
Endelig rører det på seg i håndtaket på hanicap'en og ivrig som jeg nå begynner å bli, styrter jeg fram for å bli den neste som kaprer denne livsnødvendige fasiliteten. Ut kommer ei jente. Jeg smiler til henne. Hun ser nesten ikke på meg. Ikke noe merkelig i det. Folk ser jo nesten ikke på hverandre. Jeg gå to skritt til og går nesten rett på en gutt som OGSÅ kommer ut av handicap-toalettet. Jeg smiler enda bredere.
Romansen blomstrer. Det gjorde dagen min.
:-D ;-)
Haha, så morsomt! De ble sikkert veldig flaue da de fant ut at det var kø utenfor doen;)
SvarSlettDigger at noen har en litt mer spennende studiedag enn meg :P hehe.. Kunne godt tenkt meg en kjapp en på handicapen i steden for å sitte med sittesår i ræva og firkanta øyne på lesesalen..
SvarSlettHehehe:) Herlig. Bare synd at folk bruker akkurat handicapdoen til sånt. Har jo testet å sitte i rullestol selv, ikke så kult å måtte vente. Særlig ikke hvis man sitter i rullestol av andre grunner enn meg, sånn at man ikke helt har kontroll på dobesøk. Men for all del. Spontaniteten lenge leve! :)
SvarSlettHAHAHA! Nå gjorde du akkurat dagen min, med denne historien! :D:D:D
SvarSlett