Feels like summertime...

I sommer har vi vært mye i Etnedal i Valdres. "Svigermor" bor der i et digert hus, med masse tumleplass utenfor. Der er det godt å være. Desverre var været så som så og ettersom denne sommeren har vært over gjennomsnittet sen og kald, var selv vannet i bassenget kaldt.

Markus lærte nettopp ett og annet om sin mandom i møte med kaldt vann...

Gutta hadde det unektelig moro, selv om vannet var under 15 grader. 

LilleMann fikk sjanse til å bli kjent med Tante Elisa. 
-Som viste seg å ikke være så skummel allikevel. 

Været henviste oss mest til inneaktiviteter, og Markus (som er eksperten) gikk igang med å lære opp LilleMann i utkledningens kunst.

Jøss, hadde jeg ei lita jente allikevel altså?

Mens Elia presenterte LilleMann for pianoet. 

-Som ingen av dem kunne spille på, 

men hvor begge utviklet sin helt egen spillestil. 

Brage hadde en mer dramatisk spillestil.

Vi leste litt også, alle sammen

Jeg kunne brukt hele sommeren på det stedet. Helten jobbet og jobbet hjemme, men kom nedover med en gang den fattige ferieuka hans startet. Vi reiste til Lillehammer søndag for å hente fyren. Turen gikk over fjellet ved Lenningen. Det er grusvei hele veien så jeg satt og klamret meg til rattet hele tiden. DRITREDD for å skli på rullegrus. Hvis alle veiene i Norge var grusveier, ville vi kjørt MYE saktere. Jeg kjørte i 50-60 hele veien. Når jeg endelig traff asfalt igjen var det så svingete at jeg måtte ned i 40-50... Fant greit fram til Lillehammer stasjon ("å, shit DER er stasjonen!" *finne en plass å snu, men bli tvunget til å ha sightseeing i hele lillehammer først*...*finne veien tilbake til stasjonen*..."Å, shit! Jeg holdt på å kjøre forbi igjen!!")

Når vi nå likevel var i Lillehammer, fant vi ut at vi kunne jo finne på noe der. Helten trodde ikke det var noe som "skjedde" i lillehammer, men da kunne jeg opplyse om at min kjære SuperSøster har googlet fram absolutt ALT som skjer i lillehammer. Det er ikke rent lite.

Vi bestemte oss for å gå opp på Maihaugen. -Siden Markus ikke tror på gamledager(!), kunne det være greit å besøke et museum. Ungene var helt i ekstase. Og det hadde jeg sannelig ikke trodd! Utemuseum med gamle bygninger - i regnvær = vil ikke hjem. Sprøtt.

 Helten ber pent for seg

Vi fikk sett en brøkdel av museet i løpet av de to og en halvtimene vi var der før det stengte og jeg var svimmel. (Jeg blir svimmel av å stå og gå for lenge. Er det normalt??)

Så dro vi hjem. En annen vei hjem, siden vi ikke fant igjen veien til grusveien på fjellet. Like greit egentlig. Gikk omtrent rett og la oss og bestemte oss for telttur dagen etter.

 Tøffere enn toget - dog ikke noe særlig raskere

 Kjedelig å kjøre bil

Knallvær på mandag og vi pakket sekker, poser, soveposer, liggeunderlag, telt, mat, vogn og bilen full. Dro til fagernes for å sole oss og bade først. Grille på stranden, spise is osv. Så ut på telttur på kvelden. Kom oss litt sent avgårde på telttur og måtte sette opp telt sammen med en million mygg og sutrete unger. Lavrans lagde gryterett med stormkjøkkenet og vi spise og kom oss i teltet for å sove...akkurat i tide for å høre at det begynte å tromme hardt på teltduken.

Sjekk megateltet, æ! 

To rom inni med plass til tre personer i hvert og plass til å stå oppreist på midten. :-D

Hele natten styrtregnet det. Jeg lå i sovepose og prøvde å putte Lillemann inni for å sove sammen med meg. Han synes ikke det var noen fin idé og demonstrerte hele natten ved å krype ut av soveposen, ta et par runder i teltet halvt i søvne for så å legge seg i et hjørne, der han sovnet sammenkrøllet. Jeg lå våken store deler av natten på grunn av regnet (det bråkte!) og kikket på min vesle sønn som er så sta. På morgenen våknet han pottesur og jeg tok han inn i soveposen igjen. Han var iskald. Så klart. Der vekte han mor ved å varme sine forfrosne føtter på min mage... Han fikk varmen i seg igjen og sovnet like etter. Der sov vi litt til. Deilig. ♥

 Demonstrativ liten vakring. Han skulle IKKE ligge trangt, nei.

Dagen etter var ikke like vakker som den forrige og vi måtte bruke alle triks i boka for å underholde guttene. Våknet til vått vær. Gresset var vått, lufta var våt osv...ble klam bare man gikk ute av teltet. Gikk til butikken for å handle litt spill og mat og på veien "fant" markus en bekk som vi kunne bruke som vannkilde. Vi kalte bekken for Markusbekken. -Selv om den sikkert heter noe annet. Der fylte vi flasker for harde livet og vips, hadde vi vann. :-)

Bekken til Markus

Jeg var desperat etter noe å vaske meg med og kjøpte en shampo i tillegg til alt godteriet og potetgullet vi fikk med oss fra butikken på magisk vis. Vi var rett ved vannet så jeg tenkte å vaske meg uti der.

 Vi brukte MASSE tid inni butikken. 

Liten joker med begrenset utvalg og en veldig hyggelig kassadame. 

Det er utrolig hvor spennende en vanlig matbutikk er, når været utenfor er begredelig.

Det drøyde, men så var Helten møøøktrøtt og sovnet i teltet sammen med LilleMann, så jeg tok med guttene for å bade. Vannet var KALDT og bunnen var sykt ekkel. Mudderete bunn som man sank ned i. Var redd jeg kom til å drukne i mudder, men jeg SKULLE vaske meg. Endte med at jeg var den eneste som faktisk badet. Guttene stod på land og ertet meg. "Du har mer shampo i håret, mamma! Der! Joooooda, du haaaar det!" Og jeg dukket og dukket så jeg trodde jeg skulle få ørebetennelse helt til jeg skjønte de tullet med meg. Drittunger.

Myggen var sykt plagsom. Jeg haaaaater mygg. Nestegang blir det fjelltur. Uten mygg.

Elia ble stukket eller bitt på tissen. Den hovnet opp til tre ganger størrelse og til slutt tok vi han med på legevakten. Der ble selv legen skremt. Han hadde aldri sett noe værre og måtte ha assistanse fra en mer erfaren lege - som heller ikke hadde sett noe liknende. Synd jeg ikke tok bilde. -Av legene altså.

Ble sendt tilbake uten behandling, men da den ikke var noe bedre dagen etter drog vi ned igjen og da trodde legen det var forhudbetennelse. Jeg er ganske sikker på at det er feil. Likevel, vi fikk saltvann for skylle inni forhuden tre ganger om dagen i en ukes tid eller noe sånt. Etter et par behandlinger var den seg selv igjen. Jeg er ganske sikker på at det ikke hadde noe med saltvannet å gjøre.

Elia fikk en historie han stolt kunne fortelle for framtiden. HAN skulle ønske vi tok bilde av "tilfellet".

I mellomtiden spiste vi godis til vi nesten sprakk, og laget mat på stormkjøkkenet. Det regnet om natten denne natten også. Jeg prøvde å ligge i pleddet Helten egentlig brukte, slik at jeg kunne få plass til LilleMann. Det endte med at jeg kledde på meg i løpet av natten og likevel frøs meg fordervet. Lillemann frøs dog ikke og sov mye bedre denne natten enn forrige. Mye blidere når han våknet også.

Ikke lett å sove når det er kaldt synes ho mor.

Misunnelig på LilleMann som sover godt...

 Trøtt, men våken og veeeeldig blid etter å ha sjålet teppet til mamma hele natten.

Vi er nødt til å lære gutten å dele!

Onsdag pakket vi sammen teltet igjen, og reiste på stranden. Vi måtte bare innom en butikk for å kjøpe klær og håndkler først. Alt annet var vått etter teltturen.

LilleMann rakk å komme seg ut i vannet før jeg i det hele tatt fikk av ham klærne, 

og Markus synes det var godt med vanntemperatur på rundt 20 grader.

LilleMann sov stort sett hele strandturen. Her har han sovnet liggende på meg! 

(Jeg la han i vognen vekk fra solen så fort jeg hadde tatt bildet altså)

Vi prøvde oss på grilling på stranden.

Vi hadde ikke fått med oss at det ikke var lov! Vi ble altså jaget bort av en hyggelig ung mann som foreslo grillparty et litt annet sted. Litt forvirret tok vi sakene våre og flyttet oss. Og etterpå så jeg gjennom bildene på telefonen min, og oppdaget at jeg faktisk hadde tatt bilde av "forbudsplakaten"!Jeg hadde vært så opptatt av guttungen som klatret at jeg hadde ikke lagt merke til plakaten festet til pålen!

Snakk om å være fjern!

Elisa hadde dessuten en overraskelse til oss! Hun ringte og sa at det ventet gratisbilletter til "Sol av Isfolket"s generalprøve! (hun jobber som frivillig der. -Påkleder! Mye kostymeskifter og masse knapper!) Jeg har ønsket å se forestillingen siden i fjor, da jeg hørte om det for første gang. Svigermor hadde sagt ja til å være barnevakt. Jeg ble jublende glad og forestillingen var kjempebra! Skulle så gjerne ha sett den igjen!

Bilde lånt fra: http://isfolket.no/

Ringte til Svigermor i 23-tiden, overbevist om at hun nå satt med en skrikende, stuptrøtt liten gutt og nektet å ringe oss i tilfelle hun forstyrret. Den trøtteste stemmen ever tok telefonen og fortalte hun hadde lagt seg, lillemann sov søtt og alt hadde gått helt fint. Null problem.

Torsdag stod jeg opp tidlig. Hadde time på verkstedet i Fagernes klokka 9. De skulle bytte pærer og sjekke hva som var galt med føleren til oljelampen. Tok med alle barna og dro avgårde. Lavrans trengte søvn, stakkar. Leverte bilen og jeg og barna koste oss med jordbær, banan og vaniljeyoghurt og eplejuice. NAM! Etterpå gikk vi på biblioteket. Det bøttet ned, så klatrestativene fristet ikke. Guttene koste seg værre der, med hver sin låne-pc og lillemann fant en bil som han brommet rundt med. Jeg fikk slappet av med en avis og bekymringer rundt verkstedregningen. -Særlig da Lillemann sovnet. Det endte med at vi kjøpte to bøker (!) og lånte to filmer og en lydbok før vi gikk ut i regnet igjen for å hente bilen. Vel nede på verkstedet kunne en kjekk mann smilende ta imot meg og fortelle at nå skulle lysene funke flott. De haddde byttet pærer og en tenner (?) og koblet sammen et par ledninger som hadde falt fra hverandre. Oljelampen hadde sluttet å lyse av seg selv og alt var bare glede. Helt til regningen kom. Kjekkasen kunne smilende kreve meg for 3500 kroner (for å bytte pærer????)!!! Kortet ble avvist, jeg måtte overføre penger med en telefon uten strøm (jepp, gjett hvem som hadde glemt å lade telefonen om natten!), fikk liv i den et liiite øyeblikk...lenge nok til å få overført penger takk-og-lov-og-takk. Og det hele var svært nervepirrende. Og irriterende. 3500 føkkings kroner???? Viste seg at de hadde måttet ha av hele forskjermen for å få ut lampene for å bytte pærer. FUCK FUCK FUCK FUCK! Ikke rart ting tok så lang tid! Kjekk som han bak disken var, skulle jeg gjerne betalt a natura, men jeg følte det ikke helt riktig å foreslå det med tre unger på slep og typen sovende hjemme. Dessuten måtte jeg vel knullet hele verkstedet. Ikke alle var like kjekke som han for å si det sånn... :-S

Ringte til Lavrans for å meddele at jeg var blakk blakk blakk. Han på sin side kunne melde at han hadde fått lønn. Takk-Gud-i-himmelen, ellers hadde vi ikke hatt til bensin hjem.

Spareplanene mine derimot, gikk til helvete.

Reiste hjem igjen noe mer slukøret, men med tre kurver jordbær. Jeg følte veldig for å trøstespise.

På veien tilbake til Trondheim bestemte vi oss for å ta en rast på Dombås. Der var også tilfeldigvis Statoil Sommerturné og det første som møtte oss var en fyr med en stor bolle full av småis. "Her, skal dere ha is, eller?" Hva? Gratis is?? KLART vi skulle ha is! Det var satt opp noen boder hvor de solgte boller, sjokolade, brus, sånne knekkebrød-sandwich osv, og vi tok oss en tur bort bare for å forhøre oss om hva som var opplegget. Det ble nemlig spilt musikk på full guffe og det stod en scene der, og bussen til Statoil Sommerturné og alle bodene osv. Vi rakk ikke åpne munnen en gang før mannen i boden grep en haug sjokolade og puttet det i hendene på guttene mine. "Det er gratis, vær så god! Alt her er gratis! Skal dere ha en bolle? Jeg må putte ting i hendene på unger, de er altfor høflige og tar helst bare én"

Ikke bare guttene som er fornøyde, gitt. 

Fremmed dame i bakgunnen er visst også fornøyd med fangsten.

Guttene stod med åpne munner og lyste av begeistring. De greide nesten ikke holde sjokoladen i hendene og for ikke å snakke om brusen de fikk og enda mer is....og....ja, vi voksne vi fikk vi også. Til slutt måtte vi gå inn på statoil og hente en bærepose for å få plass til alt!

Her er det vi fikk til sammen. 

Det merkes at vi er stor familie når "en til hver av det meste" blir til en sånn haug!

Plutselig blir det annonsert pølsespisekonkurranse, og Helten melder seg på med én gang. Greia var å spise så mange pølser som mulig på ett minutt.

Deltakerne stiller seg opp, og konkurransen starter. Helten putter hele pølser i munnen og svelger. (Vel, ikke helt, men sannelig ikke langt unna) Han ser helt avslappet ut og tross de hele pølsene ser det ikke ut som om han stresser i det hele tatt. Resten av rekka tygger for harde livet og hardest konkurranse fikk han av en 15 (?) år gammel gutt som spiste så fort at det så ut som om han skulle kaste opp et par ganger.

Helten vant.

Vi som kjenner Helten finner det ikke unaturlig.

Så da fikk vi med premien også...

Det endte med at vi måtte pakke om i bilen for å få plass til alt.

Jeg fikk også prøve "promillebrille" på NAF-standen. Det var...interessant, om jeg får si det slik. Jeg følte meg faktisk rimelig pussa så fort jeg fikk brillene på fordi alt ble forvrengt og rart. Jeg prøvde å gå, men man blir litt små-ustø på beina når alt går i bølger foran øya dine!

1 promille med promillebrille.

Nå er vi i Trondheim igjen. Her skinner sola og LilleMann prøver å klatre oppi plaskebassenget sitt selv. Jeg er sikker på han til slutt kommer til å få det til, så bassenget har bare ca 2 cm vann i bunnen. Nok til å blir skikkelig våt.

Kontoen har heldigvis fylt seg igjen, så nå venter vi med spenning på neste del av ferien. *glede seg*