søndag 10. januar 2010

Hverdagsstress vs Skolestress...trying to conquer both...

I dag har jeg sittet i sofaen absolutt HELE dagen fra jeg stod opp av sengen. Dvs...etter det vanlige stresset:
              - Få de store guttene mine til å kle på seg og kle på seg riktig
              - bade LilleMann, vente på at han får plasket fra seg (han elsker å bade og fryder seg med å plaske så alt er vått og alt vannet i baljen ligger utover gulvet. *sjarm*),
              - tørke han, tørke opp, sloss for å få på han klær,
              - lage grøt,
              - begynne å mate han,
              - oppmuntre gutta til å ta en tur ut i det kalde med nydelige været,
              - se på at dem kler på seg,
              - høre på at de klager over stive og kalde sko,
              - legge sko på badet så de skal bli varme,
              - lete etter hansker og luer,
              - vente på at sko skal bli varme mens jeg mater ferdig LilleMann,
              - hente sko,
              - oppmuntre gutter til å gå ut å leke med et stivt smil om munnen fordi de nå ikke likevel vil ut - de vil hoppe i sofaen og springe rundt i huset fordi de har masse innestengt energi,
             - gå i dusjen mens guttene passer LilleMann siden de likevel ikke ville ut,
             - ut av dusjen og oppmuntre enda sterkere at de burde gå ut når jeg ser antydninger til kjedsomhetskrangling,
             - intens letning etter hanske som forsvant på mystisk vis etter å ha vært på min sønns hender bare for fem minutter siden,
             - gutter ut av døra, akkurat i tide til å få med meg at LilleMann skikkelig braker i bleia
             - bleiebraking viser seg så intens at vanlige midler ikke funker...gutten må under rennende vann igjen for å skylle av seg det værste. Påkledde klær går rett i vaskemaskinen
             - tørke baby på nytt og krangle på nye klær
             - endelig ser det ut til at jeg kan kle på meg selv...men bare mens den nå trøtte babyen sutrer
             - endelig påkledd kan jeg amme min nå supertrøtte baby slik at han sovner
             - legge baby
             - sette seg i sofaen

Og der ble jeg

Gutta kom selvsagt inn igjen etter tre kvarter. Oppmuntret så sterkt at de skulle være ute at det grenser vel til at de ble jaget ut. De er da ute enda et kvarter før de kommer inn igjen...

Jaja.

Men etter dette har jeg vært sittende pal i sofaen hele dagen. Det hele er utrolig deilig!

Jeg er ikke personen som setter meg ned for ofte. Jeg har alltids et prosjekt på gang. MINST ett.

Jeg BURDE vasket badet, ryddet i boden, vasket gulvet og jobbet med å forberede jobbstart neste uke. For ikke å snakke om skolestart i morgen. Men sofaen har vært utrolig dyp i dag...

Jeg valgte å gå på skole fordi jeg ikke planla å få en baby nå, og utdannelsen min er allerede blitt utsatt mange år av andre grunner. Jeg tenkte at jeg skulle fint greie å studere mens jeg hadde en baby. Og det er absolutt mulig. Det går faktisk forholdsvis bra.

Men motivasjonen blir mer og mer rettet mot min vakre lille baby. For ikke å snakke om den kvalitetssvake søvnen jeg får om natten. Det gjør ikke akkurat at jeg har lyst til å stresse bort på universitetet om morgenen. Jeg har mest lyst til å legge meg igjen etter at gutta er blitt sendt på skolen.

Jeg greier ikke helt konse om fagene. Jeg greier å konse om ett eller to, men alle fire samtidig krever alt jeg har av fokus. Og fokuset mitt blir unektelig dratt mest mot den allerede nevnte babyen. Og guttene med sine foreldremøter og foreldresamtaler og sfo-kaffe og skolekonserter og tannlegebesøk og legebesøk og alt en barnefamilie må forholde seg til.

Jeg skulle ønske jeg kunne ta ett fag av gangen! Lese lese lese og ta eksamen, så neste fag; lese, lese, lese og ta eksamen. Mye enklere! Hadde ikke tatt noe lenger tid heller. Så hvorfor er systemet slik at vi må ta alt over langen og på en gang?

Jaja, jeg skal nok få det til på en eller annen måte uansett, men hvis noen har noen tips til hvordan jeg kan løse utdanningsutfordringen her, så kom med det! :-)

1 kommentar:

  1. Synes virkelig du skriver både morsomt å bra, Lea :) Alltid et høydepunkt når jeg ser du har oppdatert bloggen din med et nytt innlegg!

    Jeg syns det står enorm respekt av at du får til å sjonglere livet som fulltidsstundent med livet som fulltidsmamma til 3 aktive krabater. Jeg har veldig lyst til å begynne å studere igjen selv nå, men har følt meg litt hindret av at jeg har barn og "ikke kan" studere. Men det er nok mest unnskyldninger, så etter å ha fulgt med deg en stund har jeg bestemt meg for at jeg skal benytte tiden som kommer til å lese fag. Jeg tror nok i første omgang jeg kommer til å ta enkeltfag, bare for å varme opp og se hvor mye jeg klarer å få til.
    Men det er jo mulig vi kanskje må flytte litt på oss etter hvert vi også, til litt mer sentrale plasser. Det er enklere både med tanke på jobb og utdanning. Men det er klart, man skal være sikker på hvor man vil og må reise før jeg drar Oda ut av alt som er trygt og godt her vi er nå.

    Men stå på! Jeg er helt sikker på at du kommer til å klare dette, ikke bare bra, men eksemplarisk :)
    Hva studerer du forresten?

    SvarSlett