FAIL, FAIL, FAIL!

Noen ganger føler jeg meg så utrolig mislykket som mamma. Det er detaljene jeg har problemer med å få med meg. Det er de evige detaljene som går meg på nervene.

I dag stod jeg opp med guttene, gjorde dem klare for skolen. Smurte mat og skrev små lapper med kjærlige små hilsner i matboksene deres slik jeg pleier. Dette, samtidig som jeg tok meg av en større og mer mobil (og kreativ) LilleMann. Jeg sjekket at de hadde med seg alt de trengte av skolesaker, skift og påkledning. Jeg passet på å minne dem på å ta med seg gjenglemte luer hjem, og jeg minnet dem på at de skulle hjem halv fire fra SFO. Jeg husket tilogmed at det var turdag i dag for Elia og pakket ned både sitteunderlag og varmt vann på termos. Jeg husket TILOGMED sjokoladepulveret for kakao OG t-skjeer (2 stk, så han har en i reserve og kan dele eller miste en). -Så han slapp å greie seg med varmt vann denne gangen.

Jeg var superfornøyd og klappet meg selv stolt på ryggen. Flink mamma altså. Huske alle de små detaljene. "Er det noen sak?", tenke jeg.

Så kommer Elia hjem fra skolen. Jeg er flink mamma og kommer å møter ham på min nye flotte sykkel i det fine været med LilleMann i sykkelvognen. Igjen: klapp på skulder til mamma som BÅDE møter sin sønn på halvveien så han blir glad, OG får luftet LilleMann i det fine været OG får mosjon SAMTIDIG! Jeg var virkelig virkelig fornøyd med meg selv i dag.

Jeg går ved siden av sykkelen hjem og Elia forteller meg om dagen på skolen. Han takker for kakaoen - den var god og han fikk delt med en kamerat også. Jeg smiler inni meg og synes jeg har vært veldig lur. Så lurer jeg på hva for flekker han har fått på jakken sin. "Lapperøre", svarer han.

Plutselig slår det ned i meg som en stor, tung sten. De skulle steke lapper på tur i dag. Jeg glemte å sende med lapperøre. Det stod på ukeplanen. Jada. Jeg har lest det. Jada, de nevnte det (innstendig, faktisk) på foreldremøtet forrige tirsdag. Joda, jeg har fått det med meg. Men LIKEVEL glipper det totalt fra hjernen min. Jeg leste en oppskrift på lapperøre på ukeplanen til Elia i morges, mens jeg pakket varmt vann ned i sekken hans, og koblet ikke for fem øre. Alt den dumme hjernen min greier å framprovosere som reaksjon på et så uvanlig tilslag på en ukeplan for skolen var: "jasså, skal de lage lapper denne uka?"

Jasså? DU SIER IKKE DET?

Det er virkelig ikke rart skolen mener jeg er totalt ubrukelig som mor. Jeg ER ubrukelig.

Obligatorisk Interiørinnlegg 3: Soverommene

Da er den guidede turen kommet til Soverommet og Gutterommet. Her er det ikke grenser på mine praktiske løsninger og overmøblering.

I dette lille hjørnet har jeg laget meg et lite kjærlighetsrede. Her har jeg hengt opp et bilde og fire (ja, det ER fire) lysestaker. Lysene i lysestakene har jeg prøvd å tenne én gang. Det var så skummelt (redd for å sovne fra dem) at nå står de å samler støv. -Og hvor flinke de er til å samle støv! Senga er egentlig bare noen madrasser på gulvet. De ligger sjelden rett og er lite innbydene. -Men du så praktisk det er å slippe å ligge på gulvet. Jeg HAR laken på...det bare ser ikke sånn ut. Det blir heller ikke stort mer oppredd enn dette.

Her, umiddelbart ved siden av sengen, har vi sovehjørnet til LilleMann. Her henger et bilde, og et dikt jeg fikk i gave av en venninne for mange år siden. Legg merke til lampen over sengen hans. Den er der bare for syns skyld - jeg glemmer å kjøpe pære til den hele tiden. Legg også merke til den kreative opphengingen av mogenkåpene til meg og LilleMann! Når det ikke lenger er plass inni skapet, så bruker vi skapdørene for det de er verd. (Skapet er kjøpt på IKEA så egentlig er de vel ikke verd en dritt) Det siste jeg vil påpeke er det fantastiske teppet jeg har hengt opp foran vinduet. Det ble funnet av Helten ute i en pose. Han mente at jeg sikkert kunne få bruk for det...det var jo nesten ikke slitt eller noe. Den enes søppel er den andres gull...? Ihvertfall har det vært gull verd for meg. Jeg kjøpte inn rullegardiner, men det var sååå mye enklere å montere dette teppet. (tre spikerstifter) -Etter at jeg vasket det. Jeg er ikke helt lassaron. På gulvet ved siden av sengen til LilleMann står en overfylt eske med leker han aldri bruker. Ved siden av sengen min står et nattbord med en skuff som er tom. Den er tom fordi LilleMann fant ut at det kuleste som finnes er å åpne den, lukke den, åpne den, lukke den, åpne den, dra ut alt inni, lukke den, åpne den. Tror jeg fikk med alt nå.

Her har vi soverrommet med vinkel fra senga mi. Her er kontorhjørnet mitt. Så intimt er det at jeg orker aldri å sitte der. Det blir for trangt til at man får tenkt. Men det er likevel superpraktisk - nå har jeg et sted å legge alt rotet jeg ikke helt vet hvor jeg skal legge ellers. Hyllen til høyre er fylt med skolebøker jeg aldri åpner, sysaker nederst, og en masse dill-dall og kontorsaker som helst skulle vært ryddet i. Ber dere legge merke til den store, fancy multimaskinen som ikke funker som den skal. Den skal funke som fax, printer, kopimaskin og scanner. -Men det er bare scanneren som funker. Høytalerne ved siden av funker ikke de heller. Helten mener likevel at han kan fikse dem og så lenge han mener det får de stå. Det kan bli lenge. Også her har vi eksempler på mine barns kunstneriske sjeler. De henger ikke spesielt godt fast og flagrer i vinden fra tid til annen, men jeg elsker dem!

 Guttas rom. Alt er alltid helt strøkent, sånn det ofte er på gutterom. Mine to eldste deler rom, ettersom det ikke er flere å oppdrive i denne leiligheten. De blir dermed tvunget til å lære masse sosiale skills som det å dele (pult), samarbeid (om å rydde), vennskap, forhandlinger osv. Legg merke til de nydelige gardinene ala 90-tall. Jeg sverger på at minst fire i klassen MIN som liten hadde de samme. Nice. Jeg har et par av nyere dato, men de passer så visst IKKE inn med den vakre grønnaktige fargen på veggene. Hmmm...MÅ få kjøpt et par litt penere gardiner til dem ass! Pen vifte tar hele plassen på den lille pulten de har på deling, men den er uunnværlig i sommervarmen. Nå kan jeg imidlertid rydde den bort, regner jeg med. Hattene kostet 10,- stk og var supersuksess. Med en gang de tar de på blir de nemlig transformert til Michael Jackson. Skateboardet som står på nattbordet som står ved siden av pulten og for langt fra senga til å egentlig være nattbord, skulle egentlig HENGE på veggen. Så langt kom vi aldri. -Men det står på listen. :-P


Pulten er spesiallaget av snekkernaboen i underetasjen. Den er delt nøyatig på midten, slik at begge har hver sin plass. Den er også laget av rester og biter funnet litt her og der. Disse er samlet opp igjennom mange år av huseieren vår (som er 90 år og av den sorten som ikke kaster NOENTING og gjerne plukker ting opp fra søpplebøtter og konteinere her og der. Det er ekstreme mengder søppel den mannen har. Det er også en del gullkorn).

Guttas lekeskap. Dette er den siden som praktisk nok mangler dør. Det er egentlig et klesskap, modifisert med provisoriske hyller. Skapet er stygt som juling, men her er det huseier som bestemmer. Vi fikk IKKE lov å kvitte oss med det. (Her kommer samlerens ånd fram i all sin grusomhet) Så da får man gjøre det beste ut av det. This is it. Full utsikt over rotet.

Helt øverst ligger ulltøy. Det ligger der for at mor skal ha full oversikt over hva som er rent og hva som ikke er rent til vinteren. De kommer nemlig til å få bruk for det. Veldig. Oppå skapet ligger det vi eier og har av ekstra sekker, ryddig og oversiktlig. 1. klasse sekken til Elia som han sluttet å bruke allerede til jul i 1. klasse samme med en 60 liters tursekk og litt annet knask. De fikk ikke plass i boden. Den er nemlig knøttliten og overfylt. Lekkert lite innslag av "voksen" på et ellers så barnlig rom. Legg også merke til fotballskjerfene. De er fra et så lite lag at de er nesten unike.

Guttas helt unike og spesiallagede køyeseng. Den er halvannen bredde både oppe og nede. Også laget av snekkernaboen i underetasjen. Den mangler stige totalt, men det er jo bare positivt ettersom guttene både får øvet seg på problemløsig idét de skal opp øverste køye. De får også litt fysisk aktivitet. Nyttig. Underkøya brukes ivrig som kosested. -Også som spiseplass hvis ikke mamma følger godt nok med.

Dett var dett. Jeg har spart det beste til slutt: Badet. Det merker jeg at jeg gleder meg veldig til å vise fram. *grøss* Igjen, følg med!

Obligatorisk Interiørinnlegg 2: Kjøkkenet.

Jeg lovte å komme med tips og triks til drømmekjøkkenet. -Eller det gjorde jeg strengt tatt ikke. Jeg bare lovte å vise fram hvor gjennomtenkte løsninger jeg har i mitt respektable og plassrike hjem. Alle småbarnsforeldre har jo så masse tid til overs, og denne tiden er det visst forbeholdt å bruke på loppemarkeder, i dyre interiørforetninger, maling og dekorering. Jeg er jo en fullverdig (hus)mor og bruker selvsagt masse tid og energi på nettopp dette. *kremt*

Kjøkkenet. Så stort er kjøkkenet vårt. LilleMann er med for å sette ting i perspektiv. Da ser dere at det nesten er umulig å snu seg. Dette er usedvanlig praktisk. -Man slipper å få blemmer på føttene av å gå rundt på kjøkkenet og lete etter utstyr og matvarer. Man slipper også å spise der. 

Flasken på det bildet over er IKKE konjakk eller vin eller noe annet spennende. Det er kaffesirup. Det er visst ganske kult å ha. Helst skal man ha kaffemaskin også, men sirupen først.
Flaskene på bildet under ER vin. Jeg trodde vi hadde dem for å vise dem fram. Jeg drikker jo ikke med unger til stede. Men så gjemte Helten dem innerst oppå kjøleskapet, og da ser jo ingen dem. Viste seg at det gikk an å drikke dem når man IKKE har unger tilstede! Kult. Jeg føler meg forøvrig tre hakk mer sofistikert enn vanlig bare ved å ha dem i hus.

Begge bildene over er Detaljbilder. Slik ser det ut når Helten har ryddet. Alt er organisert og har en viss plan. Men estetikk er nok ikke hans sterke side. Han insisterer på at dette er så ryddig som du får det; du er heldig om du finner benkeplaten. -Ikke at det gjør han noe. Han liker at det ser sånn ut og kaller det hjemmekoselig.

Da fortalte jeg han at hvis man ønsker veldig veldig hardt, så får du det du ønsker deg.

Ønske hardt

Og det stemte!

Kaffesirupen ble stående, dog litt lenger bak - i påvente av kaffemaskin. Oppå kjøleskapet er det imidlertid tomt. Krims-krams ble ryddet bort og vinen...vel, den ble ikke ryddet bort. Jeg tror den som ryddet kjøkenet mitt drakk den opp. *hva...JEG??*

Sånn ser kjøleskapet ut. Det er husets oppslagstavle. Jeg har en million magneter. De fleste er laget av en av mine aller aller beste venninner. Hun er KONGEN (dronningen?) av SCRAPPING. Jeg får sjelden bruk for alle. Men de fleste får meg til å smile. (tror jeg lager et eget innlegg om dem senere) Uansett...på kjøleskapet henger alt fra ungenes lekseplaner til tidspunktet for neste tannlegesjekk. Praktisk. Punktum.

Oppvaskbenken. Ikke plass til stort mer enn oppvask. Likevel er det der store deler av matlagingen foregår. Stort sett midt blant skitne kjeler og uvaskede kopper. Legg merke til det fancy interiøret. Veldig retro. Veldig. Orginalt fra 70-tallet et sted. Flisene på veggen er nok av nyere dato. Jeg gjetter 90-tallet. Modig kombo. Legg også merke til at det er ryddig. Det er kun for anledningen. Oppvaskbørsten på veggen havnet der fordi det tilfeldigvis stod en spiker der. Dette er utrolig dekorativt - særlig når børsten begynner å bli godt brukt...

Benkeplaten på andre siden. Legg merke til Moccamasteren. Jeg går for kvalitet på de viktige tingene i livet. Det er dog ikke det at jeg er så veldig glad i kaffe. -Men det er det eneste som holder meg våken gjennom dagene. Jeg kan ikke risikere at kaffetrakteren går fløyten. Det var krise sist. Merk også at Helten har donert sitt eneste liters ølkrus til oppbevaring av sleiver og slikkepotter. -Han fant visst fort ut at det ble mindre drikking og mer matlaging når han fikk en sønn. Ihvertfall hjemme hos meg.

Vel, det var det. Nå var det ikke mer å vise herfra. Men jeg har flere rom! Jeg planlegger å neste gang vise fram min innbydende innredning på mitt soverrom. Dette er absolutt rommet som oppfordrer til romantikk og søvnløse netter. -Kanskje særlig det siste. Jeg tenkte også å vise det kule gutterommet til guttene mine. Der det er lagt opp for lekselesing og stimulering av de intellektuelle hjerner.

Følg med, følg med.

Er det ikke Obligatorisk med sånne Interiørinnlegg?

Jeg har lagt merke til at alle mammablogger med respekt for seg selv har en masse interiørinnlegg. Sånn jeg forstår det, er man rett og slett bare en halvgod mor om man ikke har tenkt nøye igjennom innredningen på barnerommet, fargene i stua og tannbørsteplasseringen på badet.

Så da tenkte jeg å legge ut en del bilder av mitt vakre hjem. Her er alt like gjennomtenkt og tilrettelagt med tanke på smarte løsninger og fancy dekorering. Mye er hjemmemekka - særlig rotet.

Første jeg vil ta for meg er Stua. Stua er jo husets viktigste oppholdsrom og brukes til alt fra lekselesning til sofaslæffing til inntak av mer eller mindre næringsrik fyllmasse. Jeg anser selvsagt alt jeg skriver som smarte tips som dere lesere kan ta innover dere og bruke - eller misunne. Alt etter som.

Dette er TV-hjørnet i stua. Her har vi satt opp en altfor stor TV-benk som vi fikk gratis (og man sier takk til alt som er gratis, sant?) Den tar opp den plassen som ikke allerede er okkupert av vår gigantiske sofa; innkjøpt for et helt annet og mye større hjem. -Før vi flyttet til boligpriser langt over vår inntekt og plass deretter. Dette gir et ungdommelig preg av unkarsleilighet, der TV er midpunktet og sofaen skal ha plass til så mange som mulig. Veldig praktisk i en leilighet full av unger.

Detaljbilde for å vise en av de smarte løsningene i leiligheten. Alle spillene er stablet mer eller mindre gjennomtenkt oppå hylletoppen. Dette skaper en god atmosfære av hjemmelighet og vil dessuten, som en bonus, gjøre at ingen føler seg beklemt av overdreven huslighet når de kommer på besøk. Legg merke til regningbunken på toppen. Der kan den ligge og bli nesten helt glemt. Nesten.

Den praktiske innredningen gjør at det ikke skal mye til før det ser rotete ut, og dermed vil barna trives som plommen i egget. Ungene får også raskt god kjenneskap til filmutgivelser og er du strategisk kan du plassere dine favoritter nederst i hyllen - slik at det er den utdannelsen de starter med først. Viktig med god innflytelse tidlig.

Her har vi stuen fra motsatt vinkel. Spisebordet på motsatt side tar den lille danseplassen som skullle være igjen i stuen. På høyre side bak sofaen kan man skimte lekehjørnet til barnet i stolen. Her kan man gjemme alle lekene. Det er akkurat plass. Man kan også fra denne vinkelen se inn på kjøkkenet (åpningen til høyre) og vaskerommet (døren til venstre som desverre er lukket for annledningen). Legg merke til at bare tre av spisestuestolene er like. Lekker liten detalj.

Her er en av de mer geniale løsningene i leiligheten. Ettersom jeg går Idrettsvitenskap og studerer en del anatomi har jeg hengt to plakater med oversikt over skjellettet og musklene i menneskekroppen. Der henger de og minner meg på at jeg burde studert når jeg aldri egentlig får tid til det. Kilde til konstant dårlig samvittighet. Viktig for motivasjonen. Dyre var de også. Dyre pyntegjenstander er visst flotte greier. Dette er den dyreste pynten jeg har.

Detalj. Sjekk hvordan rotet på toppen av skapet bryter med ordenen på innsiden. Dristig.

Dette er en detalj fra stuen med vinkel fra spisebordet mot vaskerommet. Her finnes en sjarmerende liten ovn med en enda mer sjarmerende liten peishylle. Denne kan dekoreres med det man har for hånden. En teiprull, en nøkkel og to klinkekuler f.eks. Legg merke til at alle telysholderne i leiligheten er tomme. Det kommer av at jeg alltid glemmer å kjøpe inn telys. Økonomisk. Må også nevne den elegante buen på speile som gir hjemmet et sjeldent særpreg. Den ble spesiallaget i samarbeid mellom min sønn og Helten. Veldig snedig. Rotet i bakgrunnen, det som vises i speilbildet er faktisk ekte rot. Lysene i lysestakene er barnelaget påskepynt som jeg ikke har hjerte til å ta ned. -Før julen kommer og vi lager ny pynt.

Slike ting har guttene mine hengt opp litt her og der. Det finnes tegninger på vinduer, speil, og ofte på kjøleskapet. Noen ting har de hengt rett på veggen også. Fullstendig i vater er det jo ikke, men det er en del av sjarmen. Alt som er laget med kjærlighet får lov til å henge der det er hengt til det faller ned.


Så der har dere min fantastiske Stue. En liten del av de 65 kvm vi lever på. I morgen skal jeg presentere kjøkkenet. Der har jeg en masse tips ang interiøret, spesielt. Det er nemlig særlig pent. Et av de store kluene er at vi leier - ikke eier. Det gjør at vi ikke har lov til å slå inn en spiker uten å ha søkt om tillatelse først. Så her kan vi dyrke latskapen og skylde på andre. Også veldig praktisk.

Nedtrapping

Ja, jeg ammer fremdeles. LilleMann er nå 14 måneder og han er like opptatt av puppen som da han var nyfødt. Ihvertfall føles det sånn. Han våkner fremdeles om natten også. Det ble bedre en periode, men så ble rutinene brutt før sommeren og nå våkner han igjen klokka 01 og mellom 03 og 05. Det er lettere å ta han opp i senga enn å prøve å få han til å sove. -Særlig fordi jeg vanligvis er helt kake selv på den tiden.

Men nå merker jeg at det begynner å bli slitsomt med den ammingen. Jeg bestemte meg for å ikke gjøre noe med det i sommer, fordi det er tydelig han bruker det når han trenger en pause fra verden. Det har vært så mange inntrykk i sommer, at det har vært nødvendig for han. Men nå begynner ting å kommer tilbake i vanlig gjenge igjen. Og nå har jeg så vidt og forsiktig begynt å trappe ned. Det betyr at når jeg skjønner han vil ha pupp, så prøver jeg å avlede med noe annet først.

Det virker overraskende ofte.

Men når han virkelig vil, så skjønner jeg også at han trenger en pause, litt kos og oppmerksomhet. Da får han lov. Det er ingen regel for hvor mange ganger han får lov til å die per dag, men jeg prøver å holde det på max tre ganger. -For min egen del, bare.

Så var det natten, da.

Puppekosen på morgenen er utrolig viktig for han. Men i dag snøt jeg han for hele puppekosen. Jeg garderte meg igjen med Helten. Og det gikk faktisk ganske greit. Vel, i det minste for min del. Det er den første natten jeg virkelig har sovet sikkelig godt på....la oss bare si veldig lenge. Helten sov nok ikke like godt. Men jeg har tro på at det faktisk kan funke, jeg må bare gi det mer enn én natt. :-P Det er så lett for meg å høre at han gråter/sutrer/er sta, at jeg bare tar han opp og legger han til. Mye fordi også jeg synes denne morgenkosen er utrolig deilig. MEN jeg skulle ønske han sov litt lenger enn til 5. Morgenkosen ville vært sååå mye kosere om den startet klokka 7. Hehe. Det blir denne morgenkosen som blir vanskeligst å overbevise han om å gi slipp på. :-S

Synes jeg har blogget om denne mangelen på søvn så mange ganger nå. Så klagete er jeg at jeg grenser til masete. Hehe. Men, men. Jeg håper håper håper at han er klar for å avvennes forsiktig nå. Han virker å være det. Jeg har vært nøye med å følge hans tempo. Om det er fordi han er sta eller om det er fordi han er følsom, vet jeg ikke, men han blir bare ekstra klengete og oppmerksomhetssyk og mammadalt om jeg ikke gjør det.

Det som først og fremst gjør at det er lettere nå, er at han kan gå...så han farter rundt enda mer og rett og slett er mer selvstendig....og at han mer og mer skjønner hva vi sier. Han snakker ikke selv, men det er helt klart at vi kan kommunisere med han. Når jeg nå sier at det er natt og nå skal han sove...så skjønner han hva jeg mener! Det kan ikke beskrives hvor mye lettere det er å venne et barn til noe nytt via direkte kommunikasjon.

Uansett. Dette kommer til å gå sakte. Jeg kommer nok til å amme en stund enda. Men jeg trapper ned. På min måte.  Slik det føles riktig. -Fordi det føles riktig.