Formkurve-astonishment

Siden jeg plutselig fant fram all min kreativitet og alle mine bortgjemte treningsmanualer og annet utstyr, har jeg BodyRocka (nytt verb - bare å ta i bruk) minst én gang om dagen. Gjerne to.

Jeg har trent regelmessig og mye i mange år, og spesielt har det blitt en viktig del av livet mitt etter at jeg ble instruktør selv. Jeg har vært i meget god form, spesielt på begynnelsen av sommeren, ettersom jeg trente nettopp for å nå en topp slik at jeg kunne synke litt i formen utover sommeren og likevel være i god nok form til å klare mine egne timer.

Mandag denne uken var min første time Corebar etter sommeren og programmet til den timen er vanvittig hardt. Det er spesielt noen jumpkick midt inni der som er så anstrengende at jeg selv slet med å gjennomføre dem rett før sommeren. Da var jeg i mitt livs form. Men jeg trente mye, så det skal sies at jeg nok ikke var helt restituert heller. Etter mine beregninger skulle jeg, etter en formtopp, "restituere" i fem uker med et iberegnet fall i formen (ettersom jeg suger på hjemmetrening) som ville få meg til å lande på nettopp samme utgangspunkt som da jeg var på formtoppen - urestituert. 

Men så gikk jo sommeren sin gang, jeg restituerte (presiserer at jeg ikke var inaktiv, men hadde mye færre treninger og mindre treningseffekt) i tre uker og de siste to ukene fikk jeg meg en ny hobby. BodyRocking. Dette har jeg jo fortalt dere om. 

BodyRocking er altså korte, vanvittig intense, treningsøkter hvor man trener hele kroppen og får fordeler både fra styrketrening og cardio i løpet av 12-20 min. 

Mandagen kom og jeg må innrømme jeg var smånervøs på formen min. Var jeg i god nok form til at jeg kunne gjennomføre timen skikkelig? 

En Corebartime er delt opp i to deler. Den første halvtimen jobber vi med å få intensiteten opp på absolutt max. Denne delen er delt i to intervaller (10-12 min) med en aktiv pause (2-4 min) hvor vi fokuserer mer på styrke for å roe pulsen ned og dermed være klar for ny pulsmax. Den neste halvtimen jobber vi med balanse, bevegelighet og styrke. Med trykk på styrke. Det var ærlig talt den første delen jeg var mest bekymret for. 

Jeg skal si dere at det største problemet med den timen ble faktisk styrkedelen. Ikke fordi jeg ikke var sterk nok, men fordi jeg svettet så kraftig (ok, ekkel info deles fritt på nett her) at det var for glatt på gulvet til å utføre noe som helst! Det aller værste var at jeg ikke fikk noe skikkelig grep på stanga og måtte faktisk leggeden bort for å gjennomføre et par av øvelsene. -Noe som er litt no-no. Både fordi jeg skal være sterk nok til å gjøre dem skikkelig (med stang) og det er jeg jo egentlig. Og fordi hvis jeg legger bort stanga er det mer fristende for deltakerne å gjøre det også. Den er jo fryktelig uvant i begynnelsen og det ER tyngre når man bruker den. Men det gir også enda flere fordeler styrkemessig og balansemessig. 

Cardiodelen gikk som en lek. Plutselig var det ikke noe problem å utføre noen av øvelsene. Jumpkick og alt. Jeg måtte roe meg ned, ikke fordi jeg var sliten, men fordi det var visst første time etter sommeren for flesteparten av deltakerne også... ;-) Hvis jeg presset for hardt ville jeg risikert å ødelegge mestringsfølelsen for en del av de som var der. Og det er ihvertfall ikke meningen! Pausesangen merket jeg det vel mest. Jeg har 2 minutter med marsjerende knebøy og utfall med rotasjon i ovekroppen. Her pleier jeg å kjenne melkesyra svi allerede i løpet av første minuttet. Denne gangen kjente jeg den ikke før helt på slutten av sangen. Og da er det jo greit. Den skal jo ikke være for lett heller... ;-)

Det er godt å vite for min egen del, at de små minuttene jeg bruker på BodyRock har så ekstrem effekt at jeg er i bedre form nå i løpet av to-tre uker, enn jeg var første delen av sommeren. 

Det var foressten utrolig godt å være tilbake på jobb igjen. Det er ingenting som er morsommere i hele verden! 

No excuse...

Jeg trente som en gal før sommeren. Jeg trente omtrent hver dag - og gjerne to timer, full intensitet. Målet var å bli i mitt livs form, slik at jeg ville tåle å falle litt i sommer mens senteret var stengt. Jeg visste jo at det ikke kom til å bli noe greie på hjemmetreningen. Like greit å innse det med en gang. Det eneste jeg kunne håpe på var å få litt bevegelse ved å lage ferdig mine egne programmer for høsten. Og kanskje tvinge meg selv ut på en joggetur nå og da. Kanskje. Dette var min strategi.

Jeg satte igang med å lage mine egne timer. Lette fram musikk, lette etter inspirasjon på youtube/blogger og lekte meg med trinn og koreografi. Jeg elsker prosessen med å lage timer. Men det morsomste er definitivt å kunne øve på timen når alt er ferdig koreografert. Dessuten er det det som gir best treningseffekt. ;-)

Før sommeren trente jeg hver dag (minus en pausedag i uka). Så stengte senteret timene sine og plutselig var jeg nede i annenhver dag. Circa.

Jeg var dritstolt. En time annenhver dag er ikke så gæli til meg å være! *stolt* Ute på verandaen. Mens Brage sov, eller noen ganger mens han fløy mellom bena mine også. Han var så herlig. Prøvde å trene sammen med meg. Jeg ble svett og anpusten. Han ble storøyd og utålmodig. Det var vanskelig å ha full treningseffekt, men effekten var så absolutt god nok.

For et år siden lette jeg etter inspirasjon til en BootCamp-time jeg skulle ha. Jeg kom over mye rart. Det gjør man jo på Youtube. Jeg pleier å se en video, smile litt, kanskje få litt inspirasjon - lagre det i inspirasjonbanken (i hodet, evnt noen skrevne stikkord) og gå videre. Men så kom jeg over en video av ei heftig trent dame som svettet seg igjennom noen kroppsvektsøvelser omtrent i undertøyet. Ihvertfall var det slik det framstod for meg. Det hjalp ikke at videoen het "Hot, sexy workout" - eller noe sånt. Jeg flirte litt fordi hun spilte så åpent på sex.

Men jeg måtte jo bare se en til! Man er jo ikke mer enn menneske.

Etter et par videoer ble jeg så facinert at jeg beveget meg videre inn på hjemmesiden/bloggen hennes. Bodyrock.tv. Nysgjerrigheten lenge leve. Det tok ikke så langt tid før jeg begynte å nikke litt for meg selv. Jøss. Denna dama så ut til å ha peiling på hva hun drev med. Kanskje jeg burde begynne å ta henne litt mer seriøst enn puppene hennes forespeilte meg?

Og hvorfor var det egentlig puppene jeg så først uansett? Sukk. Jeg er visst ikke bedre enn alle andre når det gjelder å dømme etter utseendet. *poff, der sprakk den boblen*

Ivrig begynte jeg å søke rundt på siden hennes etter øvelser jeg kunne implementere i BootCamp-timen.

Jeg fikk M Y E gode tilbakemeldinger på de BootCamp-timene. Hey! Ikke bare på grunn av henne, altså! Jeg er en ganske god instruktør, om jeg skal få si det selv! -Men jo, en hel tredel av timen min var dedikert til øvelser inspirert av denne dama.



Jeg tenkte flere ganger at det kunne jo vært gøy å teste hennes treningsøkter slik hun legger dem ut, litt mer regelmessig. For å se om det har noen effekt for en som trener så mye som meg. Evnt. for å ha dem som alternativ i treningsfattige perioder.

Jeg prøvde tilogmed en eller to eller tre. Og synes det var bra! -Men så var det et problem at hun brukte hjelpemidler jeg ikke eide, og som hver for seg faktisk var forholdsvis kostbare. Alt utstyr til sammen vill kostet mer enn jeg var villig til å bruke, og dessuten: Dumt å kjøpe utstyr man mistenker at man kommer til å legge vekk etter en måned. (Her er dama som kan lære av erfaring! Ser man det!)

Så jeg nøyde meg med de øktene som var utstyrsfri, eller plukket og mikset eller tok inspirasjon og implementerte det i mine egne timer.

Faktisk var jeg nesten litt irritert på at hun kunne våge å bruke utstyr på den måten. Ikke alle har utstyr! Tenk på oss stakkars mennesker som ikke har utstyr, da! Hva skal VI gjøre? SE PÅ? *sutre*

Ah. Trangsynthet.

Så kom sommeren, da. Og jeg ble ferdig med alle mine programmer for høsten. Jeg trente dem selv på verandaen annenhver dag, men ble til slutt redd jeg skulle gå drittlei mine egne programmer før timeplanen på senteret faktisk startet igjen.

Men hva skulle jeg gjøre DA? Jogge?

Bah.

Tja. Jeg kunne vel ta et sånt puppedame-program, da? Jeg hadde hatt BodyRock i bakhodet i mange måneder. Og nå hadde jeg ikke flere alternativer igjen.

Jeg fant fram et tilfeldig program på nettsiden hennes. Nah. Jeg hadde ikke sånn ball som hun brukte. Men jeg hadde jo en vanlig fotball...og interval timer fant jeg gratis på nettet.

Plutselig ble jeg superkreativ!

Ikke bare hadde jeg fotball. Jeg hadde nedstøvede vekter, en bosuball, en matte... For ikke å snakke om at jeg hadde bord og stoler. Og et hjørne på verandaen som ville være perfekt til "knee raises". Jeg har funnet meg selv hengende i husets dørhåndtak for christ sake! (takk og lov for at ungene ikke så meg! Det er liksom en husregel å ikke henge i dørhåndtakene...) Dessuten kan de aller fleste øvelsene gjøres uten hjelpemidler også. Du kommer langt med kroppsvekten din.

Reverse Push-Up under et bord i mangel på Dip Station

Jeg måtte kanskje modifisere noen av øvelsene noe. Men so what?

Ettersom det gikk opp et lys for meg har jeg trent hver eneste dag. Gjerne to ganger. -Bare fordi det er så morsomt. Og fordi programmene er så korte og intensive.

Jeg har lovt meg selv å trene hver dag framover. Så lenge jeg ikke er syk, eller så lenge jeg ikke har planlagt treningsfri dag.

No excuse.

I look forward to hating this every day...

Hjemmetrening

Traust. Lite effektivt. Monotont. Kjedelig. Gledesløst. Ensomt. Ofte plasskrevende. Tidskrevende. Langtekkelig. Tungt å motivere seg til.

Så. Om jeg skulle bli hektet på hjemmetrening måtte det være det motsatte av dette.

Det måtte være morsomt. Noe jeg kunne trives med. Noe jeg kunne glede meg til. Noe mer enn trauste styrkeøvelser med litt for lette vekter. Noe som presset meg, slik at jeg kunne presse meg selv.

Det måtte være variert. I hate repetition. Noe nytt hver gang. Utfordrende, spennende og med øvelser som utfordrer koordinasjon, balanse, styrke, bevegelighet og kondisjon.

Noe jeg kunne dele med andre. Å kunne snakke om dagens trening, sammenlikne resultater, oppmuntre hverandre, dytte på hverandre...det gir meg både motivasjon og glede. Hvordan kan man trene hjemme, sammen med andre? ♥ Internett ♥

Lite plassavhegning. Å tvinge meg ut i marka for å løpe lange avstander funker bare hvis været er bra og jeg har barnevakt hjemme. Jeg måtte kunne trene hjemme. I stua (som er bitteliten), mens poden sover. Evnt. mens han er opptatt med tegnefilm på TV. (Bad mom gets her time off) Men ikke med så uhåndterlig utstyr at jeg er bundet til stua. Eller kjelleren. Eller hvor jeg nå enn trener. (Tredemølle er dermed utelukket - av flere grunner)

Det må være effektivt. Når jeg trener vil jeg ha noe igjen for det. Det skal synes at jeg trener. Og når jeg er ferdig skal jeg være så utkjørt at jeg virkelig kjenner at jeg har trent. Det skal dryppe svette, pustes og stønnes. Det skal være hardt, tøft og utfordrende. Hvis ikke, blir effekten deretter. Så enkelt er det.

Det må gå fort! En time hjemme føles ut som en uke på senteret. Jeg trenger trening som ikke tar mer enn en halvtime. Gjerne kortere. Ti minutter er fint! (Snakker jeg om ønsketenkning her nå?)


Jeg fant noe som oppfyller alle disse. Og når det kommer til hjemmetrening er dette noe av det beste jeg har funnet. Dessuten er det gratis. Det er jo en bonus. ;-)

I over to uker har jeg holdt på med dette nå. To uker, sier du. Men hvordan kan du vite at dette kommer til å være lenger enn det du har gjort før?

Fordi jeg GLEDER meg til hver eneste trening. Og er det en dag hvor motivasjonen er bittelitt laber, så er det lett å overtale seg selv. "Hey, kom deg opp av sofaen. Det går fortere å trene enn å dusje!", og jeg kan bare sose litt på nett, se et par videoer av det jeg skal gjøre og være psyked and ready to go igjen.

Så kler jeg på meg treningstøy. Varmer opp i 8 minutter og gir alt 12 minutter. Etterpå er jeg helt kokt, ligger i stabilt sideleie og får nesten ikke puste. Jeg hater det og elsker det. Følelsen jeg har etterpå, når jeg har fått igjen pusten og har kjølt meg ned er så fantastisk full av mestring, stolthet og glede at jeg har bare lyst til å gjøre det en gang til!

Is it sadistic to say I look forward to hating this every day...?

Svett etter trening. Akkurat fått igjen pusten. 

Det er da jeg føler meg mest sexy. 

Merkelig nok.

Å subbe seg gjennom hjemmetrening

Hvordan holder man seg i form når man ikke har tilgang til noe senter?

Man trener hjemme. Man bruker moder natur for det hun er verdt.

Har du en sykkel? Sykle deg en lang tur. Oppoverbakker er fine greier. Prøv å holde tråkkene på rundt 70 tråkk i minuttet og stå mest mulig i oppoverbakkene for det øker pulsen mer effektivt. Husk hjelm og hold deg unna de gående.

Har du ikke sykkel? Har du ben? Opp av sofaen og ut i sola. Løp. Drikk masse vann før du legger ut på tur og ta gjerne med deg en pulsklokke. Løp intervaller, for det gir mest effektiv trening. Legg opp intervallene med arbeidsperioder på mellom 1 og 6 minutter. Press pulsen over 85% av makspuls, gjerne høyere. I pausene prøver du å legge deg på 70 - 75% av den samme maxpulsen. Pass på at pausene ikke er lengere enn spurt-periodene. Alle kan løpe, det er egentlig bare en raskere versjon av å gå. Det ene benet foran det andre osv. Drikk masse vann når du komme hjem også.

Styrketrening kan du også få til. Skaff en vektkoffert, eller et par kettlebells så er du langt på vei. Gjør basic styrkeøvelser og kanskje noen push-up på terassen eller i stua. Ta det gjerne etter løpeturen, så får du både og. Har du ikke vekter, bruk møbler, kroppsvekt og natur. Du kommer et stykke med spensthopp og armhevinger.

En halvtime-time tre ganger i uka, så er du langt på vei. Tid finner du. Det handler om å prioritere.

Jeg hater å trene hjemme.



Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har satt igang hjemmetreningsprosjekter for meg selv, og tenkt at NÅ, nå skal det blir en greie på det.

Jeg har kjøpt inn utstyr. Vektkoffert. Fitnessball. Matte. Her skal det trenes har jeg tenkt. Også har jeg trent. På det absolutt lengste tror jeg at jeg har greid å styre på en måned med trening annenhver dag.

Jeg har prøvd å trene med vekter hjemme. Jeg har prøvd å trene aerobic hjemme. Jeg har prøvd å jogge. Jeg har prøvd å trene med bare kroppsvekt og fitnessball. Jeg har prøvd å trene med bare kroppsvekt. Jeg har prøvd sånne treningsspill, jeg har prøvd...mye.

Men alt bunner i det samme: Det er fryktelig kjedelig å trene hjemme.

Jeg greier ikke pushe meg selv hardt nok. Pausene blir lett litt for lange. Jeg synes det er kjedelig å trene alene. Jeg blir ikke svett nok, bare ekkelt klam (særlig mår jeg har trent styrke). Variasjonen er liten - øvelsene går mye ut på det samme (for man skal da vel gjøre det samme såppas lenge at man kan se progressjon?) og følger jeg en DVD så endrer ikke den seg noe særlig fra gang til gang. Jeg må finne plass - noe som ikke alltid er like enkelt. Været er ikke alltid like bra. Jeg prøver å finne tid, men det er så mye som distraherer meg enten det er unger som løper mellom bena mine eller klatrer på fitnessballen når jeg trenger den, eller rot som ligger og forstyrrer meg i øyekroken. Og motivasjonen til å trene er flyktig.

-Og. Har du prøvd å løpe intervall i nedoverbakke? For ikke å snakke om å sykle...

Men mest av alt så føles en time så utrolig lang når man skal trene hjemme hos seg selv! Ikke bare for meg, men for barna som tålmodig venter. -Eller om de er små og sover så kan du aldri være sikker på at de sover en hel time.

En time på treningssenteret med musikk på full guffe og motiverende instruktør - se det er noe helt annet. Da er du der for å trene. Det er lite annet å finne på enn å trene. Og alle trener rundt deg. Du kan snakke med andre og få tips, det finnes uendelig med utstyr og ferdiglagede timer. Da ELSKER jeg trening! Jeg kunne vært der hele dagen!

Hjemme. Not so much.

Derfor var det krise nå i sommer. Ettersom sit stenger treningssentrene sine i tre uker. Det er ingen gruppetimer i 5 uker, og enda flere uker er det bare begrenset timeplan...noe som fører til begrensede valgmuligheter både når det gjelder type trening og tidspunkt.

Jeg elsker å jobbe i sit. Det er så mye som er bra, det er høy kvalitet, det er fantastiske kolleger og det er stor kreativ frihet. -Noe som passer meg PERFEKT.

Men hva skal jeg gjøre mens det er stengt? Som instruktør har jeg ansvar for å holde meg i form, slik at jeg selv orker å gjennomføre mine egne gruppetimer når høsten kommer og timeplan er oppe og går igjen.

Så hvilket alternativ har jeg, reelt sett?

Hjemmetrening.

Jeg vet jeg burde. Og jeg gjør, litt motstrebende. Jeg gruer meg til hver eneste økt. Gleden forsvinner, frekvensen daler og snart er det støv på vektene mine. Sånn har det alltid vært.

Helt til nå. Nå trener jeg hjemme hver dag. Og jeg gleder meg til hver eneste økt. Noen ganger trener jeg to økter i løpet av en dag. En dag trente jeg TRE! Jeg bare klarer ikke la være, for det er så utrolig morsomt og effektivt!

Så kan jo du lure litt. Hva er det som får meg til å elske hjemmetrening når jeg alltid alltid har hatet det intenst!

Hva er det som motiverer deg til å trene?