, og fått sjanse til å møte en del kamerater igjen. Noe det har vært heller dårlig med her. Blir godt når vi flytter, siden han kjenner en del folk i Tr.heim. :-)

Vi tok det veldig veldig med ro hjemover. Stakk innom en kro og spiste litt bl.a. Det fikk også tatt den praten jeg hadde mannet meg så veldig opp til. Feiget nesten ut, gitt. Men åh, så glad jeg er for at jeg likevel tok den praten! Viste seg at saken ikke stod så fast som jeg trodde og at MyLove var villig til å lytte. Han fortalte meg også at jeg på min side kan være rimelig krass i måten jeg legger fram ting på iblant, og etter å ha snakket litt om det skjønte jeg klart at med min måte å ta opp ting på laget jeg ofte grobunn for mye misforståelser. En liten aha-opplevelse for meg. Jeg er så utrolig glad at han fortalte meg akkurat det! Og jeg ganske stolt av meg selv for å ha vært villig til å se det og innrømme det. :-P

Ihvertfall var praten over MYE raskere enn jeg hadde trodd, og jeg ble utrolig lettet over at jeg ble tatt seriøst og at MyLove viser at han tenker over de tingene jeg tar opp med han og er villig til å prøve å forstå selv om han ikke nødvendigvis er enig og selv om jeg kan virke angripende i min måte å ta det opp på. :-)

Så det var en ganske heavy byrde som ramlet ned fra skudrene mine da!

Etter den praten spiste vi litt dessert før vi kjørte avgårde igjen. :-) Kjempekoselig. MyLove prøver å lære meg å våge å være romantisk, så han kjøpte bare én tallerken som vi skulle spise av begge to. Dette er noe jeg egentlig får litt noia av...jeg er så uromantisk som det går ann og blir beklemt i sånne situasjoner...det er ganske mange klassisk romantiske situasjoner som jeg ødelegger fordi jeg ikke aner hvordan jeg skal takle det.

Men denne gangen var det faktisk ikke så ille som jeg så for meg. MyLove vet jeg sliter litt med å tilpasse meg sånne situasjoner, og tok dermed ting helt rolig. Noe som fikk meg til å slappe av også og føle at situasjonen var mer naturlig. Ingen lange dype blikk og fletting av fingre...sånt blir jeg helt ukomfortabel av og føler lett det blir litt kunstig. Et skritt av gangen. ;-)

Tok ikke veldig lang tid etter dette før MinKjære virkelig ble slått i bakhodet av søvnmangelen...sånt skjer jo gjerne i bil... Så store deler av veien kjørte jeg igjen "alene", siden MyLove sovnet. Men han var igrunn litt søt der han lå, og jeg visste han var utrolig trøtt, så det var bare hyggelig å ha han sovende ved siden av meg.

Etter å ha kjørt bil "hele dagen" var jeg rimelig sliten selv da vi endelig kom hjem. MyLove fortsatte omtrent å sove i bilen, da setet han satt i visstnok føltes ut som seng til 100 000...ikke så rart kanskje, etter å ha sovet på stoler og benker og over tastatur i fire netter. -Gjerne en kombinasjon...

Fikk han til slutt med meg inn, og han spurte så pent om jeg ikke ville være med å legge meg litt sammen med han. Han savnet magen som sprellet. Sliten som jeg jo var etter en sånn biltur, virket det jo ikke helt som en tåpelig idé heller, så jeg la meg jeg også. Det var utrolig deilig å ha MyLoves hånd på magen igjen!

Merkelig er det også at de siste dagene har babyen vært heller stille av seg! Men da den hørte stemmen til pappa ble det liv i gutten, gitt! Den sprellet godt hele veien hjem. Helt utrolig at han kjenner igjen stemmen og blir glad av å høre den! :-D

Endte jo med at jeg sovnet også...og sov mye bedre enn jeg hadde ventet...og plutselig var klokken 12 da jeg våknet igjen...tenkte å prøve å sove rundt når jeg først var igang, men det var bare å gi opp...ble tvunget opp av gnagende sultfølelse og rastløshet. Så da blir det mat på meg nå (klokka er rukket å bli 02.32, da jeg ikke sitter å skriver kontinuelig, men bl.a har vært ute for å ta inn bagasjen av bilen)...så får jeg prøve å legge meg om en times tid igjen. ;-)

Jeg koser meg helt vanvittig alene hjemme! Gleder meg veldig til barna kommer hjem igjen, da. Det må jeg jo si. :-P Hehe. Savner dem mer og mer. :-) Men utover det har jeg vært i helt fantastisk humør de siste dagene! :-D Nesten så jeg gruer meg til hverdagen kommer igjen! :-P Hahahaha.

I går var jeg først hos ei gammel venninne som jeg har kjent siden barneskolen! Henne ser jeg jo selvsagt altfor sjelden, men i går fikk vi en skikkelig dag sammen. Begynte med en avtale om å ta en kaffe som forandret seg til at jeg skulle ta en tur til henne hvor jeg fikk superfantastiskluksusmiddag med skinkestek og greier. Og dessert! Og kaffe med sjokolade og greier. Hun vet å skjemme meg bort altså! :-O Hehehe. Var der ihvertfall mange flere timer enn jeg hadde tenkt meg da vi først gjorde avtalen! Kjempekoselig!

Etterpå tok jeg en tur til bestevenninna mi. Og der ble jeg ihvertfall lenge! :-O Hahaha. Koste oss og prata og koste med babyen hennes så masse at brått var klokka ett på natta og jeg fikk kjempedårlig samvittighet for å ha holdt henne våken så lenge! Hun har jo en baby og skal tidlig opp og alt! :-O

Kom meg i seng forholdsvis sent til å være meg, sånn i 2-tiden...og det merkeligste skjedde: jeg våknet av meg selv klokka 6 på morgenen i dag! :-O :-O Det er sånt som bare ikke skjer! Jeg har fått så masse energi av å være alene i påsken. Koser meg sånn! Jeg elsker å være selvstendig og bare trenge å ta hensyn til meg selv. Synd jeg ikke har fått dele det med barna, men det har jo vært litt deilig det også, å være helt helt alene. :-D

Våkner om morgenen og bare streeeeekker meg ut i senga som jeg har heeeelt for meg selv, smiler til dagen lenge før jeg reiser meg fra sengen og er klar til å ta dagen som den er. Har jo vært så heldig med været også! Nydelig påskevær.

I dag slo jeg opp alle dører og vinduer på vid gap, satt på musikk og rocka rundt med klut og mopp. Vasket oppå og inni og bak...der man aldri ellers vasker...og føler meg så glad av at det er så rent rundt meg igjen! :-D Våget meg tilogmed til å dra fram sofaen...! :-O Det var det like før det utviklet intelligent liv! :-S Det er utrolig kronglete og veldig tungt å dra fram den sofaen, så det har ikke blitt gjort på leeeenge... Og det var tydelig! Der lå det mye rart! :-O Var litt av en jobb å få bort alt. Først plukke det værste...så hakke løs noe stivnede greier...så støvsuge...så moppe...så ned på knærne for å skrubbe bort de staeste flekkene. :-O Hvis jeg blir gående langt over tiden med denne babyen, er det ihvertfall ikke mine skyld! Hahahaha.

Så var det bare å dusje og skufte klær før jeg satte kursen mot Mamma og kjæresten hennes for påskelunsj sammen med søstera mi. Der fikk vi deilig mat, og etterpå satt vi å koste oss i sola ute på verandaen til mammas kjæreste. Det ble så varmt at det var nesten ubehagelig. ;-) Hehe. Men mest deilig og et superkick for humøret. :-D

Nå er jeg hjemme igjen og lager meg litt mer mat før jeg styrer avgårde til bestevenninna mi igjen. Er da liten grunn til å sitte her hjemme når jeg kan skravle meg ihjel sammen med oppegående mennesker og kose med baby? :-P Hehehe.

I morgen bærer det avgårde til Hamar igjen for å hente MyLove. Tror han har kost seg noe helt inni granskauen, gitt! Hehehe.

Og i tillegg til all kosen har jeg fått annledning til å tenke mye på en sak som er utrolig viktig og utrolig vanskelig for meg... Så får jeg se hva jeg kommer fram til til slutt. ;-) Kanskje det blir mer alenetid på meg? ;-)

Å våkne alene...

...er egentlig utrolig deilig! :-D Jeg har nå hele påsken for meg selv. Jeg kjørte MyLove på TG i Hamar i går og der blir han helt til søndag. Selv har jeg ingen faste planer, så jeg tenkte å ta hver dag som den kommer og nyte aleneheten hjemme.

TG, ja. Jeg har aldri vært der før, mens MyLove er der for 4 året på rad (tror jeg). Han prøvde først å overtale meg til å bli med, men jeg kan ikke heeeelt se kosen i å sitte pal på 80 cm i en liten stol uten noen egentlig mulighet for å sove eller spise skikkelig mat tett i tett ved siden av en masse mennesker som prater og bråker og lager lyd og kroppslukt. Jeg er glad i å sitte foran datamaskinen, men jeg er enda mer glad i å røre på meg og jeg er superglad i å ha litt armsleng. Dessuten er jeg avhenging av søvn og gode dusj- og do-muligheter. Særlig nå som magen er på størrelse med et fjell og bekkenet krangler om jeg sitter for mye stille. Eller om jeg sitter for lite stille.

MyLove mente at det var jo masse mer å gjøre der enn å glane på skjermen sin hele dagen. Mulig det, men gulvet er fremdeles av betong. Og mennesker som ikke dusjer lukter vondt. Det ER dusjmuligheter der, men jeg kan IKKE forestille meg at alle 5200 deltakere er like nøye på å dusje hver dag...de blir vel helt døgnville til slutt... :-P

Men jeg kjørte han da opp, og mens jeg stod på parkeringsplassen og observerte en masse deltakere som lempet og bar ting og tang, må jeg innrømme at jeg ikke akkurat angret på å bli hjemme. :-P Dette er virkelig plassen for supergeekene. Hehe. Det var mye folk der som ikke så ut som om de hadde væt ute av husets fire vegger på flere år! Bustete uflidd hår, brune tenner og gusten hud gikk igjen. Så vel ikke ut som den sunneste gjengen jeg har sett! Folk var enten ranglete som skjelletter eller feite som hus. Et par ganger passerte en fyr som bare fikk meg til sprute ut i latter...tykke briller, tynn og henglslete, kviser, skjeve tenner og langt krøllete, bustete hår iført den største hettegenseren jeg har sett mot de trangeste buksene jeg har sett på lenge. Nydelig.

Jeg fikk så masse blikk selv der jeg stod at jeg til slutt gjemte meg mellom to biler. Jeg hadde IKKE lyst til å bli assosiert med de gale geekene der jeg stod gravid som en hval, nyklippet og sminket. Kan ikke helt si jeg følte jeg passet inn der. Kan ikke helt si jeg hadde LYST til å passe inn der heller.

Pustet lettet ut da jeg kom meg ut på e6 retning oslo igjen.

Tok en tur innom pappa på vei hjem, da jeg likegodt skulle forbi der. Da hadde jeg ikke spist siden morgenen og siden klokka nå nærmet seg 17.00 så betydde det at jeg begynte å bli alvorlig sulten. :-P Jeg var heldig og kom rett til mat, og åt som en gal! Åt tydeligvis litt vel fort også, for etterpå hadde jeg skikkelig problemer med å holde maten nede igjen! :-P Hahaha. Ikke rart man eter som en villmann når man får servert mat av superkokken i familien, Alen, kona til pappa. Hun har også sin egen måte å krydre ting på, veldig ofte, siden hun kommer fra Filipinene. Det er så godt at det er omtrent så jeg smugler maten ned i lommene for å ta det med meg hjem!

Var ikke hjemme igjen før halv tolv på natten, og da var jeg også passe utslitt. Gikk rett og la meg og sov supergodt.

Jeg må innrømme at jeg sover utrolig mye bedre alene, enn jeg gjør med en mann i sengen! Jeg er litt usikker på hva som gjør det, men det er nok noe med at jeg ikke føler jeg får skikkelig armsleng, og at MyLove flytter en del på seg om natten...og lager litt lyder (snakker i søvne, smatter osv) og at han tar ganske mye plass i sengen (breiskuldra mannemann, vettu!). Så det var utrolig godt å få sove skikkelig ut! Sovnet dønn, var oppe én gang for å tisse og sovnet igjen med én gang etterpå. Det pleier jeg ikke gjøre. Våknet i halv ni tiden på morgenen til deilig fuglekvitter og bare kunne strekke meg ut i sengen og ta heeeeele plassen selv. DIGG!

Nå har jeg småryddet litt i huset, tømt ovnen for aske og prøvd å fyre (med heller dårlig resultat, foreløpig), tenker å dra fram støvsugeren og et par skolebøker, litt te og muligens en seigmann. ;-) Så rømmer jeg vel huset i kveld. Har ei venninne som er fristende å skravle litt med, og en stående invitasjon til å smake på langfredagserter (eller noe sånt spennende som jeg ikke har hørt om før) hos mamma og kjæresten hennes. Hihi. :-P

En karikatur av seg selv...

Min yngste sønn på 6 år tegnet som sagt et bilde av meg med mage...

Jeg ler hver gang jeg ser det bildet, derfor måtte jeg scanne det inn og dele det med dere. Det er utrolig treffende, ihvertfall enkelte dager med mye hormonforvirring. Og utrolig skremmende, mtp på at mine gutter muligens oppfatter meg slik. Men mest er det fantastisk artig og utrolig ærlig! Det må være den kuleste tegningen jeg har fått av meg selv noengang! :-O :-D



Tror kanskje jeg skal ta advarslene om å slite meg ut litt mer alvorlig fra nå av.... :-P

Noen av gavene fra babyshoweren! :-D

Teppet og bamsen har Brages tante Elisa laget! Hun går på folkehøyskole med kunstlinje og har laget det artigste teppet jeg har sett! Og bamsen lurer jeg på om jeg skal legge beslag på selv. Jeg synes den var så kuuul!

Den største overraskelsen var jo bleiekaka som ble servert som dere ser på bildet! Den var pyntet med blå bånd og blå sokker og med en skikkelig teddybjørn. Det blå foran er en sutteklut med hode. Kjempesøt! Og gutta mine hadde tegnet til meg! Han eldste hadde tegnet en hel bok, mens han yngste hadde regnet meg med mage.