Operasjon overstått

Markus sov litt smådårlig hele natten. Litt bekymret og veldig spent på hva de kom til å gjøre med han på sykehuset. Han hadde masse vanskelige spørsmål om prosedyren som en trøtt mor ikke kunne svare på. Moren hadde nemlig ikke sovet så altfor søtt hun heller, for hun hadde vært spent og urolig slik som mødre skal.

Vente på bussen i de små morgentimer...

Begge disse møtte på sykehuset like stressa og like tomme i magen. Mor synes ikke hun kunne spise foran ansiktet på en som måtte faste! Gode mødre lider med sine sønner når de venter på operasjon. (dessuten fikk hun ikke gjemt seg unna lenge nok til å spise i smug) Med seg hadde de en tung ryggsekk med skolebøker. Anatomi til ho mor og leksebøker til han Markus. Den flinke moren tenkte at det kunne jo være greit å utnytte ventetiden med litt lekser!

Ventetid ble det også nok av. Vi ventet og ventet. Vi tok fram bøkene med stor iver (ihvertfall mor var ivrig) TO ganger...men så ble vi avbrutt før vi kom igang. Først fordi vi ble tilbudt flytte oss til et bedre og roligere sted hvor lekselesing kunne foregå mer effektivt. Jo, takk...det hørtes bra ut. Men vi rakk bare å flytte oss, sette fra oss sakene og ta opp bøkene før sykepleieren kom tilbake. Hun hadde med informasjon og grundig forklaring til Markus (og engstelige mødre) om hva som skulle skje under operasjonen. Hun tok seg god tid og var kjempeflink og Markus benyttet annledningen til å spørre. Til slutt var det gått en halvtime og hun foreslo nå at vi nesten virkelig burde gå å se på den flotte lekeavdelingen deres! Gode mødre klarer muligens og sette grenser og holde seg til skolearbeidet, men ikke denne...hun ble også nysgjerrig på lekelandet på sykehuset.

Og for et sted!

Kong Markus nede på lekeland, skal nå inn å operere en liten baby.

Kirurgen in action. Du ser også dukken som ligger klar.

Den ny-utnevnte assistenten

Der nede ble vi og lekte helt til de ringte for å si at nå var tiden kommet...det var klart for å gjøre klart til operasjon. Markus fikk beroligende og ble lagt i en seng. Han var veeeldig skeptisk til denne medisinen som kunne gjøre han svimmel...men han var modig og svelget den likevel. *flinke gutten min*


Tok en halvtime og så var verden et godt sted for Markus. Han var nå i veeeldig godt humør og synes den medisinen var fine greier. Vi måtte passe på å få med litt sånn hjem, sa han ivrig.

Blid, medisinert gutt.

Litt mer venting ventet og vi slo ihjel tiden med at Markus tok bilder av meg ved sykesengen.

 

 

Vakkert, vakkert

Etter en stund bar det ned på operasjonssalen. Jeg fikk være med inn å se at de festet slanger og gjorde han klar...så ble jeg skysset ut og opp igjen for å vente.

Jeg benyttet nå annledningen til å spise litt. Maten smakte mildt sagt crap, men magen ble glad likevel. Prøvde nå å få gjort litt av det skolearbeidet jeg hadde håpet å få gjøre, og bøyd over anatomien merket jeg plutselig at jeg ikke hadde sovet så godt i løpet av natten...

Etter ikke så altfor lang tid fikk jeg beskjed om at nå var han våknet, så jeg måtte komme ned på oppvåkningen. Styrtet ned uten anatomiboken bare for å finne en gutt som sov godt. Han hadde gløttet på øynene for å fortelle at han var i live, og sovnet bare noen sekunder etterpå. Helt utkjørt sov han godt en times tid mens jeg satt å så på han.

Sover

Det ER begrenset hvor spennende det er å se på en sovende gutt i en time.

Jeg savnet anatomiboken min, men greide å erstatte den med et par gamle KK-blader og to kopper te. Kjeksene så veeeeldig fristende ut, men en Alanna på godteavtale greide med et nødskrik å holde fingrene fra fatet. *flink*

Der våknet han endelig...trøtt, svimmel og utrolig forvirret. Han så på meg med fortvilte øyne og likte ikke å føle seg svimmel i det hele tatt. "Mamma, jeg skjønner ingenting!" sa han en gang. Helt klart. Han spurte de samme sp.målene fire ganger om hvordan det hadde gått og om det var ferdig. Han prøvde å reise seg litt opp i sengen et par ganger. Da så han helt fortvilet ut, ristet litt på hodet for å prøve å riste av seg det som var så ubehagelig. "Du må legge deg ned på puten, Markus." prøvde jeg meg flere ganger. Han gjorde som jeg sa, men 5 miutter etterpå prøvde han seg igjen. "Mamma!", sa han og så forundret og fortvilet på meg, "det kjennes som jeg kjører buss!"  Til slutt satte jeg opp sengen litt i ryggen slik at han kunne føle at han satt mer.

Ikke helt seg selv :-(

Etter enda en time begynte ettervirkningene å gi seg og vi kunne trille opp på rommet. Der satt han på TV og koste seg med disney-channel mens jeg igjen prøvde meg på anatomien.

Jeg gav opp da jeg sovnet over bøkene

Jeg satt meg heller til å se TV sammen med Markus.  Markus fikk noen kjeks og litt saft. Det gikk fint. Ingen kvalme. Han kunne gå så fort han hadde vært å tisset. Siden han faktisk hadde operert penis, ville de gjerne sjekke at alt gikk riktig for seg før vi kunne dra. Han hadde fått intravenøst hele dagen, men det kunne nok ta litt tid før hans heller overdimensjonerte blære ville fylle seg opp, mente kirurgen. Jeg begynte å bli litt smått utålmodig, så jeg hentet to glass vann til gutten. Og ganske riktig...

Inn på do bar det. Gutten grudde seg fælt...han turte nesten ikke tisse...men han måtte jo!.... -og han lyste opp da det gikk helt fint. Han var kjempefornøyd! Så lett hadde det aldri vært!

Sitte å tisse enda...men fra nå kan han reise seg og stå seg som en mann

Jeg jublet med og vi feiret med barne-TV og litt enkel mat før vi satte kursen hjemover.

Snaaart kan vi dra hjem...

Vel hjemme spiste vi enda litt mer og koste oss med vafler og hjemmelaget syltetøy. 

Det hadde vi fortjent. Begge to.

Når helsesystemet sier "hopp" svarer man...hvor tidlig?

I dag var jeg på St.Olavs Hospital en tur for å en konsultasjon med min eldste sønn. Han har siden han var liten klaget over "vondt i tissen" eller at det "svir i tissen". Dette har til tider vært vondt som mor å bevitne, da det er helt tydelig at det er snakk om alvorlige smerter. Han har ofte krøket seg sammen i smerte, grått og ikke kunnet gå fordi det har vært så vondt. Dette kunne oppstå når som helst og i perioder har det vært vondt opptil flere ganger om dagen. Men så går det helt fint en periode igjen uten at jeg hører noen ting om vondter verken her eller der. Da han var liten tenkte jeg at det måtte være noe hygienemessig...sånn husker jeg at jeg hadde da jeg var liten...det sved rett og slett fordi jeg hadde vasket meg enten for godt (med såpe...au!) eller for dårlig. Så jeg har sendt gutten i dusjen, jeg...

Han har også klaget en del over vondt i magen. Men han er en gutt som er glad i mat og jeg har rett og slett tenkt at han har overspist eller at det er magesjau av noe slag. Jeg har ikke på noen måte koblet disse vondtene sammen på noe vis. Annet enn at jeg har et par ganger mistenkt blærekatarr. Da har jeg pøst på med tranebær og innen vi kom oss til legen var testene fine. Ingen bakterier i urinen. Så jeg har bare antatt at tranebærene virket...

Faren til Markus har også sagt at han hadde "voksesmerter" da han var liten og mente at Markus var plaget med det samme. Jeg har vel slått meg til ro med alle disse forklaringene. 

Men så har det seg slik at disse smertene har kommet oftere og oftere og det har blitt klarere og klarere at dette er noe galt som ikke er helt riktig.

Etter et par runder hos legen og en masse ventetid fikk han endelig innkalling til konsultasjon på poliklinikken. Jeg dro dit idag med en noe bekymret gutt redd for stikk og livlige fantasier om hva de kom til å gjøre med han. Han fikk beskjed om å møte med full blære, så rett før vi dro fikk jeg gutten til å drikke nesten halvannen liter vann. Innen vi kom på bussen var gutten så tissetrengt at han ikke riktig visste hvor han skulle gå.

Vi karret oss bort på sykehuset, rotet litt rundt etter riktig inngang og klatret opp alle trappene til 4. etg. Markus var helt gul i øya da vi kom opp og vi stresset inn på legekontoret til en lege som skjønte alvoret og fikk skysset gutten inn på do.

Etter do besøket hvor det ble tatt en tisse-test ble han lempet på en benk for ultralyd av blæra...som fremdeles var god og full...

Videre inn på kirurgkontoret for en utredning om når dette kunne bli gjort noe med. Kirurgen var heller oppgitt over at gutten hadde måttet gå slik i 8 år...noe som unektelig er min feil, siden jeg aldri riktig fikk gutten undersøkt av lege... Konsekvensen var da at selve blæra blitt påvirket av dette. Den har jo alltid vært sprengfull uansett og dermed var den god og utvidet. Gutten tisser like mye som en voksen mann! :-O Kirurgen så strengt på meg og sa at siden problemet ikke var gjort noe med før, ville han nå trenge masse oppfølging for å følge med på om blæra ville trekke seg sammen igjen.

Hvis poenget var å få meg til å føle meg totalt mislykket som mor, så lykkes han med det...

Uansett, det var bare å komme igjen i morgen for operasjon. Dette kunne ikke vente lenger.

Så da er det brått to små engstelige personer i denne familien. Og begge må stå opp veldig tidlig i morgen...så da finner jeg senga skulle jeg tro. :-) Så får vi håpe alt løser seg i morgen for den lille vakre gutten min. <3

Skøyter og hjemmelaget syltetøy. Tips!

Denne helgen har jeg fått prøvd skøytene mine igjen! Jeg gav de to eldste guttene skøyter i julegave og først i går (!) fikk vi mulighet til å prøve dem før første gang. Det var kjempemoro. Jeg tenkte at det kunne bli en utfordring å ta med LilleMann, siden han er så bundet til vogna. Det er ikke noe han setter for stor pris på... :-P Jeg kledde han opp i utedress så jeg kunne ta han litt ut av vogna. Det er deiligere å evnt. sove i saueskinnsposen, men den er så varm at han må ha heller lite klær når han sitter i den. Det gjør at det blir umulig å ta han ut av posen! Så om han IKKE skulle ville sove, ville det være en ulempe mer enn en fordel.

Da vi kom bort på skøytebanen så jeg at det stod to vogner der fra før, og tenkte oppmuntret at "hurra, da er vi flere med babyer...så kan jeg kanksje få et par tips til hvordan andre løser det med babyer på isen..."Det kom flere vogner etterhvert også, men... ? Jeg så nemlig ikke en eneste baby! Alle vognene var enten tomme, eller så sover alle babyene i området hele dagen! -Untatt min. Min var våken med stor V og hadde ikke lyst til å bli sittende alene i vogna. Jeg prøvde å ta han ut og løfte han rundt en stund, men det er ikke så lett når babyen veier over 10 kilo og jeg ikke hadde beveget meg på isen de siste 6-7 årene! :-O

Var ikke letteste sak i verden å dokumentere min vablete ferd med LilleMann på armen med skøyter på bena...dette var det beste jeg fikk til... :-P

Eldstegutten var kjempefornøyd med å stå på skøyter. Han opplever ofte at han ikke mestrer ting like godt som sin yngre bror (Lillebroren er mer motorisk anlagt og finner oftere gleden i bevegelse og idrett), men han opplevde å kunne hevde seg på skøyter! Det er godt for et morshjerte å se gleden i akkurat det! <3

Lillebror Elia digget skøyter han også. Han ble igjen på isen i 3 timer etter at Mor, LilleMann og Markus gikk hjem! Han er slik at får han det ikke til, så gir han ikke opp for han VET han får det til med litt øvelse. Ingenting å si på selvtilliten der! <3

Elia midt i et "kontrollert" fall. Ser ganske stilig ut, da. :-P

Gutten ble lagt tilbake i vogna til store protester og jeg bestemte meg for å rett og slett ta med hele vognen ut på isen. Helt i utkanten, da. Jeg skulle jo hjelpe de to eldste guttene mine på skøyter også. De var kjempeflinke begge to! Jeg ble faktisk overrasket over hvor greit det gikk. :-) LilleMann likte seg bedre i vogna da den var litt i bevegelse, og etterhvert var det bare bra nok når jeg virkelig tok i fart og snurra rundt med han på isen. Da lo han! Hehe.

På fredag laget vi grove vafler og så på Det Store Korslaget sammen med Lavrans-snille. Når man lager vafler er syltetøy et must av de helt store. Det viste seg at kjøleskapet IKKE inneholdt denne essensielle ingrediensen som først antatt og dermed fikk jeg igjen en mulighet til å vise sin store improvisasjonskunst. Jeg fant noen frossne bær i fryseren som egentlig var ment til smoothie, puttet dem i en kjele, hev på noe sukker og vaniljesukker og litt maisenna...og VIPS: hjemmelaget jordbærsyltetøy. NAM! Det var muligens de beste vaflene på leeenge. :-P Jeg skal sannelig gjøre det litt oftere! Det er ikke sååå ofte vi spiser syltetøy her i huset, så hvorfor ikke lage skikkelig syltetøy selv? Frosne bær fåes jo i de fleste dagligvarebutikker og koster ikke så altfor dyrt. Sammenlignet med sånn "luksus" Nora Hjemmerørt som ligger i frysedisken er hjemmelaget både BEDRE og BILLIGERE. -Det går fort og det er enkelt. Selv Lavrans-snille spise syltetøy, selv om han foretrekker brunost på vafflene sine! :-P

Vaffelmekking på gang. Lavrans-snille hjelper Elia med røre og vaffeljern.

Lykkelige dager og studieglede

I dag slapp jeg å lage middag selv! Jeg ble rett og slett behandlet som en dronning av min 6 år gamle sønn som laget middag alene til storebror og meg. Jeg var opptatt med å amme, og storebror gjorde lekser på rommet sitt, så Elia tok sleiva i egen hånd og disket opp med spaghetti bolognese helt på egenhånd.

For første gang

*stolt*

Han dekket bordet og serverte mat til oss alle også. Så utrolig flink! <3 <3 <3

Nå har skolen kommet skikkelig igang også. Dette semesteret har jeg Anatomi, nervrofysiologi, idrettsspykologi og biomekanikk. 3 av 4 er fag jeg virkelig kan kose meg med. Kanskje spesielt anatomi! Det er masse nytt å lære og jeg og Supersøster har kastet oss over de latinske og greske uttrykkene. Vi har avtalt å lære 5 nye annenhver dag. Så nå henger det lapper med latinske uttrykk over doen. Hver gang vi ser ordene skal vi sende hverandre en melding og teste hverandre på et par ord. Kjemplurt! :-) Så lurt at vi fikk med hele resten av basisgruppa på dette...! :-D

Jeg har også bestilt to svære plakater med oversikt over skjellettet og en med oversikt over alle musklene. I tillegg har jeg kjøpt en genial bok som heter: "Atlas of Skeletal Muscles". Ingen kan selge som Supersøster. Hun fikk det til å høres ut som om det var en helt uunnværlig bok...hehe...så nå tror jeg faktisk at det er en helt uunnværlig bok. :-P

Jeg har også greid å bli mye mer strukturert enn forrige semester. Det kommer mye av at LilleMann nå har blitt så stor at han spiser annen mat enn puppemelk, og han er blitt litt morsommere å passe av andre folk. Så nå er det lesing hver dag! På lesesalen, for her hjemme får jeg ikke konsentrert meg i det hele tatt. :-S

På jobb er det også full fart nå. Har tre faste timer i uka. En av dem skal jeg bruke bosu-ball på! KJEMPEMORO instrument! Får skikkelig "boink-boink"-følelse av å hoppe rundt på en sånn. Enda morsommere er det å bruke mer enn én! Utfordring for balansen også, og som gammel danser er jeg jo overbegeistret for nettopp dette. :-D Synes man trener alt for lite balanse på senterne vanligvis. Bildet er lånt fra http://www.escapefitness.com.

Trener også Kick-Off som er en time med slag og spark. (Skyggeboksin til musikk) Var supernervøs til første time. Jeg har nemlig greid å rote å fælt med programmet i konstrueringen. Var redd jeg ikke skulle huske mitt eget program! :-S Men alt gikk superfint og jeg fikk masse flotte tilbakemeldinger. Bl.a fra en dame på 40-50 år! Da hun kom inn på timen, grått hår og alt, trodde jeg hun hadde gått feil! Men neida, hun var helt med slo og sparket og var ikke dårligere enn noen av de unge bertene. Jeg var superimponert og hun skrøt sånn av timen min etterpå! Kjempemoro! :-D

Også må jeg legge ved et herlig bilde av LilleMann i den nye saueskinnsposen sin! Den er hjemmesydd av farmor! Deeeeilig. Mye tykkere enn de man får kjøpt. Så nå er det bare fryd å ta han med ut på trilletur. :-D Det ser så lunt og deilig ut inni der at jeg er helt misunnelig. :-P

Undervisningsstart

Da var skolen igang. Jeg dro meg opp på morgenen. Jeg begynte ikke videre tidlig på skolen i dag, men jeg har nesten snudd døgnet etter noen netter hvor jeg har prøvd å få LilleMann til å sove ved å vugge han...ikke ved å puppe han. Når jeg tar han opp i sengen og gir han pupp sovner han godt, og jeg sovner også, men søvnen har ikke så god kvalitet. Prøver nå å gjøre noe med det, men i en overgangsfase blir det da mer skrik og trass og ingen søvn på noen av oss. :-S

Dermed har jeg først fått sove skikkelig mellom 6 og 13. Da får han nemlig endelig lov å få pupp...

Jeg har gjort framskritt. Han sovner mye fortere når jeg vugger han i søvn om natten, men søvnen hans er fremdeles ganske urolig så han våkner fort igjen. Det fører til at jeg ikke rekker å sovne noe særlig før jeg må opp å gjøre samme prosedyre på nytt...

Jaja. Sånn er det å være småbarnsmor. Nå skal jeg i seng igjen, så jeg er klar for å komme meg igang klokken 7 i morgen tidlig. *gjesp* -Eller, i det minste så klar man kan bli klokken 7 om morgenen når man har en baby på 6 mnd som ikke sover om natten... :-P

Hverdagsstress vs Skolestress...trying to conquer both...

I dag har jeg sittet i sofaen absolutt HELE dagen fra jeg stod opp av sengen. Dvs...etter det vanlige stresset:
              - Få de store guttene mine til å kle på seg og kle på seg riktig
              - bade LilleMann, vente på at han får plasket fra seg (han elsker å bade og fryder seg med å plaske så alt er vått og alt vannet i baljen ligger utover gulvet. *sjarm*),
              - tørke han, tørke opp, sloss for å få på han klær,
              - lage grøt,
              - begynne å mate han,
              - oppmuntre gutta til å ta en tur ut i det kalde med nydelige været,
              - se på at dem kler på seg,
              - høre på at de klager over stive og kalde sko,
              - legge sko på badet så de skal bli varme,
              - lete etter hansker og luer,
              - vente på at sko skal bli varme mens jeg mater ferdig LilleMann,
              - hente sko,
              - oppmuntre gutter til å gå ut å leke med et stivt smil om munnen fordi de nå ikke likevel vil ut - de vil hoppe i sofaen og springe rundt i huset fordi de har masse innestengt energi,
             - gå i dusjen mens guttene passer LilleMann siden de likevel ikke ville ut,
             - ut av dusjen og oppmuntre enda sterkere at de burde gå ut når jeg ser antydninger til kjedsomhetskrangling,
             - intens letning etter hanske som forsvant på mystisk vis etter å ha vært på min sønns hender bare for fem minutter siden,
             - gutter ut av døra, akkurat i tide til å få med meg at LilleMann skikkelig braker i bleia
             - bleiebraking viser seg så intens at vanlige midler ikke funker...gutten må under rennende vann igjen for å skylle av seg det værste. Påkledde klær går rett i vaskemaskinen
             - tørke baby på nytt og krangle på nye klær
             - endelig ser det ut til at jeg kan kle på meg selv...men bare mens den nå trøtte babyen sutrer
             - endelig påkledd kan jeg amme min nå supertrøtte baby slik at han sovner
             - legge baby
             - sette seg i sofaen

Og der ble jeg

Gutta kom selvsagt inn igjen etter tre kvarter. Oppmuntret så sterkt at de skulle være ute at det grenser vel til at de ble jaget ut. De er da ute enda et kvarter før de kommer inn igjen...

Jaja.

Men etter dette har jeg vært sittende pal i sofaen hele dagen. Det hele er utrolig deilig!

Jeg er ikke personen som setter meg ned for ofte. Jeg har alltids et prosjekt på gang. MINST ett.

Jeg BURDE vasket badet, ryddet i boden, vasket gulvet og jobbet med å forberede jobbstart neste uke. For ikke å snakke om skolestart i morgen. Men sofaen har vært utrolig dyp i dag...

Jeg valgte å gå på skole fordi jeg ikke planla å få en baby nå, og utdannelsen min er allerede blitt utsatt mange år av andre grunner. Jeg tenkte at jeg skulle fint greie å studere mens jeg hadde en baby. Og det er absolutt mulig. Det går faktisk forholdsvis bra.

Men motivasjonen blir mer og mer rettet mot min vakre lille baby. For ikke å snakke om den kvalitetssvake søvnen jeg får om natten. Det gjør ikke akkurat at jeg har lyst til å stresse bort på universitetet om morgenen. Jeg har mest lyst til å legge meg igjen etter at gutta er blitt sendt på skolen.

Jeg greier ikke helt konse om fagene. Jeg greier å konse om ett eller to, men alle fire samtidig krever alt jeg har av fokus. Og fokuset mitt blir unektelig dratt mest mot den allerede nevnte babyen. Og guttene med sine foreldremøter og foreldresamtaler og sfo-kaffe og skolekonserter og tannlegebesøk og legebesøk og alt en barnefamilie må forholde seg til.

Jeg skulle ønske jeg kunne ta ett fag av gangen! Lese lese lese og ta eksamen, så neste fag; lese, lese, lese og ta eksamen. Mye enklere! Hadde ikke tatt noe lenger tid heller. Så hvorfor er systemet slik at vi må ta alt over langen og på en gang?

Jaja, jeg skal nok få det til på en eller annen måte uansett, men hvis noen har noen tips til hvordan jeg kan løse utdanningsutfordringen her, så kom med det! :-)

Avatar

For en film!

Jeg ville ikke at den skulle slutte.

En så vakker film er det lenge siden jeg har sett.

Jeg tror ikke jeg noensinne har sett en så vakker film.

Helt utrolig.

På avvenning

Jeg har hatt en periode nå hvor jeg har inntatt ukontrollerte mengder sukker, og det medfører jo som kjent en viss vektoppgang i lengden. Jeg har ikke gått opp mye, det har vært snakk om et par kilo, men det er greit å stoppe det før det tar helt av. Jeg har prøvd å stoppe meg selv et par ganger nå, men min vilje er svak. Veldig svak. Så nå har jeg inngått godteavtale med SuperSøster og BeautySis! De fleste vil vel si vi jukser og ikke egentlig er så strenge at det gjør noe, men for OSS er det mer enn strengt nok. Vi kan bare spise sukker lørdager, og en sprekk gjør at vi må spandere resturantmiddag på de andre to deltakerne. Men unntaksvis, om man er helt ekstremt sugen, så er det lov å spise litt mørk sjokolade (70%) eller litt lakris. Det er det eneste jeg vet om å spise som jeg ikke kan spise ubegrensede mengder av. :-P

Det går nå på 4. dagen, og de første 3 har vært Grusomme. Jeg har unnveket fristelser til høyre og venstre og har prøvd å erstatte søtbehov med kopper med te og frukt og diverse. Men det jeg har funnet ut er at det er på kvelden, når jeg skal sette meg ned med en film eller noe at søtbehovet blir værst. For da skal jeg liksom kose meg! Jeg tror at hvis jeg kunne holdt hendene igang med noe, så ville noe av problemet vært løst.

Så jeg har lyst til å lære meg å strikke/helkle igjen. Jeg gjorde det masse da jeg gikk på ungdomsskolen, men så gikk jeg lei og etter det har jeg ikke rørt en strikkepinne! :-S Men hvor lærer jeg å strikke eller hekle når jeg ikke har noen levende mennesker å lære av? Her trenger jeg tips. Og hvor finner jeg fine mønstere?

____

Ellers har vi vært ute å aka i dag! :-D Kjempemoro. Jeg hadde med LilleMann, men han ville snart hjem fordi det var kaldt. Han satt på fanget mitt mens jeg akte og han gliste og synes det hele var veldig moro. Vi hadde med plastikkposer i mangel av skikkelige akebrett/kjelker. Har ikke hatt råd til å prioritere det til unga i år. Det får bli neste år. Dette året har det blitt kjøpt inn skøyter og nå skal vi til anskaffelse av ski også, slik at det er i boks. :-) Uvant å bpo på et sted hvor det faktisk blir vinter og finnes en viss vintertradisjon!

Etter en tur nedover bakken med LilleMann

 

Markus på vei ned bakken

Elia på vei ned bakken

Litt bedre bilde av LilleMann. Han har fått en deilig utedress til jul, og lua kjøpte jeg her om dagen. Nydelige gutten min. Men til tross for god oppkledning, ble han veldig kald i ansiktet og ville fort hjem. Da sovnet han godt også. :-P

Matkork på Kiwi

Tid for månedens storinnkjøp igjen. Denne gang fikk jeg hjelp av min kjære SuperSøster. Vi gjorde rett og slett voldsomme innkjøp begge to og da vi nærmet oss kassen satte de inn mayday. De åpnet en ny kasse på grunn av våre overfylte vogner.... Da SuperSøster hadde tatt sine varer, måtte hun pakke sammen masse før han fikk plass til å begynne å slå inn mine... Halvveis inn i å slå inn varene mine måtte han ta pause og be meg begynne å pakke ned, for han fikk ikke plass til alle på båndet. :-P Jeg pakket så fort jeg kunne med hjelp fra SuperSøster og vi fikk lattermilde blikk fra dama i den andre kassen stadig vekk. Andre folk i butikken stirret på oss. Jeg prøvde å ta et bilde, men det er ikke så lett å se hvordan det så ut. Prøvde å ta bilde av vognen også, men det fikk jeg ikke til. Det skjedde noe rart med mobilkameraet akkurat da! :-S

Jaja, godt å få det unna, da. :-) Da har vi mat for den nærmeste måneden. :-)

Hmm...ser ut som jeg driver snikreklame. Det er ikke meningen, egentlig.

















Ellers har vi kommet godt igang med tannpussen av LilleMann. Han liker tannbørsten, og synes det er godt å bli pusset tenner på, så det er helt tydelig at han fremdeles klør i gommene.

Tid for lommepenger?

Jeg tror det kan være på tide å gi de store gutta mine "huslige plikter". De er 6 (snart 7) og 8 år gamle, og det kan vel uansett være en grei alder å begynne å gi dem lommepenger? Lommepenger ser jeg for meg kan være bra rett og slett for at de skal få en følelse av hva en krone er verd! Men lommepenger skal ikke komme "gratis". Derfor tenkte jeg å sette opp en liste med ting de kan/må gjøre i løpet av en uke for å gjøre seg fortjent til lommepengene sine.

Så er sp.målet: Hva er greie oppgaver for alderen? Noe sier seg selv: Ta ut søppelet og rydde rommet sitt, det er oppgaver som de bør greie uten problemer. Støvsuge forskjellige rom bør de også greie. Men hva med å vaske klær? Det krever en del opplæring i sortering av tøy og bruk av maskinen, men det kan være greit å kunne? Eller er det for tidlig? -Eller hva med vask av badet (da tenker jeg ikke full rengjøring av hele badet, men å gå over do og vask med klut). Det er ikke den hyggeligste jobben, men det er heller ikke noe som egentlig tar veldig lang tid og det er jo ikke vanskelig?

Og hva er en passende sum å gi to gutter på denne alderen i lommepenger? 20 kroner i uka? 40 kroner i uka? 10 kroner i uka? De får jo alt de trenger av mat, klær, utstyr, leker og kosemat her hos oss. Pengene er ment hovedsakelig for sparebøsseformål, evnt som sparing til noe de har lyst på som er litt ekstra dyrt og som ikke vi nødvendigvis betaler for. Som f.eks Nintendo DS - spill.

20 kroner i uka tilsvarer jo ca 100 kroner i mnd. Det er 1200 kroner i året. Det er ikke veldig mye, men for meg virker det som en ok sum for gutter under 10 år. Hva synes dere?

Jeg hadde ikke noe ukepengesystem selv da jeg var barn, så her er jeg ganske lost.

I mangel på bedre bilde, får dere bildet fra de gikk julebukk i romjula. Fine guttene mine. <3

Alle skulle ha sin egen Helt!

Joda, sånn på kort sikt ser det ut til å ha hjulpet. I går natt sov LilleMann til klokken 04.00 og i natt sov han til 03.00 istedet for 01.00. Hvis jeg greier å utsette oppvåkningen litt og litt over tid, så er det ikke såå lenge til gutten sover hele natten. Det hadde vært deilig. Han liker egentlig å sove lenge, c. Han er grinete om han må stå opp i 7-tiden. Det er bare at han helst vil sove oppi senga mi, og der er det ikke plass. :-)

Nå er det ikke lenge til skolen starter igjen. Jeg gleder meg jo til det. Jeg elsker det studiet jeg har valgt. Men jeg merker at det har vært et år med veldig veldig mye stress. Jeg har en tendens til å ta på meg litt mye. Jeg er fullt klar over det, men jeg greier ikke helt å la være... Så da hender det at det slår meg i bakhodet. Nå har det vært et år med masse stress. Og mye av stresset har ikke vært selvvalgt denne gangen. Men familien min og jeg har taklet det og jeg vet ikke...istedet for å sette meg ned å slappe av og ta en dag av gangen så fylte jeg dagene med planer. Jeg klarer liksom ikke helt å bryte av, bare si "puh, nå er det over, da kan jeg endelig konsentrere meg om én ting av gangen!".

Dette bygde seg opp til et kresendo til jul, og først da begynte jeg virkelig å merke at det var for mye.

Nå er jula over, og nå er jeg altså så sliten at jeg ikke har motivasjon til å lage meg mat omtrent. :-)

Og her er jeg den heldigste i verden. Jeg har en Helt som alltid stiller opp for meg. Jeg blir advart hver gang om at jeg er på vei til å slite meg ut, og selv om jeg prøver å følge råd, så greier jeg ikke roe ned "på kommando". Helten min er hos meg og hjelper meg med barna, lager mat og passer på at jeg får hvile. Før jeg kjente Helten gikk det oftere utover barna at jeg fikk igjen for å ta på meg for mye. Jeg har fått mye kjeft av Helten for at jeg driver på som jeg gjør, men har møtt forståelse for at jeg er den jeg er.

Jeg har blitt flinkere til å roe ned før det er helt krise, likevel har jeg mine perioder hvor jeg trenger litt ekstra søvn og litt ekstra ro rundt meg. :-)

Alle skulle ha sin egen Helt. Og alle skulle vært opptatt av å være mer Helt for andre! Jeg har alltid har vært opptatt av å stille opp for folk selv, men etterhvert som jeg har trengt hjelp selv har jeg blitt enda mer bevisst på hvor mye det betyr når andre gir av seg selv når man trenger det. Det skal så lite til!

Lang natt

Etter mye reising i jula har rutinene til LilleMann blitt tuklet med. Derfor har han begynt å våkne allerede klokka 01.00 om natten, og da vil han ha pupp. Det betyr at han blir liggende i senga mi hele natten. Han sover greit med puppen i munnen eller lett tilgjengelig, men JEG sover ikke noe særlig da.

Så i natt prøvde jeg noe nytt. Jeg MÅ lære gutten å sove litt lenger. Da han våknet ignorerte jeg han en stund før jeg tok han opp. Ca 20 minutter lå han å sutret og ropte på meg "ma-ma-ma-ma" sier han. Hehe. Ille søt, og det er veeeeldig vanskelig å ikke plukke han opp når han roper på meg. Så tok jeg han til slutt opp, siden han ikke så ut til å sovne selv om jeg ignorerte han. Men jeg la meg ikke ned med en gang slik jeg pleier. Istedet holdt jeg han bare og vugget han til han sovnet igjen. Så la jeg han tilbake i vuggen. Det tok en halvtime, så våknet han igjen. Igjen vugget jeg han til han sovnet. Og la han. Men han våknet med en gang. Jeg ignorerte han enda 20 minutter for å se om han kanskje sovnet igjen, men det gjorde han ikke og til slutt tok jeg han opp og la han ned sammen med meg.

Mulig jeg ødelegger for meg selv ved å "gi etter" etter en lang stund. Men etter to og en halv time orket jeg ikke mer. :-P Jeg tenker likevel å gjøre det samme i natt. Ignorere, vugge, vugge, ignorere. Jeg er i rommet hele tiden, siden han sover på samme rom som meg.

Uansett, det ble mindre søvn på oss begge i natt enn det som er vanlig. Så det ender med at i dag sover han mer enn vanlig. Hehe. Vi sov lenge sammen på morgenen i dag, og selv etter at jeg stod opp med han var han sutrete og trøtt. Gav han et bad, mat og skiftet en skikkelig braker-bleie og så var han klar for å sove igjen. Og han sover enda.

Jeg lar han bare sove. Erfaringsmessig blir der enda værre om natten om han ikke får tatt igjen søvnen om dagen! Sånn har det vært med alle barna mine. Etter noen dager vil han komme inn i ny rutine. Og gjør jeg det riktig, så vil det være litt mer samsvarende med min rutine. :-P

Så vi får se.

Nå sitter jeg bare å venter på at han skal våkne, så vi får tatt en tur ut i butikkene og luktet på januarsalget. De eldste guttene mine trenger hver sin utebukse før skole begynner på mandag. :-)

Et lite gledesutbrudd :-D

Det beste med denne jula var nyttårsaften. Hjemme med alle barna mine og besøk av herlig familie. Neste juleaften skal være hjemme med familien. Bare oss fem. Jeg gleder meg allerede. Har aldri feiret jul hjemme før, og nå er familien min blitt så stor og vi bor så langt fra de jeg pleier å feire hos, at nå er det på tide å lage sine egne tradisjoner.

Jeg fikk gjort utrolig mye denne Desember. OK, så var det masse jeg ikke fikk gjort også. Som to eksamner, julepynt, selge sofaen osv. Men jeg har absolutt prioritert riktig når jeg har prioritert barna mine. Vi har gjort masse juleting og min eldste sønn har hatt de bursdagene han fortjente.

Nå sitter jeg å sløver for første gang siden 2008. Det er en helt utrolig følelse! I morgen må jeg lage et par nye programmer til jobben min, men søndag tenker jeg å bruke på å sløve igjen!

På fanget mitt sitter den vakreste babyen som finnes. Han er nå et halvt år gammel og fikk egen vilje i julegave. Sikker på han våknet en morgen og alt bare falt på plass for ham: "nå vet jeg hva jeg vil og hvordan jeg skal få det!" Hehe. Også sier han mamma! Vel, han sier: "ma-ma-ma-ma". Men han sier det bare til meg eller når han roper på meg! Han sier pappa også. Men aldri til meg! Bare til pappa'n sin. -og når han roper på pappa'n sin. Det er helt tydelig hvem han mener. Og han snur seg når han hører navnet sitt! Han tror han heter LilleMann, da. :-P

Jeg er fremdeles helt amazed over hvor herlig det er å være babymamma igjen! Det er nesten mer spennende nå enn første gang. Helt utrolig. Jeg legger merke til hver eneste lille detalj i utviklingen hans. Sånt hadde jeg liksom ikke tid til på samme måte med de to første. Eller kanskje jeg ikke hadde erfaring nok. Eller kanskje jeg var for sliten? Uansett, denne babyen som jeg ikke egentlig ønsket meg, han gir meg en helt vanvittig glede og energi!

Og i tillegg har jeg de to eldste på 6 og 8 som gjør meg så stolt! De er så opptatt av LilleMann og mater og leker med han og skifter bleier og står i. De har tilogmed sittet barnevakt alene mens jeg har vært i butikken. Det har gått heeeelt fint. Jeg har de beste guttene i verden! <3

Det er spennende å se de eldste utvikle seg også. Det skjer så mye hele tiden. De blir tryggere og flinkere til alt. Og de kommer med mer og mer "voksne" refleksjoner. Særlig den eldste av dem. Det er helt utrolig å ha en samtale med han. Han er mye mer reflektert enn den yngre broren, selv om de fleste legger merke til den sistnevnte mer.

Jeg er så utrolig velsignet.