Magebilder. Før og etter.

Jeg meldte meg inn på treningssenter første gang da jeg var 18 år. Jeg hadde allerede vært spiseforstyrret i flere år før det, og det ble igrunn ikke noe bedre etter at jeg fikk et sted å trene i tillegg til dansingen (som var mer periodevis). Jeg dro dit rett etter jobb, var der gjerne i tre-fire timer av gangen og tok siste bussen hjem. (den gikk ikke så sent, jeg bodde på et teit sted)

Den gangen ante jeg ingenting om trening. Hele det store målet var å bli tynn. Koste hva det koste ville. Jeg skaffet meg et abonnement på bladet "iform" og lærte masse derfra som jeg i dag vet er tull og vranglære. Men det var i det minste et sted å starte.

Nå har jeg trent litt av og på i mange år siden da og har, så lenge jeg har vært medlem av et senter, brukt minst fem dager i uka på senteret. Der trente jeg minst en time, helst mer.

Resultatene har absolutt kommet, men innsatsen har vært større en resultatene. Til slutt har jeg bare tenkt at jaja, det må vel være meg det er noe gæli med. Kanskje jeg bare ikke KAN få flat, definert mage. Jeg får definerte muskler i armer og ben og mer enn jeg egentlig ønsker i ryggen, og en rumpe jeg kan være stolt av. Men magen har alltid vært litt slappere enn jeg skulle ønske den var.

Etter at jeg ble instruktør selv har jeg faktisk fått litt mer dreisen på det. Og for første gang har jeg sett antydning til muskler på magen. Oh, jeg er så absolutt sterk i magen! Det har jeg vært i mange år og enda mer etter at jeg selv ble instruktør, men jeg har aldri så mye som fått et glimt av magemusklene mine utenpå magen.

Dette har SELVSAGT sterk tilknyttning til kostholdet mitt, som førøvrig er plettfritt. Det er bare at jeg i tillegg til all den sunne maten er veldig glad i is og sjokolade. Og ostekake. Og Osteiskake. Og Oreokake. Og...jeg tror jeg stopper der.

Vel...poenget mitt er at på tross av alle mine timer på treningssenter, så har jeg aldri fått helt de resultatene jeg ville ha. Jeg har oppnådd mye. Oh My Gosh. Absolutt! Man skal ikke kimse av muskler i bena og styrke i armene! Og jeg merker stadig fremgang i formen, spesielt kondisjonsmessig, men også styrkemessig. Når sommeren kom og vi oppdaget at veien til badeplassen gikk oppover i ulendt terreng, da var det faktisk ikke noe problem å jogge hele veien, og det gikk fint å dytte trilla foran seg med tung unge i. Da jogget jeg dog ikke... Det gikk så fint at jeg kunne smile og kalle det er fin tur.

Perfekt er det også når man svett og varm kommer på toppen, så er premien å kaste seg i vannet og kjøle seg ned. Ah lykke <3

Dessuten er jeg vant til å presse meg så hardt at da jeg skulle prøve 4x4 intervall på mølla for første gang på Veileder-forelesning, så kjentes det som en tur i skogen. Hva? Dette var vel ikke slitsomt. *kikke på pulsklokka* (jeg bruker ellers aldri pulsklokke) 89% av max. Javel. Oi! Hæ? Ferdig alt? Pause. Jaja, roe ned pulsen, da. Ehm....hvor lenge varer egentlig denne pausen, da? Skal vi ikke starte igjen snart? Jeg er klar jeg! Det største problemet med å løpe intervall på mølla er egentlig at det er så utrolig k j e d e l i g. Selv med egen musikkliste som passer til intervallene. Ellers er det ingenting å være redd for. Ja, jeg har prøvd å like det. Resultatet var at jeg ble vant til det, men jeg LIKER det ikke. ;-) Hmmmm...dette siste var en digresjon. *Memo to self. Keep it simple.*

Tilbake til poenget. Timer på treningssenter har gitt utrolige resultater som jeg virkelig er stolt av. Men ikke definert mage. Så begynte jeg å bodyrocke.

Og sjekk her!

Førbilder. Tatt et par dager ett at jeg startet med bodyrocking. Altså i slutten av juli.

Kjenner det er litt flaut å legge ut detta her. 

Dette var mer eksponering enn jeg egentlig er komfortabel med. *puste dypt*

Etterbilder, tatt rett før helga:

Disse har jeg tatt selv. Det var ikke så lett. Så bær over med meg.

Se! Muskler! Ihvertfall nesten!

Ikke noen SINNSYKE bilder, kanskje.

De er jo tross alt tatt med bare et par ukers mellomrom.

Bonusbilde. 

Jeg har nemlig for første gang ever fått "dimples" nederst på ryggen!

Kan dere se det?

Hvorfor kom disse resultatene først nå? Fordi jeg oftest har trent cardio og styrke hver for seg. Og da med fokus på cardio. Eller styrke. Det geniale med BodyRock er at man gjør styrkeøvelsene til en cardioøkt. Hver gang. Det er foressten ikke bare magen jeg ser forskjell på. Ryggen, rumpa, bena, armene, brystet(!)... Men det var liksom magen jeg ble mest glad for å se så rask forandring på. Det hadde jeg nemlig nesten ikke turt å håpe på. :-)

Det rare er at når jeg ser antydning til resultater på magen slik som nå, så får jeg for første gang motivasjon til å ta noen flere grep i kosten min også. Spise litt mer protein og litt mindre iskrem. Så får vi se hvor lenge det varer. ;-)

No excuse...

Jeg trente som en gal før sommeren. Jeg trente omtrent hver dag - og gjerne to timer, full intensitet. Målet var å bli i mitt livs form, slik at jeg ville tåle å falle litt i sommer mens senteret var stengt. Jeg visste jo at det ikke kom til å bli noe greie på hjemmetreningen. Like greit å innse det med en gang. Det eneste jeg kunne håpe på var å få litt bevegelse ved å lage ferdig mine egne programmer for høsten. Og kanskje tvinge meg selv ut på en joggetur nå og da. Kanskje. Dette var min strategi.

Jeg satte igang med å lage mine egne timer. Lette fram musikk, lette etter inspirasjon på youtube/blogger og lekte meg med trinn og koreografi. Jeg elsker prosessen med å lage timer. Men det morsomste er definitivt å kunne øve på timen når alt er ferdig koreografert. Dessuten er det det som gir best treningseffekt. ;-)

Før sommeren trente jeg hver dag (minus en pausedag i uka). Så stengte senteret timene sine og plutselig var jeg nede i annenhver dag. Circa.

Jeg var dritstolt. En time annenhver dag er ikke så gæli til meg å være! *stolt* Ute på verandaen. Mens Brage sov, eller noen ganger mens han fløy mellom bena mine også. Han var så herlig. Prøvde å trene sammen med meg. Jeg ble svett og anpusten. Han ble storøyd og utålmodig. Det var vanskelig å ha full treningseffekt, men effekten var så absolutt god nok.

For et år siden lette jeg etter inspirasjon til en BootCamp-time jeg skulle ha. Jeg kom over mye rart. Det gjør man jo på Youtube. Jeg pleier å se en video, smile litt, kanskje få litt inspirasjon - lagre det i inspirasjonbanken (i hodet, evnt noen skrevne stikkord) og gå videre. Men så kom jeg over en video av ei heftig trent dame som svettet seg igjennom noen kroppsvektsøvelser omtrent i undertøyet. Ihvertfall var det slik det framstod for meg. Det hjalp ikke at videoen het "Hot, sexy workout" - eller noe sånt. Jeg flirte litt fordi hun spilte så åpent på sex.

Men jeg måtte jo bare se en til! Man er jo ikke mer enn menneske.

Etter et par videoer ble jeg så facinert at jeg beveget meg videre inn på hjemmesiden/bloggen hennes. Bodyrock.tv. Nysgjerrigheten lenge leve. Det tok ikke så langt tid før jeg begynte å nikke litt for meg selv. Jøss. Denna dama så ut til å ha peiling på hva hun drev med. Kanskje jeg burde begynne å ta henne litt mer seriøst enn puppene hennes forespeilte meg?

Og hvorfor var det egentlig puppene jeg så først uansett? Sukk. Jeg er visst ikke bedre enn alle andre når det gjelder å dømme etter utseendet. *poff, der sprakk den boblen*

Ivrig begynte jeg å søke rundt på siden hennes etter øvelser jeg kunne implementere i BootCamp-timen.

Jeg fikk M Y E gode tilbakemeldinger på de BootCamp-timene. Hey! Ikke bare på grunn av henne, altså! Jeg er en ganske god instruktør, om jeg skal få si det selv! -Men jo, en hel tredel av timen min var dedikert til øvelser inspirert av denne dama.



Jeg tenkte flere ganger at det kunne jo vært gøy å teste hennes treningsøkter slik hun legger dem ut, litt mer regelmessig. For å se om det har noen effekt for en som trener så mye som meg. Evnt. for å ha dem som alternativ i treningsfattige perioder.

Jeg prøvde tilogmed en eller to eller tre. Og synes det var bra! -Men så var det et problem at hun brukte hjelpemidler jeg ikke eide, og som hver for seg faktisk var forholdsvis kostbare. Alt utstyr til sammen vill kostet mer enn jeg var villig til å bruke, og dessuten: Dumt å kjøpe utstyr man mistenker at man kommer til å legge vekk etter en måned. (Her er dama som kan lære av erfaring! Ser man det!)

Så jeg nøyde meg med de øktene som var utstyrsfri, eller plukket og mikset eller tok inspirasjon og implementerte det i mine egne timer.

Faktisk var jeg nesten litt irritert på at hun kunne våge å bruke utstyr på den måten. Ikke alle har utstyr! Tenk på oss stakkars mennesker som ikke har utstyr, da! Hva skal VI gjøre? SE PÅ? *sutre*

Ah. Trangsynthet.

Så kom sommeren, da. Og jeg ble ferdig med alle mine programmer for høsten. Jeg trente dem selv på verandaen annenhver dag, men ble til slutt redd jeg skulle gå drittlei mine egne programmer før timeplanen på senteret faktisk startet igjen.

Men hva skulle jeg gjøre DA? Jogge?

Bah.

Tja. Jeg kunne vel ta et sånt puppedame-program, da? Jeg hadde hatt BodyRock i bakhodet i mange måneder. Og nå hadde jeg ikke flere alternativer igjen.

Jeg fant fram et tilfeldig program på nettsiden hennes. Nah. Jeg hadde ikke sånn ball som hun brukte. Men jeg hadde jo en vanlig fotball...og interval timer fant jeg gratis på nettet.

Plutselig ble jeg superkreativ!

Ikke bare hadde jeg fotball. Jeg hadde nedstøvede vekter, en bosuball, en matte... For ikke å snakke om at jeg hadde bord og stoler. Og et hjørne på verandaen som ville være perfekt til "knee raises". Jeg har funnet meg selv hengende i husets dørhåndtak for christ sake! (takk og lov for at ungene ikke så meg! Det er liksom en husregel å ikke henge i dørhåndtakene...) Dessuten kan de aller fleste øvelsene gjøres uten hjelpemidler også. Du kommer langt med kroppsvekten din.

Reverse Push-Up under et bord i mangel på Dip Station

Jeg måtte kanskje modifisere noen av øvelsene noe. Men so what?

Ettersom det gikk opp et lys for meg har jeg trent hver eneste dag. Gjerne to ganger. -Bare fordi det er så morsomt. Og fordi programmene er så korte og intensive.

Jeg har lovt meg selv å trene hver dag framover. Så lenge jeg ikke er syk, eller så lenge jeg ikke har planlagt treningsfri dag.

No excuse.

I look forward to hating this every day...

Hjemmetrening

Traust. Lite effektivt. Monotont. Kjedelig. Gledesløst. Ensomt. Ofte plasskrevende. Tidskrevende. Langtekkelig. Tungt å motivere seg til.

Så. Om jeg skulle bli hektet på hjemmetrening måtte det være det motsatte av dette.

Det måtte være morsomt. Noe jeg kunne trives med. Noe jeg kunne glede meg til. Noe mer enn trauste styrkeøvelser med litt for lette vekter. Noe som presset meg, slik at jeg kunne presse meg selv.

Det måtte være variert. I hate repetition. Noe nytt hver gang. Utfordrende, spennende og med øvelser som utfordrer koordinasjon, balanse, styrke, bevegelighet og kondisjon.

Noe jeg kunne dele med andre. Å kunne snakke om dagens trening, sammenlikne resultater, oppmuntre hverandre, dytte på hverandre...det gir meg både motivasjon og glede. Hvordan kan man trene hjemme, sammen med andre? ♥ Internett ♥

Lite plassavhegning. Å tvinge meg ut i marka for å løpe lange avstander funker bare hvis været er bra og jeg har barnevakt hjemme. Jeg måtte kunne trene hjemme. I stua (som er bitteliten), mens poden sover. Evnt. mens han er opptatt med tegnefilm på TV. (Bad mom gets her time off) Men ikke med så uhåndterlig utstyr at jeg er bundet til stua. Eller kjelleren. Eller hvor jeg nå enn trener. (Tredemølle er dermed utelukket - av flere grunner)

Det må være effektivt. Når jeg trener vil jeg ha noe igjen for det. Det skal synes at jeg trener. Og når jeg er ferdig skal jeg være så utkjørt at jeg virkelig kjenner at jeg har trent. Det skal dryppe svette, pustes og stønnes. Det skal være hardt, tøft og utfordrende. Hvis ikke, blir effekten deretter. Så enkelt er det.

Det må gå fort! En time hjemme føles ut som en uke på senteret. Jeg trenger trening som ikke tar mer enn en halvtime. Gjerne kortere. Ti minutter er fint! (Snakker jeg om ønsketenkning her nå?)


Jeg fant noe som oppfyller alle disse. Og når det kommer til hjemmetrening er dette noe av det beste jeg har funnet. Dessuten er det gratis. Det er jo en bonus. ;-)

I over to uker har jeg holdt på med dette nå. To uker, sier du. Men hvordan kan du vite at dette kommer til å være lenger enn det du har gjort før?

Fordi jeg GLEDER meg til hver eneste trening. Og er det en dag hvor motivasjonen er bittelitt laber, så er det lett å overtale seg selv. "Hey, kom deg opp av sofaen. Det går fortere å trene enn å dusje!", og jeg kan bare sose litt på nett, se et par videoer av det jeg skal gjøre og være psyked and ready to go igjen.

Så kler jeg på meg treningstøy. Varmer opp i 8 minutter og gir alt 12 minutter. Etterpå er jeg helt kokt, ligger i stabilt sideleie og får nesten ikke puste. Jeg hater det og elsker det. Følelsen jeg har etterpå, når jeg har fått igjen pusten og har kjølt meg ned er så fantastisk full av mestring, stolthet og glede at jeg har bare lyst til å gjøre det en gang til!

Is it sadistic to say I look forward to hating this every day...?

Svett etter trening. Akkurat fått igjen pusten. 

Det er da jeg føler meg mest sexy. 

Merkelig nok.