Formkurve-astonishment

Siden jeg plutselig fant fram all min kreativitet og alle mine bortgjemte treningsmanualer og annet utstyr, har jeg BodyRocka (nytt verb - bare å ta i bruk) minst én gang om dagen. Gjerne to.

Jeg har trent regelmessig og mye i mange år, og spesielt har det blitt en viktig del av livet mitt etter at jeg ble instruktør selv. Jeg har vært i meget god form, spesielt på begynnelsen av sommeren, ettersom jeg trente nettopp for å nå en topp slik at jeg kunne synke litt i formen utover sommeren og likevel være i god nok form til å klare mine egne timer.

Mandag denne uken var min første time Corebar etter sommeren og programmet til den timen er vanvittig hardt. Det er spesielt noen jumpkick midt inni der som er så anstrengende at jeg selv slet med å gjennomføre dem rett før sommeren. Da var jeg i mitt livs form. Men jeg trente mye, så det skal sies at jeg nok ikke var helt restituert heller. Etter mine beregninger skulle jeg, etter en formtopp, "restituere" i fem uker med et iberegnet fall i formen (ettersom jeg suger på hjemmetrening) som ville få meg til å lande på nettopp samme utgangspunkt som da jeg var på formtoppen - urestituert. 

Men så gikk jo sommeren sin gang, jeg restituerte (presiserer at jeg ikke var inaktiv, men hadde mye færre treninger og mindre treningseffekt) i tre uker og de siste to ukene fikk jeg meg en ny hobby. BodyRocking. Dette har jeg jo fortalt dere om. 

BodyRocking er altså korte, vanvittig intense, treningsøkter hvor man trener hele kroppen og får fordeler både fra styrketrening og cardio i løpet av 12-20 min. 

Mandagen kom og jeg må innrømme jeg var smånervøs på formen min. Var jeg i god nok form til at jeg kunne gjennomføre timen skikkelig? 

En Corebartime er delt opp i to deler. Den første halvtimen jobber vi med å få intensiteten opp på absolutt max. Denne delen er delt i to intervaller (10-12 min) med en aktiv pause (2-4 min) hvor vi fokuserer mer på styrke for å roe pulsen ned og dermed være klar for ny pulsmax. Den neste halvtimen jobber vi med balanse, bevegelighet og styrke. Med trykk på styrke. Det var ærlig talt den første delen jeg var mest bekymret for. 

Jeg skal si dere at det største problemet med den timen ble faktisk styrkedelen. Ikke fordi jeg ikke var sterk nok, men fordi jeg svettet så kraftig (ok, ekkel info deles fritt på nett her) at det var for glatt på gulvet til å utføre noe som helst! Det aller værste var at jeg ikke fikk noe skikkelig grep på stanga og måtte faktisk leggeden bort for å gjennomføre et par av øvelsene. -Noe som er litt no-no. Både fordi jeg skal være sterk nok til å gjøre dem skikkelig (med stang) og det er jeg jo egentlig. Og fordi hvis jeg legger bort stanga er det mer fristende for deltakerne å gjøre det også. Den er jo fryktelig uvant i begynnelsen og det ER tyngre når man bruker den. Men det gir også enda flere fordeler styrkemessig og balansemessig. 

Cardiodelen gikk som en lek. Plutselig var det ikke noe problem å utføre noen av øvelsene. Jumpkick og alt. Jeg måtte roe meg ned, ikke fordi jeg var sliten, men fordi det var visst første time etter sommeren for flesteparten av deltakerne også... ;-) Hvis jeg presset for hardt ville jeg risikert å ødelegge mestringsfølelsen for en del av de som var der. Og det er ihvertfall ikke meningen! Pausesangen merket jeg det vel mest. Jeg har 2 minutter med marsjerende knebøy og utfall med rotasjon i ovekroppen. Her pleier jeg å kjenne melkesyra svi allerede i løpet av første minuttet. Denne gangen kjente jeg den ikke før helt på slutten av sangen. Og da er det jo greit. Den skal jo ikke være for lett heller... ;-)

Det er godt å vite for min egen del, at de små minuttene jeg bruker på BodyRock har så ekstrem effekt at jeg er i bedre form nå i løpet av to-tre uker, enn jeg var første delen av sommeren. 

Det var foressten utrolig godt å være tilbake på jobb igjen. Det er ingenting som er morsommere i hele verden!