torsdag 23. desember 2010

All I want for Christmas is...

...mer plass i stua.

Det er nå så flaut lenge siden jeg har skrevet noe her, at jeg er nesten redd dere alle har rukket å ta det forrige innlegget mitt alvorlig. Nesten. Beviset er at kontoen min stadig er tom. Det vil si: Mamma stilte umiddelbart med 500 kroner og en masse oppmuntring. <3 <3 <3

Takk, Mamma! *nuss*

Og det er utrolig hva man kan gjøre med 500 kroner, en raus Helt og økonomisk sans. Og en dæsj mistrivsel og en klatt desperasjon.

Helt siden vi flyttet inn i denne leiligheten har jeg hatt oksygenbesvær.

Det er trangt her. 


Jeg har likevel ikke fått helt medhør når jeg ved anledning forsiktig og diskret har grint og snørra, klaget og stanget hode i veggen. Alle andre (les: Helten) synes nemlig det er mer enn nok plass og at jeg burde være takknemlig for å ha et sted og bo med innlagt vann. Da HAN var liten bodde de i en brakke med utedo og de måtte hente vann i brønnen og var sjeleglad for at de i det hele tatt hadde elektrisitet. -Og DE følte ikke at de manglet noenting.

Nei. Helten er ikke 100 år gammel. 
Men han kunne vært. 

Men så skulle vi feire jul her, da. Og jeg begynte å argumentere for at vi ikke hadde noe sted å sette juletreet og stod bastant på at vi ikke kunne ha skikkelig jul uten å dra naturen inn i stua. Nevnte jeg at jeg allerede hadde klemt igjennom at vi skulle ha plastikktre?

Uansett. Sånn ser stua ut nå. 

 Overse rotet under bordet og bak TV, og legg godt merke til pyntepepperkakene. 
Jeg har laga dem sjæl.

Jeg har tent lys til ære for dere og alt.

Plutselig ble stua så stor at jeg tror jeg blir boende her noen år til!
Og vi fikk plass til juletre.

Der. Ser du det? Det som står sånn helt diskret ca midt i bildet

Også har jeg tradisjonen tro hatt alle menn/gutter innen rekkevidde under saksa. De yngre måtte jeg lokke med list og lempe og love belønning og at det skulle bli lenge til nestegang. Helten gikk frivillig når jeg viste han dette bildet.

Det er mulig han ikke ser seg ofte nok i speilet. 

Etterpå ble'n nesten kjekk og greier. 

Kjekk og mandig og med hår på brystet og alt. 
(Det siste kan ikke jeg ta æren for)

Guttene har endelig juleferie. Det er vi glade for alle i hop. Tross alt er vi egentlig ganske drittlei alle sammen og trenger ferie fra både lekser og tidlige morgener. Lærerne var like glade og SFO hadde julebord som avslutning. Jeg fikk lov å være med og satt ved siden av skolens tøffeste nisse.

De røde øynene bare understreker hvor tøff han er 
og har ingenting med mammas fotograftalent å gjøre i det hele tatt.

Så plutselig var det jo jul, da! Den begynner som kjent på bittelille juleaften den 22. desember. Jeg har bakt og pyntet og gjort om hele stua og håret til alle jeg kunne få fatt i. Så ser jeg meg i speilet selv sånn rett før jeg skal legge meg.

Og ser at jeg har jo GLEMT MITT EGET HUE!

La oss kalle det en bitte bitte liten ubetydelig HÅRKRISE. *Iiiiiiik!*

Så da tok jeg ibruk et av våre sosiale medier og la ut denne helt avbalanserte meldingen.

Og fikk umiddelbart en livreddende (hår-reddende) tilbakemelding fra Yvonne som hadde ei venninne som kunne hjelpe. Jeg måtte bare ringe og avtale "first thing tomorrow morning". -Som var i dag.

Og jeg som forventet en stressa inneskvist klipp mellom 48 kunder i kø, møtte ei rolig og herlig jente som hadde tid i massevis til meg! Ikke bare kom jeg en halvtime for sent til timen (fuckings parkering i Midtbyen!!) og ble likevel tatt godt imot! Hun tok seg tid til å diskutere hårklippen, selv om jeg basically gav henne frie hender. Så vasket hun håret mitt og jeg fikk hodebunnsmassage (som er det aller beste jeg vet) og hun klippet og ordnet. Plutselig avslører hun at jeg har heftig ettervekst som jeg ikke har tenkt på, og slenger på en time til med farging. <3

Etter timen gikk jeg ut med et nytt hode.


Jeg har faktisk aldri sett sånn ut før! Knallfint!

Men nå ble det kvalmt mye pene bilder av meg, gitt. Så for å ikke lure dere totalt, så legger jeg ut et bilde av hvordan jeg vanligvis ser ut.

Nice

Men da ble det jul allikevel, da jo! Og vi fikk julegrøt og mandler og mandelgaver og greier. Og sånn så det ut da barna så den siste episoden av "Pakten" - den julekalenderen vi har valgt å følge i år.

Det hele var virkelig nervepirrende og spennende. 
Og ja, SuperSøster er en av barna. Og jeg også, men NOEN måtte jo ta bilde!

Så GOD JUL til dere alle. I morgen starter det på skikkelig. Vi gleder oss!