Trening for nybegynnere - alle har en dag 1

Jeg går opp en hel masse i vekt når jeg går gravid. Det virker som jeg går opp i vekt helt ukontrollert uansett om jeg prøver å være forsiktig eller ei. -Så da gir man jo selvsagt opp å være forsiktig og dytter i seg is i enorme mengder de siste to-tre månedene. ;-)

Spesielt graviditet nummer to var spesielt vanskelig for meg. Jeg hadde ingen plager, men jeg var utrolig sliten. Og jeg hadde absolutt ingen peiling på kosthold whatsoever. 

Jeg spiste en masse godteri og enda mer iskrem. Jeg har alltid hatt en "sweet-tooth" i ualminnelig stor grad. Jeg nektet meg selv ingenting og fulgte med ettersom vekta økte og økte og magen ble større og større. Jeg innbilte meg at alt var vann og at det kom til å renne av så fort babyen var ute. 

Da babyen var født og jeg gikk på vekten igjen veide jeg rett over 100 kilo. Ikke et gram vann. Bare masse ekkelt fett. Det finnes nesten ikke bilder fra den tiden (forståelig nok, kanskje), men jeg skal prøve å grave fram et. Jeg gråt da jeg gikk på vekta og jeg avskydde hvordan kroppen min stengte meg inne. Jeg kjente ikke meg selv igjen i speilet. Hvem i hælsike var hun feite jenta som stirret tilbake på meg? Jeg hater deg, jeg har alltid hatet deg. Hvorfor gjør du dette mot meg? Jeg sverget at jeg skulle gjøre alt hva jeg kunne for å få av meg de fæle kiloene igjen. Koste hva det koste ville. 

Det er bare at kilo er ikke klær. Man kler ikke av og på seg vekt. Man smører seg med tålmodighet. Sånt hadde ikke jeg. Så jeg straffet meg selv med å ikke spise. Eller med å spise kun tomatsuppe i dagevis. Eller bare ananas, kanskje. Eller å spise annenhver dag (kjempelurt - ikke)! Dette straff-regimet hadde jeg allerede holdt på med i mange år. Nå ble det bare gjennomført med enda mer selvforakt. 

Styrkemessig hadde jeg ingenting å gi. Jeg kunne ikke ta en eneste push-up på strake ben. Et nytt nederlag for en svoren danser, men samtidig hadde jeg ikke forventet så mye av meg selv heller. Paradoksalt nok, ettersom jeg regner meg selv som en av de som er "naturlig sterke". :-)

Så...der stod jeg. Jeg kunne ingenting om trening (hvis vi ikke snakket om dansing, da) og ingenting om kosthold. Jeg trente dans to-tre ganger i uken. Ballett og jazzballett. Og moderne. Det var den treningen jeg fikk. Og jeg følte meg aldri helt hjemme der jeg disset og spratt mellom syltynne jenter som også var yngre enn meg. Likevel gikk jeg da ned noen kilo. Og etter en stund meldte jeg meg inn på et treningssenter. Der krøllet jeg meg sammen til en ball blant alle de veltrente, pene og selv om jeg stod foran i salen (for å se godt), så håpet jeg ingen så meg. 

Heldigvis har det seg sånn at jeg elsket å danse. Og ettersom aerobic er danse-aktig elsket jeg også aerobic. Og funk. Og alle andre danseaktige klasser de kjørte. Jeg prøvde meg på Body Combat, ble så sliten at jeg ikke greide å svelge vannet jeg prøvde å true ned i den tørre halsen min, og digget det. Første gang på Body Pump-time tok jeg på så lite vekter at jeg ikke engang ble svett, men jeg fikk i det minste øvd meg på teknikk. 

Jeg var heldig. Jeg elsket å bevege meg. Jeg kunne tilbringe flere timer av gangen på senteret. Bare fordi jeg trivdes der. 

Ikke alle trives på senter. Ikke alle føler seg like komfortable helt foran i salen. Det kan være vanskelig å stokke bena. Trinnene går så fort! Man blir bare stående å se på alle andre og lure på hvordan de får med seg alt. Hvordan kan det ha seg at det bare er du som synes dette er vanskelig? Ikke alle liker å sitte på en spinningsykkel og kjenne melkesyren i bena. Noen synes instruktøren er slitsomt masete. Noen ser rundt seg, ser en masse slanke mennesker i treningstøy og føler seg som idioter der man buler ut i en uformelig, sliten T-skjorte. 

Jeg vet om folk som ikke liker seg på senter fordi de er så tunge. De føler de må trene og bli slankere FØR de melder seg inn på senteret. For å bli fit nok til å passe inn. De kunne ikke for sitt bare liv bevegd seg inn i garderobene for å dusje. Men de liker ikke følelsen av å kjøre hjem svett heller. Feit og svett på bussen, liksom? Aldri i livet! Folk dømmer meg for kroppstørrelsen alene. Det hjelper ikke at jeg har svetteringer under armene og på ryggen. Svett og kald traskende hjem? Det er for å langt å gå, dessuten. Det er kjedelig på tredemølla og jeg er pinglesvak til å løfte vekter. Det er trangt i apparatene og lange køer hvor man må stå svett og feit og tåle at folk stirrer. For folk stirrer. Jeg ser dere, jeg! Og hvorfor er dette eneste alternativ? Finnes det ingenting som er morsomt å trene? Det er så vanskelig å holde motivasjonen! Jeg er her fordi jeg føler at jeg må. Ikke fordi jeg vil. 

Så får man kanskje tilbud om en time med Veileder på senteret. Mange steder er et par timer med en slik inkludert i prisen. Så gjør man det. Der får man en hyggelig prat hvor man skal prøve å kartlegge hvorfor du vil trene, hvilke mål du har, hvor mye tid du kan sette av til trening og hva du forventer -og hva du kan forvente - av deg selv. Så skal man få utdelt et treningsprogram som er tilpasset deg og som skal hjelpe deg å nå dine mål.

Hvor tilpasset program du får av en Veileder er vel noe begrenset. Min erfaring er at du får et mer eller mindre universalt program som kunne passet til nesten hvemsomhelst. Øvelsene er ikke så voldsomt spennende og kardioen du får anbefalt er intervalløkter på mølla. Enkelt. Gjennomførbart. Effektivt.

Men fryktelig kjedelig.

Så overlates du til deg selv får et klapp på ryggen og ønskes lykke til. Inntil neste oppfølgningssamtale må du følge opp deg selv og dra ræva di på trening alene (om du ikke er så heldig at du har fått med deg en treningspartner).

Jeg skjønner at det tar tid før motivasjonen kommer når dette er starten man får. Resultater er motiverende, og man kan se progressjon fra gang til gang, men det tar litt tid før man virkelig ser forandring på kroppen sin! Nå skal jeg understreke at Veiledere ikke gjør treningen så kjedelig fordi de mangler kompetanse til å gjøre noe annet. Men de har ikke mulighet til å følge deg opp mer enn en samtale i måneden (eller noe sånt), og dermed er det lurest å anbefale noe som er enkelt. Noe som alle KAN gjennomføre uansett koordinasjonsevner osv.

Derfor vil jeg anbefale ALLE som skal igang med trening og mangler motivasjon å finne seg en Personlig Trener. Ja, det koster litt. Men det er så utrolig verd det. Du får full oppfølging, du får et treningsopplegg som er genialt tilpasset akkurat deg og du har en til å heie deg igjennom hvert eneste svette minutt av treningen.

Finn en du liker. En du klikker med. En som gjør ting enkelt og effektivt, men som har kreativitet nok til å legge inn små morsomme sprell.

Hvis du LIKEVEL velger å gå utenom Personlig Trener-muligheten, prøv deg på forskjellige treningstimer i sal. Det er ofte lettere å bli motivert til å trene til musikk. Dessuten har du fordelen av at instruktøren er der for å gire deg opp. Det å trene i gruppe gjør at du som individ blir ganske usynlig - dere er mange og alle har nok med seg selv. Å trene i gruppe får ofte fram et ubevisst konkurranseinstinkt også, selv om det er helt politisk ukorekt å si noe slikt. - Det er lettere å presse seg selv litt ekstra, bare fordi alle andre ser ut til å fortsette - man kan jo ikke være noe dårligere, kan man? (Når det er sagt - å måtte ta pause er ingen skam. Det betyr at du presser deg selv max! -KNALLBRA!)

Se om du kan finne noe du kan like. Noe du kan mestre. Mestring er superviktig! Noe som får deg gira. Hvis du egentlig liker timen, men føler at du ikke mestrer et eneste trinn - ikke gi deg! Møt opp og fokusér på å klare å stokke bena. Velg gjerne en time som er satt sammen av enkle og få trinn. -Som en pulstime. Drit i armene. La dem slenge. Følg med på fotarbeidet. Skulle det stoppe opp - trekk pusten og prøv igjen. Fikk du ikke til skifte av bevegelsene like smooth som resten av deltakerne? Ingen bryr seg om deg. De har mer enn nok med å studere seg selv i speilet alle sammen. ;-)

Synes du det er for vanskelig med saltimer fordi du er for tung eller du liker ikke saltimer i det hele tatt, men du ønsker deg litt mer spennende øvelser enn knebøy og roing hver eneste gang? Kanskje du kan prøve BodyRock? BodyRock-programmene kan du ta med deg på treningssenteret og svette deg igjennom der, med en masse utstyr tilgjengelig. Eller du kan svette deg igjennom det hjemme der ingen kan se at du bommet på trinnet eller strever med en øvelse. Når du BodyRocker er det viktig å holde treningsdagbok der du skriver ned antall repetisjoner og tider og modifikasjoner du måtte gjøre på øvelser osv. - Det er nemlig ekstremt motiverende å se progressjonen på papiret før man ser de helt avgjørende forskjellene på kroppen.

Sett deg gjerne et eget treningsmål for måneden. Klarer du ingen push-ups på strake ben? Da blir du ikke bedre om du ikke øver. Gjør 3 push-up på knærne hver gang du er innom badet + stå i planke mens du teller til ti (fort eller sakte - det spiller ingen rolle - det viktigste er at du gjør det!). Innen måneden er omme klarer du minst én på strake ben. Sannsynligvis to!

ALLE har en dag 1. Jeg har hatt flere... ALLE starter et sted. Jeg startet også et sted. Hadde jeg startet smartere hadde jeg antakelig vært et annet sted i dag. Kanskje. Men jeg startet der jeg startet. Det spiller ingen rolle.

Fremdeles lager jeg meg treningsmål foressten. :-) For en måned siden startet jeg å øve på dype knebøy på ett ben! Jeg klarte ingen da jeg startet.

Nå klarer jeg 5 på hvert ben.

Neste prosjekt er hodestående. Der er jeg ikke kommet så langt enda, men jeg skal klare det!

Hey! Her var jeg, jo!

8 år senere er jeg ikke blitt noe mer fotogen. 

Magebilder. Før og etter.

Jeg meldte meg inn på treningssenter første gang da jeg var 18 år. Jeg hadde allerede vært spiseforstyrret i flere år før det, og det ble igrunn ikke noe bedre etter at jeg fikk et sted å trene i tillegg til dansingen (som var mer periodevis). Jeg dro dit rett etter jobb, var der gjerne i tre-fire timer av gangen og tok siste bussen hjem. (den gikk ikke så sent, jeg bodde på et teit sted)

Den gangen ante jeg ingenting om trening. Hele det store målet var å bli tynn. Koste hva det koste ville. Jeg skaffet meg et abonnement på bladet "iform" og lærte masse derfra som jeg i dag vet er tull og vranglære. Men det var i det minste et sted å starte.

Nå har jeg trent litt av og på i mange år siden da og har, så lenge jeg har vært medlem av et senter, brukt minst fem dager i uka på senteret. Der trente jeg minst en time, helst mer.

Resultatene har absolutt kommet, men innsatsen har vært større en resultatene. Til slutt har jeg bare tenkt at jaja, det må vel være meg det er noe gæli med. Kanskje jeg bare ikke KAN få flat, definert mage. Jeg får definerte muskler i armer og ben og mer enn jeg egentlig ønsker i ryggen, og en rumpe jeg kan være stolt av. Men magen har alltid vært litt slappere enn jeg skulle ønske den var.

Etter at jeg ble instruktør selv har jeg faktisk fått litt mer dreisen på det. Og for første gang har jeg sett antydning til muskler på magen. Oh, jeg er så absolutt sterk i magen! Det har jeg vært i mange år og enda mer etter at jeg selv ble instruktør, men jeg har aldri så mye som fått et glimt av magemusklene mine utenpå magen.

Dette har SELVSAGT sterk tilknyttning til kostholdet mitt, som førøvrig er plettfritt. Det er bare at jeg i tillegg til all den sunne maten er veldig glad i is og sjokolade. Og ostekake. Og Osteiskake. Og Oreokake. Og...jeg tror jeg stopper der.

Vel...poenget mitt er at på tross av alle mine timer på treningssenter, så har jeg aldri fått helt de resultatene jeg ville ha. Jeg har oppnådd mye. Oh My Gosh. Absolutt! Man skal ikke kimse av muskler i bena og styrke i armene! Og jeg merker stadig fremgang i formen, spesielt kondisjonsmessig, men også styrkemessig. Når sommeren kom og vi oppdaget at veien til badeplassen gikk oppover i ulendt terreng, da var det faktisk ikke noe problem å jogge hele veien, og det gikk fint å dytte trilla foran seg med tung unge i. Da jogget jeg dog ikke... Det gikk så fint at jeg kunne smile og kalle det er fin tur.

Perfekt er det også når man svett og varm kommer på toppen, så er premien å kaste seg i vannet og kjøle seg ned. Ah lykke <3

Dessuten er jeg vant til å presse meg så hardt at da jeg skulle prøve 4x4 intervall på mølla for første gang på Veileder-forelesning, så kjentes det som en tur i skogen. Hva? Dette var vel ikke slitsomt. *kikke på pulsklokka* (jeg bruker ellers aldri pulsklokke) 89% av max. Javel. Oi! Hæ? Ferdig alt? Pause. Jaja, roe ned pulsen, da. Ehm....hvor lenge varer egentlig denne pausen, da? Skal vi ikke starte igjen snart? Jeg er klar jeg! Det største problemet med å løpe intervall på mølla er egentlig at det er så utrolig k j e d e l i g. Selv med egen musikkliste som passer til intervallene. Ellers er det ingenting å være redd for. Ja, jeg har prøvd å like det. Resultatet var at jeg ble vant til det, men jeg LIKER det ikke. ;-) Hmmmm...dette siste var en digresjon. *Memo to self. Keep it simple.*

Tilbake til poenget. Timer på treningssenter har gitt utrolige resultater som jeg virkelig er stolt av. Men ikke definert mage. Så begynte jeg å bodyrocke.

Og sjekk her!

Førbilder. Tatt et par dager ett at jeg startet med bodyrocking. Altså i slutten av juli.

Kjenner det er litt flaut å legge ut detta her. 

Dette var mer eksponering enn jeg egentlig er komfortabel med. *puste dypt*

Etterbilder, tatt rett før helga:

Disse har jeg tatt selv. Det var ikke så lett. Så bær over med meg.

Se! Muskler! Ihvertfall nesten!

Ikke noen SINNSYKE bilder, kanskje.

De er jo tross alt tatt med bare et par ukers mellomrom.

Bonusbilde. 

Jeg har nemlig for første gang ever fått "dimples" nederst på ryggen!

Kan dere se det?

Hvorfor kom disse resultatene først nå? Fordi jeg oftest har trent cardio og styrke hver for seg. Og da med fokus på cardio. Eller styrke. Det geniale med BodyRock er at man gjør styrkeøvelsene til en cardioøkt. Hver gang. Det er foressten ikke bare magen jeg ser forskjell på. Ryggen, rumpa, bena, armene, brystet(!)... Men det var liksom magen jeg ble mest glad for å se så rask forandring på. Det hadde jeg nemlig nesten ikke turt å håpe på. :-)

Det rare er at når jeg ser antydning til resultater på magen slik som nå, så får jeg for første gang motivasjon til å ta noen flere grep i kosten min også. Spise litt mer protein og litt mindre iskrem. Så får vi se hvor lenge det varer. ;-)

No excuse...

Jeg trente som en gal før sommeren. Jeg trente omtrent hver dag - og gjerne to timer, full intensitet. Målet var å bli i mitt livs form, slik at jeg ville tåle å falle litt i sommer mens senteret var stengt. Jeg visste jo at det ikke kom til å bli noe greie på hjemmetreningen. Like greit å innse det med en gang. Det eneste jeg kunne håpe på var å få litt bevegelse ved å lage ferdig mine egne programmer for høsten. Og kanskje tvinge meg selv ut på en joggetur nå og da. Kanskje. Dette var min strategi.

Jeg satte igang med å lage mine egne timer. Lette fram musikk, lette etter inspirasjon på youtube/blogger og lekte meg med trinn og koreografi. Jeg elsker prosessen med å lage timer. Men det morsomste er definitivt å kunne øve på timen når alt er ferdig koreografert. Dessuten er det det som gir best treningseffekt. ;-)

Før sommeren trente jeg hver dag (minus en pausedag i uka). Så stengte senteret timene sine og plutselig var jeg nede i annenhver dag. Circa.

Jeg var dritstolt. En time annenhver dag er ikke så gæli til meg å være! *stolt* Ute på verandaen. Mens Brage sov, eller noen ganger mens han fløy mellom bena mine også. Han var så herlig. Prøvde å trene sammen med meg. Jeg ble svett og anpusten. Han ble storøyd og utålmodig. Det var vanskelig å ha full treningseffekt, men effekten var så absolutt god nok.

For et år siden lette jeg etter inspirasjon til en BootCamp-time jeg skulle ha. Jeg kom over mye rart. Det gjør man jo på Youtube. Jeg pleier å se en video, smile litt, kanskje få litt inspirasjon - lagre det i inspirasjonbanken (i hodet, evnt noen skrevne stikkord) og gå videre. Men så kom jeg over en video av ei heftig trent dame som svettet seg igjennom noen kroppsvektsøvelser omtrent i undertøyet. Ihvertfall var det slik det framstod for meg. Det hjalp ikke at videoen het "Hot, sexy workout" - eller noe sånt. Jeg flirte litt fordi hun spilte så åpent på sex.

Men jeg måtte jo bare se en til! Man er jo ikke mer enn menneske.

Etter et par videoer ble jeg så facinert at jeg beveget meg videre inn på hjemmesiden/bloggen hennes. Bodyrock.tv. Nysgjerrigheten lenge leve. Det tok ikke så langt tid før jeg begynte å nikke litt for meg selv. Jøss. Denna dama så ut til å ha peiling på hva hun drev med. Kanskje jeg burde begynne å ta henne litt mer seriøst enn puppene hennes forespeilte meg?

Og hvorfor var det egentlig puppene jeg så først uansett? Sukk. Jeg er visst ikke bedre enn alle andre når det gjelder å dømme etter utseendet. *poff, der sprakk den boblen*

Ivrig begynte jeg å søke rundt på siden hennes etter øvelser jeg kunne implementere i BootCamp-timen.

Jeg fikk M Y E gode tilbakemeldinger på de BootCamp-timene. Hey! Ikke bare på grunn av henne, altså! Jeg er en ganske god instruktør, om jeg skal få si det selv! -Men jo, en hel tredel av timen min var dedikert til øvelser inspirert av denne dama.



Jeg tenkte flere ganger at det kunne jo vært gøy å teste hennes treningsøkter slik hun legger dem ut, litt mer regelmessig. For å se om det har noen effekt for en som trener så mye som meg. Evnt. for å ha dem som alternativ i treningsfattige perioder.

Jeg prøvde tilogmed en eller to eller tre. Og synes det var bra! -Men så var det et problem at hun brukte hjelpemidler jeg ikke eide, og som hver for seg faktisk var forholdsvis kostbare. Alt utstyr til sammen vill kostet mer enn jeg var villig til å bruke, og dessuten: Dumt å kjøpe utstyr man mistenker at man kommer til å legge vekk etter en måned. (Her er dama som kan lære av erfaring! Ser man det!)

Så jeg nøyde meg med de øktene som var utstyrsfri, eller plukket og mikset eller tok inspirasjon og implementerte det i mine egne timer.

Faktisk var jeg nesten litt irritert på at hun kunne våge å bruke utstyr på den måten. Ikke alle har utstyr! Tenk på oss stakkars mennesker som ikke har utstyr, da! Hva skal VI gjøre? SE PÅ? *sutre*

Ah. Trangsynthet.

Så kom sommeren, da. Og jeg ble ferdig med alle mine programmer for høsten. Jeg trente dem selv på verandaen annenhver dag, men ble til slutt redd jeg skulle gå drittlei mine egne programmer før timeplanen på senteret faktisk startet igjen.

Men hva skulle jeg gjøre DA? Jogge?

Bah.

Tja. Jeg kunne vel ta et sånt puppedame-program, da? Jeg hadde hatt BodyRock i bakhodet i mange måneder. Og nå hadde jeg ikke flere alternativer igjen.

Jeg fant fram et tilfeldig program på nettsiden hennes. Nah. Jeg hadde ikke sånn ball som hun brukte. Men jeg hadde jo en vanlig fotball...og interval timer fant jeg gratis på nettet.

Plutselig ble jeg superkreativ!

Ikke bare hadde jeg fotball. Jeg hadde nedstøvede vekter, en bosuball, en matte... For ikke å snakke om at jeg hadde bord og stoler. Og et hjørne på verandaen som ville være perfekt til "knee raises". Jeg har funnet meg selv hengende i husets dørhåndtak for christ sake! (takk og lov for at ungene ikke så meg! Det er liksom en husregel å ikke henge i dørhåndtakene...) Dessuten kan de aller fleste øvelsene gjøres uten hjelpemidler også. Du kommer langt med kroppsvekten din.

Reverse Push-Up under et bord i mangel på Dip Station

Jeg måtte kanskje modifisere noen av øvelsene noe. Men so what?

Ettersom det gikk opp et lys for meg har jeg trent hver eneste dag. Gjerne to ganger. -Bare fordi det er så morsomt. Og fordi programmene er så korte og intensive.

Jeg har lovt meg selv å trene hver dag framover. Så lenge jeg ikke er syk, eller så lenge jeg ikke har planlagt treningsfri dag.

No excuse.

Å subbe seg gjennom hjemmetrening

Hvordan holder man seg i form når man ikke har tilgang til noe senter?

Man trener hjemme. Man bruker moder natur for det hun er verdt.

Har du en sykkel? Sykle deg en lang tur. Oppoverbakker er fine greier. Prøv å holde tråkkene på rundt 70 tråkk i minuttet og stå mest mulig i oppoverbakkene for det øker pulsen mer effektivt. Husk hjelm og hold deg unna de gående.

Har du ikke sykkel? Har du ben? Opp av sofaen og ut i sola. Løp. Drikk masse vann før du legger ut på tur og ta gjerne med deg en pulsklokke. Løp intervaller, for det gir mest effektiv trening. Legg opp intervallene med arbeidsperioder på mellom 1 og 6 minutter. Press pulsen over 85% av makspuls, gjerne høyere. I pausene prøver du å legge deg på 70 - 75% av den samme maxpulsen. Pass på at pausene ikke er lengere enn spurt-periodene. Alle kan løpe, det er egentlig bare en raskere versjon av å gå. Det ene benet foran det andre osv. Drikk masse vann når du komme hjem også.

Styrketrening kan du også få til. Skaff en vektkoffert, eller et par kettlebells så er du langt på vei. Gjør basic styrkeøvelser og kanskje noen push-up på terassen eller i stua. Ta det gjerne etter løpeturen, så får du både og. Har du ikke vekter, bruk møbler, kroppsvekt og natur. Du kommer et stykke med spensthopp og armhevinger.

En halvtime-time tre ganger i uka, så er du langt på vei. Tid finner du. Det handler om å prioritere.

Jeg hater å trene hjemme.



Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har satt igang hjemmetreningsprosjekter for meg selv, og tenkt at NÅ, nå skal det blir en greie på det.

Jeg har kjøpt inn utstyr. Vektkoffert. Fitnessball. Matte. Her skal det trenes har jeg tenkt. Også har jeg trent. På det absolutt lengste tror jeg at jeg har greid å styre på en måned med trening annenhver dag.

Jeg har prøvd å trene med vekter hjemme. Jeg har prøvd å trene aerobic hjemme. Jeg har prøvd å jogge. Jeg har prøvd å trene med bare kroppsvekt og fitnessball. Jeg har prøvd å trene med bare kroppsvekt. Jeg har prøvd sånne treningsspill, jeg har prøvd...mye.

Men alt bunner i det samme: Det er fryktelig kjedelig å trene hjemme.

Jeg greier ikke pushe meg selv hardt nok. Pausene blir lett litt for lange. Jeg synes det er kjedelig å trene alene. Jeg blir ikke svett nok, bare ekkelt klam (særlig mår jeg har trent styrke). Variasjonen er liten - øvelsene går mye ut på det samme (for man skal da vel gjøre det samme såppas lenge at man kan se progressjon?) og følger jeg en DVD så endrer ikke den seg noe særlig fra gang til gang. Jeg må finne plass - noe som ikke alltid er like enkelt. Været er ikke alltid like bra. Jeg prøver å finne tid, men det er så mye som distraherer meg enten det er unger som løper mellom bena mine eller klatrer på fitnessballen når jeg trenger den, eller rot som ligger og forstyrrer meg i øyekroken. Og motivasjonen til å trene er flyktig.

-Og. Har du prøvd å løpe intervall i nedoverbakke? For ikke å snakke om å sykle...

Men mest av alt så føles en time så utrolig lang når man skal trene hjemme hos seg selv! Ikke bare for meg, men for barna som tålmodig venter. -Eller om de er små og sover så kan du aldri være sikker på at de sover en hel time.

En time på treningssenteret med musikk på full guffe og motiverende instruktør - se det er noe helt annet. Da er du der for å trene. Det er lite annet å finne på enn å trene. Og alle trener rundt deg. Du kan snakke med andre og få tips, det finnes uendelig med utstyr og ferdiglagede timer. Da ELSKER jeg trening! Jeg kunne vært der hele dagen!

Hjemme. Not so much.

Derfor var det krise nå i sommer. Ettersom sit stenger treningssentrene sine i tre uker. Det er ingen gruppetimer i 5 uker, og enda flere uker er det bare begrenset timeplan...noe som fører til begrensede valgmuligheter både når det gjelder type trening og tidspunkt.

Jeg elsker å jobbe i sit. Det er så mye som er bra, det er høy kvalitet, det er fantastiske kolleger og det er stor kreativ frihet. -Noe som passer meg PERFEKT.

Men hva skal jeg gjøre mens det er stengt? Som instruktør har jeg ansvar for å holde meg i form, slik at jeg selv orker å gjennomføre mine egne gruppetimer når høsten kommer og timeplan er oppe og går igjen.

Så hvilket alternativ har jeg, reelt sett?

Hjemmetrening.

Jeg vet jeg burde. Og jeg gjør, litt motstrebende. Jeg gruer meg til hver eneste økt. Gleden forsvinner, frekvensen daler og snart er det støv på vektene mine. Sånn har det alltid vært.

Helt til nå. Nå trener jeg hjemme hver dag. Og jeg gleder meg til hver eneste økt. Noen ganger trener jeg to økter i løpet av en dag. En dag trente jeg TRE! Jeg bare klarer ikke la være, for det er så utrolig morsomt og effektivt!

Så kan jo du lure litt. Hva er det som får meg til å elske hjemmetrening når jeg alltid alltid har hatet det intenst!

Hva er det som motiverer deg til å trene?