Å subbe seg gjennom hjemmetrening

Hvordan holder man seg i form når man ikke har tilgang til noe senter?

Man trener hjemme. Man bruker moder natur for det hun er verdt.

Har du en sykkel? Sykle deg en lang tur. Oppoverbakker er fine greier. Prøv å holde tråkkene på rundt 70 tråkk i minuttet og stå mest mulig i oppoverbakkene for det øker pulsen mer effektivt. Husk hjelm og hold deg unna de gående.

Har du ikke sykkel? Har du ben? Opp av sofaen og ut i sola. Løp. Drikk masse vann før du legger ut på tur og ta gjerne med deg en pulsklokke. Løp intervaller, for det gir mest effektiv trening. Legg opp intervallene med arbeidsperioder på mellom 1 og 6 minutter. Press pulsen over 85% av makspuls, gjerne høyere. I pausene prøver du å legge deg på 70 - 75% av den samme maxpulsen. Pass på at pausene ikke er lengere enn spurt-periodene. Alle kan løpe, det er egentlig bare en raskere versjon av å gå. Det ene benet foran det andre osv. Drikk masse vann når du komme hjem også.

Styrketrening kan du også få til. Skaff en vektkoffert, eller et par kettlebells så er du langt på vei. Gjør basic styrkeøvelser og kanskje noen push-up på terassen eller i stua. Ta det gjerne etter løpeturen, så får du både og. Har du ikke vekter, bruk møbler, kroppsvekt og natur. Du kommer et stykke med spensthopp og armhevinger.

En halvtime-time tre ganger i uka, så er du langt på vei. Tid finner du. Det handler om å prioritere.

Jeg hater å trene hjemme.



Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har satt igang hjemmetreningsprosjekter for meg selv, og tenkt at NÅ, nå skal det blir en greie på det.

Jeg har kjøpt inn utstyr. Vektkoffert. Fitnessball. Matte. Her skal det trenes har jeg tenkt. Også har jeg trent. På det absolutt lengste tror jeg at jeg har greid å styre på en måned med trening annenhver dag.

Jeg har prøvd å trene med vekter hjemme. Jeg har prøvd å trene aerobic hjemme. Jeg har prøvd å jogge. Jeg har prøvd å trene med bare kroppsvekt og fitnessball. Jeg har prøvd å trene med bare kroppsvekt. Jeg har prøvd sånne treningsspill, jeg har prøvd...mye.

Men alt bunner i det samme: Det er fryktelig kjedelig å trene hjemme.

Jeg greier ikke pushe meg selv hardt nok. Pausene blir lett litt for lange. Jeg synes det er kjedelig å trene alene. Jeg blir ikke svett nok, bare ekkelt klam (særlig mår jeg har trent styrke). Variasjonen er liten - øvelsene går mye ut på det samme (for man skal da vel gjøre det samme såppas lenge at man kan se progressjon?) og følger jeg en DVD så endrer ikke den seg noe særlig fra gang til gang. Jeg må finne plass - noe som ikke alltid er like enkelt. Været er ikke alltid like bra. Jeg prøver å finne tid, men det er så mye som distraherer meg enten det er unger som løper mellom bena mine eller klatrer på fitnessballen når jeg trenger den, eller rot som ligger og forstyrrer meg i øyekroken. Og motivasjonen til å trene er flyktig.

-Og. Har du prøvd å løpe intervall i nedoverbakke? For ikke å snakke om å sykle...

Men mest av alt så føles en time så utrolig lang når man skal trene hjemme hos seg selv! Ikke bare for meg, men for barna som tålmodig venter. -Eller om de er små og sover så kan du aldri være sikker på at de sover en hel time.

En time på treningssenteret med musikk på full guffe og motiverende instruktør - se det er noe helt annet. Da er du der for å trene. Det er lite annet å finne på enn å trene. Og alle trener rundt deg. Du kan snakke med andre og få tips, det finnes uendelig med utstyr og ferdiglagede timer. Da ELSKER jeg trening! Jeg kunne vært der hele dagen!

Hjemme. Not so much.

Derfor var det krise nå i sommer. Ettersom sit stenger treningssentrene sine i tre uker. Det er ingen gruppetimer i 5 uker, og enda flere uker er det bare begrenset timeplan...noe som fører til begrensede valgmuligheter både når det gjelder type trening og tidspunkt.

Jeg elsker å jobbe i sit. Det er så mye som er bra, det er høy kvalitet, det er fantastiske kolleger og det er stor kreativ frihet. -Noe som passer meg PERFEKT.

Men hva skal jeg gjøre mens det er stengt? Som instruktør har jeg ansvar for å holde meg i form, slik at jeg selv orker å gjennomføre mine egne gruppetimer når høsten kommer og timeplan er oppe og går igjen.

Så hvilket alternativ har jeg, reelt sett?

Hjemmetrening.

Jeg vet jeg burde. Og jeg gjør, litt motstrebende. Jeg gruer meg til hver eneste økt. Gleden forsvinner, frekvensen daler og snart er det støv på vektene mine. Sånn har det alltid vært.

Helt til nå. Nå trener jeg hjemme hver dag. Og jeg gleder meg til hver eneste økt. Noen ganger trener jeg to økter i løpet av en dag. En dag trente jeg TRE! Jeg bare klarer ikke la være, for det er så utrolig morsomt og effektivt!

Så kan jo du lure litt. Hva er det som får meg til å elske hjemmetrening når jeg alltid alltid har hatet det intenst!

Hva er det som motiverer deg til å trene?