Man burde oppdatere oftere...

Nå har jeg vært utrolig dårlig til å oppdatere bloggen! For de siste dagene har det liksom skjedd så mye! Ikke så mye alvorlig, men ting jeg har satt pris på og som har gjort dagene fulle av liv. :-)

Søndag forrige uke fikk jeg en fortvilet melding fra bestevenninnen min. Dattern hennes hadde ikke sovet på fire dager og også holdt resten av huset oppe, og alle var helt utslitt. Jeg foreslo at datteren kanskje bare trengte litt miljøforandring og at de voksne og babyen trengte litt pustepause, så hun kunne vel være et par netter her hos oss?

Så de første dagene denne uka har vi "hatt" tre barn på samme alder istedet for to, men jeg skal være helt ærlig å si at det er omtrent ikke noen forskjell på to eller tre i det hele tatt. Barna har underholdt hverandre, vært masse ute å lekt og stort sett brukt energien på hverandre. :-) Leggingen av frøken Ikke-Sove gikk fint...hun er verdens søteste jente når hun er på besøk. ;-) Hun spør bare om jeg ikke kan sitte inne hos henne i 10 minutter før hun sovner. :-)

Da jeg skulle levere henne hjemme hos sin mor igjen, begynte hun så vidt å lage bråk. Hun ville være hos oss lenger...og hun var ikke redd for å ta ibruk skitne triks (les: dårlig samvittighet og lokkemidler) for å få viljen sin. Jeg så at venninnen min ble helt oppgitt av tanken på at "nå starter det igjen!". Men det gikk heldigvis bra. Frøkna roet seg ned til slutt og jeg spurte om jeg fikk lov til å sitte hos henne 10 minutter den dagen også, istedet for at hun sov hos oss. -Som et kompromiss. Det var greit, mente frøkna. -og mammaen.

Dagen etter fikk jeg melding om at frøkna hadde sovet hele natten. Så på kvelden prøvde mor seg på å sitte 10 minutter hos datteren, selv. Og det viste seg at datteren sov hele natten den natten også! Venninnen min var kjempelettet. At det skulle vise seg å være sååå enkelt! -Bare sitte stille uten å prate eller noe i 10 minutter! Og de som hadde prøvd ALT annet! Antakelig var datteren bare småsjalu på lillebroren som er baby, og trengte litt tid med uforstyrret oppmerksomhet! Hihi.

Deilig når ting løser seg sånn på denne måten! Som "belønning" for å ha sovet hele natten tre netter på rad, får frøkna overnatte hos oss i natt også. :-)

I går hadde venninnen min planlagt en tur inn i byen for å handle litt hobby-ting. Hun driver med scrap-booking og er KJEMPEFLINK til nettopp dette. Hun har ikke lappen selv, og ventet på at kællen skulle våkne og kjøre henne...men jeg så mitt snitt til å komme meg litt ut av huset og spurte om ikke jeg kunne kjøre istedet. :-) Det var uansett et par småting jeg trengte å handle inn i byen jeg også.

Etter alle nødvendige innkjøp satte vi oss på kafe og drakk kaffe og pratet. Frøkna hennes spanderte jeg en is på, mens venninna mi og jeg spiste verdens beste (og antakelig minst sunne) smoothie. Hehe, jeg trøkka den egentlig litt nedover halsen hennes...hun hadde nemlig aldri smakt det før...så jeg bare bestilte en til henne... :-P Hihi.

Plutselig var klokka masse og på tide å dra hjem! Og jeg kom hjem fylt med godt humør og litt tommere for penger. Kjempedeilig!

Ellers har jeg fått en del reaksjoner på at mennesker rundt meg synes jeg stresser for mye. De er visst bekymret for meg! :-( Jeg VET at jeg iblant har lett for å ta på meg litt vel mye aktiviteter, men synes liksom jeg har vært flink de siste månedene til å prioritere og ta ting med ro. Likevel, da SuperSøster ringte og spurte hva jeg holdt på med, for så å kommandere meg til å legge fra meg kluten øyeblikkelig da jeg svarte at jeg var igang med å vaske badet, for så å fortsette med å fortelle meg at hun virkelig var bekymret for meg...vel, da blir man jo tvunget til å tenke!

Også mamma har uttrykt at hun ikke liker at jeg hopper rundt på trening og synes at jeg skal slutte å trene aerobic nå som jeg blir så stor, og at jeg muligens løfter litt tungt på styrketreningen...

Og MyLove gjør alt han kan for å hindre meg i å løpe huset rundt for å gjøre husarbeid eller overanstrenge meg på noe vis.

Og jeg HAR sett meg selv i speilet i det siste...og jeg ER litt mer enn normalt blek og blå ringer rundt øynene er ikke helt dekorativt...mulig jeg trenger litt sol...men det er også mulig at jeg kanskje er litt mer sliten enn jeg selv tror jeg er?

Huff, jeg synes det er vanskelig å vurdere.

Jeg har i det minste bestemt meg for å høre på min mor og slutte å trene så hardt. Trene hovedsakelig styrketrening fra nå...og legge på enda mindre vekter enn før. Jeg har også, etter sterke oppfordringer fra MyLove latt være å dra på trening med brukket ribben etter at jeg holdt på å besvime forrige gang... Så jeg har faktisk ikke trent på to uker! :-O

Det er vel NOE?

Vet jeg forventes å la være å studere neste år også...og heller være hjemme med babyen. Men her gir jeg meg ikke så lett. Studiene er viktige for meg. Jeg vil videre i livet mitt! NÅ. Babyen var ikke en del av planene, så nå prøver jeg å planlegge litt rundt babyen...er det egentlig så galt?