Babbel

Jeg er så sliten! Mulig det tar på å være gravid, men det kan også være at min ME som jeg har fra før forvansker situasjonen litt og gjør meg utmattet etter bare et par dager jobbing.

Jeg har de siste fire dagene holdt på med et cd-cover døgnet rundt. Jeg er grafisk designer, men jeg jobber ikke fast med det. Likevel er et godt å få et oppdrag i ny og ne, både for pengene man får inn ekstra, men også fordi jeg synes jo tross alt det er litt moro å skape noe ved hjelp av Photoshop og InDesign. Jeg liker å friske opp i min kreativitet.

Likevel, dette coveret begynner jeg å bli temmelig lei. Eller, egentlig ikke coveret i seg selv, for det har vært spennende å jobbe med noe hvor jeg har vært nødt til å være så kreativ som jeg har vært tvunget til her. Mye på grunn av heller dårlige foto, hvor jeg har brukt masse tid i photoshop for å skape noe fint ut av noe som u utgangspunktet ikke er brukendes. Det er faktisk de jobbene som er mest spennende!

MEN, her er det også innblandet en kvinne som ikke har det spøtt peiling på design, men som veldig intenst vil ha sin vilje igjennom. Jeg krangler ikke, for å si det sånn. Jeg bare lager et forslag jeg synes er representativt, og gjør ellers som jeg får beskjed om så godt det går. Men jeg kan ofte begrunne mine valg utifra erfaring og kunstnerisk standpunkt og anbefale utifra det. Denne kvinnen er altså MED på coveret, hun er med på cd'en, men det er ikke hennes produksjon og hennes penger som blir brukt og hennes penger som blir satset. Det begynte med at hun var misfornøyd med alle bildene av henne på coveret. Likevel virket det som om hun faktisk skjønte at det var de bildene jeg hadde, og hun var ikke villig til å bli kuttet ut fra coveret helt. Men så var det et av bildene hun hadde sendt meg selv, som venninnen hadde tatt av henne. Hun ville jeg skulle bruke dette bildet inni coveret. Etter å ha vurdert bildet etter den stilen jeg hadde laget coveret i, og konkludert med at bildet var kjedelig, livløst og oppstilt forkastet jeg det, og brukte et annet bilde som passet mye bedre inn i stilen og hvor hun, etter min og de fleste andres mening, var penere.

Men dama hadde bestemt seg; hun hatet bildet jeg brukte og SKULLE HA BILDET HUN HADDE GITT MEG. Produsenten var ikke enig, siden han har litt av den samme erfaringen som meg og vet at et gjennomført cover selger best. Og siden hans penger stod på spill var krangelen igang. Den endte likevel med at hun fikk viljen sin og jeg brukte det bildet hun hadde sendt. (Spiller jo ingen rolle for meg egentlig, bare jeg får betalt for jobben) Det bildet måtte jeg imidlertid speilvende, siden det i utgangspunktet ville vendt ut mot kanten av papiret og det ser rett og slett litt dumt ut! Ubalansert. Spesielt med tanke på at jeg har brukt den normen på de tre andre bildene på siden!

Men det var også galt. Hun var ikke fornøyd. "Hvorfor i huleste har du speilvendt bildet? Nå ser det jo helt galt ut, siden (hun) er litt skjev i ansiktet og nå ble alt feil!"

Hjelpes meg. Folk som skal detaljstyre (særlig ting de ikke i utgangspunktet har greie på) blir jeg helt ærlig sliten av!

Jaja, jeg venter på reaksjonen fra produsenten. Det er han som gir meg "ordrene", så blir spennende å se om jeg ikke må snu bildet slik at det vender feil vei også. :-P

Jeg tillater meg et ørlite sukk.

Vel, det var en den utblåsningen jeg trengte.

NÅ skal jeg fortelle at jeg har det helt perle! Jeg er sinnsykt sliten i dag, og det er mildt sagt irriterende for ei jente som elsker å være aktiv! Jeg er generelt sliten for tidlen. Orker ikke engang tanken på å trene. Jeg ELSKER ELSKER ELSKER å trene. Men akkurat nå er bare tanken utmattende.

Likevel, jeg har en kjæreste som gjør så godt han kan å hjelpe meg så jeg har det så komfortabelt som overhodet mulig. Jeg kan ikke få skrytt nok av han. Helst sant, han er nydelig mot meg og jeg er så takknemlig og glad for at jeg er gravid med en sånn fyr som er så støttende og gleder seg så mye som han gjør! Dette på tross av at han er forholdsvis ung (21 år). Jeg lurer på om jeg har funnet den eneste mannen i verden som er så perfekt for meg som han er.

Også har vi det så moro sammen! Vi ler masse. Og ettersom ting og tang har roet seg litt rundt situasjonen synes jeg vi kommer mer og mer tilbake til det gamle oss, det som gjorde at jeg falt for han og valgte å satse på han som kjæresten min i første omgang: det at vi mentalt er veldig like. Vi forstår hverandre så lenge vi gjør en liten innsats for det, og vi har evne til å ikke ta oss selv så seriøst.

Jeg kan virkelig se for meg at denne mannen er han jeg skal være sammen med resten av livet. Det er så godt å ha den følelsen. Jeg har falt for min beste kamerat og det er det glupeste jeg noengang har gjort.