fredag 29. mai 2009

Ny fokus

Vi flytter. Ihvertfall ut av huset. Møblene har fått nytt bosted hos snille "familiemedlemmer" som tilbyr plass på låven. Vi andre sikter mot andre familiemedlemmer.

Jeg er vanligvis en svært positiv jente. Slik oppfatter jeg meg selv i det minste, selv om det er mulig kjæresten min oppfatter meg annerledes. Det kan nok i såfall være fordi vi ofte ser ting og tang svært forskjellig. Derfor er ikke utbrudd som gårsdagens innlegg helt representativt. Det skal sies at det kom av en kombinasjon av skuffelse, morsinnstinkt og det at jeg var innmari sulten mens jeg skrev det...jeg blir alltid grinete når jeg er sulten. ;-)

I dag har jeg lagt det fra meg, og prøver å se annerledes på saken. OK, jeg har ikke noe sted å bo for øyeblikket. Det har bare ikke falt seg sånn. Jeg må leve i en koffert i noen uker, med helt begrenset levestandard i forhold til å ha en baby mtp utstyr. MEN, familien jeg skal være hos er de vakreste menneskene jeg vet om.

Jeg er utrolig takknemlig for at de varmt tar oss imot. Dette er mennesker jeg har kjent en veldig begrenset periode, men som alltid har tatt imot meg og barna mine som en naturlig del av familien, helt med en gang de møtte oss. Jeg får lov til å være hos dem. Ikke bare jeg, men også guttene mine. Og jeg vet de gleder seg til babyen kommer.

Jeg har full tillit til at de vil ta vare på oss på best mulig måte. At de vil jeg, stor som et fjell, skal ha mulighet til å slappe av og kose meg de siste dagene før fødsel, og jeg vet de gladelig vil ta trygt vare på mine to gutter mens jeg og pappa'n til barnet er på sykehuset for å ta imot babyen. Dette er virkelig fantastiske mennesker! Jeg vet vi kommer til å være trygge, varme og mette, og at alle vil gjøre sitt ytterste for å legge til rette for at jeg og babyen skal trives best mulig mens vi er der.

Man kan spørre seg hvorfor jeg ikke fokuserte på dette i går! *Sukk*

Men det har jeg ihvertfall bestemt meg for å fokusere på nå. Jeg er jo egentlig megasupergigantvelsignet med venner og familie som bryr seg om oss på denne måten!

Ellers føles kroppen veldig "rar" for tiden. Den har føltes sånn de siste dagene. Jeg kjenner liksom på meg at den er fødeklar. Babyen oppfører seg annerledes også. Den er sprelsk på en mer stressa måte, og det er mye mer nedpress enn det har vært. Jeg merker jeg tviler på at jeg kommer til å gå over tiden... Jeg venter på det hver natt nå, at jeg skal våkne av at vannet har gått, slik jeg har gjort begge de første gangene. Men foreløpig har babyen holdt seg på plassen sin. Heldigvis. Har definitivt begynt å få kynnere mer jevnlig, da. Jeg var veldig lite plaget av kynnere de første svangerskapene. Dette har vært mer preget av disse falske riene. Og de siste nettene har jeg våknet av dem om natten! Det skjedde aldri de første svangerskapene.

Vel, den første gutten min kom nøyaktig på termindagen, den andre tre dager før...denne...jeg håper i det minst den holder seg på plass til mandag! :-O :-) Da er vi nemlig på plass hos disse nå mye omtalte englene som jeg skal være hos de første ukene. Da er ting tryggere, mer stabilt og rolig. Og jeg skal nyte hvert sekund jeg får den omsorgen og hjelpen jeg vet jeg vil få. Jeg husker nemlig hvor stressende det er den første uken når babyen skal tilvennes en slags døgnrytme og jeg skal tilvennes en slags rutine. :-)

Hurra for melkesprengte bryster, sier jeg bare. Det finnes ikke større velsignelse for en sliten mor og en frustert baby som helst bare skriker... :-)

3 kommentarer:

  1. Du.. skal du slutte å blogge når babyen har kommet til verden? :S

    SvarSlett
  2. Det hadde vært veldig synd. Gøy om du hadde skrevet litt om babyen og sånn etter den er født og :-)

    SvarSlett