Gutter i kø!

Sønnen min på 7 år skulle ha barneburdag. Det er første gang og han gleder seg VELDIG. De sirlig lagede innbydelsene som mor strevde med ble delt ut i ærefrykt. Med tindrende øyne har han proklamert både for mor og klassen sin at han skal ha discoparty. Mor har ikke hjerte til å skuffe sin forventningsfulle sønn og setter igang den kreative delen av hjernen for å finne ut hvordan hun kan lage barnedisco i stua.

Stua vår er ekstremt liten. Og vi har en monstersalong som tar opp mesteparten av plassen. Men Mor seg muligheter. Discoparty betyr dansegulv. Tar man bort salongbordet frigir man mye mer gulvplass og snur man spisebordet blir det enda mer plass. Spisebordet kan brukes å ha mat/kaker på. Heldigvis er sofaen lett å tørke av, for der må alle barna sitte å spise. Uten bord.

Discoparty krever farget lys og discokule, dansegulv og musikk. Det kjøpes inn krepp-papir til å dekke lysene med, og discokule som skal skape den rette stemningen. Musikk hadde jeg allerede. ;-) Plastikkbestikk og papptallerkner sparer meg for oppvask og for et par farlige knuseulykker. Kakene er bakt dagen før og skal bare pyntes før festen. Bare 4 av 9 har svart på innbydelsene, men 4 + mine 2 gutter = 6 + en baby. Det blir perfekt.

Jeg legger meg kvelden før kvelden fornøyd og glad og nesten like forventningsfull som min 7 år gamle sønn.

Jeg får sove hele to timer før LilleMann kaster opp i hele senga mi. Shit, shit, shit! Syk baby + barnebursdag?? Fader, dette var en dårlig start! Gutten har feber og er slapp og sutrete, men får sove godt ved siden av meg i sengen hele natten. Kanskje det bare var et blaff? På morgenen kaster han opp igjen. Fader, fader, fader!!

Jeg gjør de siste forberedelsene med LilleMann kronisk på armen. Discokulen pakkes opp for første gang, prøves...og virker ikke. FADER! Nytt batteri? Nei, død. Vurderer å ha bursdag med defekt discokule...nei, litt av stemningen er vel at den roterer!? Helten stiller opp på kort varsel og stikker til byen for meg for å bytte discokulen og handle inn det siste til festen. Jeg hadde glemt å kjøpe inn drikke (kjøper 4, 5 liter juice og 3 liter brus i håp om at det finnes noen sunnere unger på festen) og godis til de obligatoriske godteposene barna forventer å få med seg hjem.

LilleMann er slapp og han har begynt å produsere diaré-bleier på samlebånd. I mellom bleieskiftene prøver jeg å pynte kakene. Elia har bedt om fotballkake. Jeg har verken mål eller grønn konditorfarge, men jeg pynter kaken så fotballaktig som jeg kan med melis som markerer banen, tannpirkere til målstenger og sigmenn spiddet på tannpirkere sparker rundt en liten godterikule. Så over til bløtkaken. Jeg begynner å dele den i tre lag...og oppdager at den er rå inni! Argh! Kaken reddes ved at jeg graver ut alt som ikke er ferdigstekt og fyller igjen med krem og syltetøy og biter av kake som jeg skjærer av resten av kaken.

Jeg klipper og teiper krep-papir til alle kunstens regler over alle lyskilder i stue og kjøkken. Helten kommer tilbake med ny discokule. Den blir montert opp i taket og jeg prøver ut lyssettingen. Stolt kan jeg konstatere at jeg blir grepet av litt discofever.

Helten drar igjen og jeg styrter avgårde på utviklingssamtale med læreren til Elia. (Dårlig planlagt av meg å avtale samtale samme dag som bursdag...men det får heller være) Møter på en heller tafatt lærer som ikke helt vekker den store respekten i meg. Fordelen er at Elia er fantastisk skoleflink og møtet tar ikke lang tid. Jeg vil uansett bare hjem til festen som skulle starte.

4 stk hadde gitt beskjed om at de skulle komme. I gangen på SFO møtte jeg på tre par glitrende øyne som bare MÅTTE fortele at de gledet seg helt sinnsykt til bursdagen! Det er tydelig at Elia har drevet intens markedsføring av egen bursdag, for de er heeelt klare for discoparty og lurer på om jeg har Michael Jackson-musikk. Jeg smilte og glitret tilbake før jeg tok med meg Elia hjem for de aller siste forberedelsene. Har bare kommet meg utenfor døra før telefonen min ringer...en mor lurer på hva som var adressen vår, sønnen gleder seg sånn til festen...jeg aner uro når jeg skjønner at dette IKKE er en av de som har "meldt seg på".

 Lurer på hva som er inni her... :-P

Tiden er kommet og den første gjesten dukker opp på døra. Elia er så ivrig at han har greid å kle på seg skjorten vrang. Kneppe igjen og greier. Jeg hjalp han å få den på riktig. Han ledes inn av en ivrig Markus kledd i pentøy med nissejakke og et glorete slips utenpå. Jeg sender også han på rommet for å skifte til noe mer presentabelt. To minutter etterpå dukker det opp to til, og enda en...og enda én...og to til...! Det VELTET inn unger! Når alle endelig er kommet inn døra, skoene er stablet i høyden og jakkene trygt lagt i en haug i klesskapet, kan jeg telle 11 gutter. + Kusine Celine og LilleMann. Sistnevnte krever sin plass på armen og Celine ser med store øyne på alle de store guttene og tar inn inntykkene de lager av lyd og fargerikt samspill. Gaver overleveres og pakkes opp så bånd og papir spruter til alle kanter. Guttestemmer hviner av fryd og snakker i munnen på hverandre. Til min store glede er alle hyperimponert av den roterende discokulen og alle er sultne som ulver. Markus annonserer pølsekonkurranse og jeg trekker pølser for harde livet. Mens pølsene trekker benytter jeg muligheten til å kunngjøre et par regler. Jeg gjør meg så myndig jeg kan (jeg kan bli ganske myndig!) og gir tegn og en hysjelyd som får alle til å stå som tente lys.

1. Ingen klatring i sofaen.
2. Bosuballen får være i fred til jeg setter den fram
3. Den som vil ha mat må stå i KØ!

Vi tar en prøverunde for å se om alle kan sitte stille i sofen på likt. Alle sitter som helgener. OK. Pølsene er klare. -Guttene stiller seg i kø. Til min overraskelse står de stille i kø og den eneste som ikke greier helt å følge regelen er min eldste sønn. Han uskadeliggjøres av Mor ved hjelp av et blikk. Guttene tar på ketshup på egenhånd og setter seg pyntelig i sofaen og spiser pent. Ikke en dråpe blir sølt på gulvet og Mor tør dra fram drikke. Til min store glede ser jeg flere av barna lyse opp i pur glede når jeg drar fram juicen! Det er faktisk ikke så mange som rører brusen! (Skryt til foreldre med gode vaner!)

 Sitte pent i sofaen. Veloppdragne gutter! :-D

Etter maten er det klart for disco. Jeg setter på musikk og drar fram Bosuballen midt på gulvet. -O, hellige Bosuball! Forteller at den er til å hoppe på, og brått står alle guttene pent på rekke for å bytte på å hoppe litt på den ballen. Har aldri sett noe liknende!

Bosuball-kø. Dårlig bilde, for køen var egentlig mye lenger!

Populær Bosuball!

Ikke alltid lett å holde balansen oppå den ballen!

Brått går døren opp, og inn kommer svoger. Han presenterer seg selv og proklamerer høyt at han er verdens kuleste onkel, før han setter igang å herje med noen av guttene akkopanjert av høye skrål og klukkende latter. Velsignede Svoger <3 Med en gang han forsvant en tur på do var det to eller tre som lurte på hvor han kule onkelen hadde blitt av. Hadde han dratt hjem? Jeg kunne berolige bekymrede ansikter med at han nok var straks tilbake.

 Her er det mulig å glimte den berømte discokula også! 

-Og noe av krepp-papir-pynten... :-P

Tøffeste onkelen i verden! ;-)

Jeg begynner å slappe av og kose meg. Michael Jackson ljomer ut av høytalerne og jeg rocker det jeg makter med LilleMann på armen. 11 gutter på 6-7 år og jeg synger  "Beat it" av full hals mens det dugger på vinduene og svetten renner på et par ivrige gutter. Først når en av dem begynner å ta av seg klærne skjønner jeg at det kanskje er best og åpne et vindu...

I mellomtiden har også BeautySis og SuperSøster kommet til unnsetning. De tar seg av LilleMann som nå er sliten, syk og trøtt. Snilleste SuperSøster og Svoger tar med seg LilleMann inn på et annet rom mens BeautySis er uvurdelig hjelp for meg gjennom resten av festen.

Kakene blir satt fram. Guttene kaster seg over sjokoladekake og gelé. Bløtkaken blir stående urørt. Elia har spredd rykter om at han har "This is it" og denne blir nå satt på til guttenes store glede. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle se sofaen full av smågutter med hver sin tallerken kake, stille som mus. De ser Michael Jackson til det nærmer seg avgang og jeg sniker meg ut på kjøkkenet for å omorganisere godteposene da jeg har innsett at selv om jeg hadde laget et par-tre ekstra, så blir det ikke nok til alle.
Det ender opp med at det blir mindre i hver og posene er ikke like, men jeg satser på at utdelingen skjer så tett opptil henting at ingen rekker å sammenlikne innholdet. Jeg gjør klar til pose-fisking bak sofaen og krøller meg selv bak der. Fire ganger må jeg verge meg for å få treskaftet i hodet av gledesstrålende gutter som har fått pose på kroken. En gang er jeg litt for sen og setter på et stivt smil mens jeg ser stjerner. Stjernene blinker fremdeles for øynene mine når jeg vinker adjø til den siste gutten som gledesstrålende danser ut med godteposen i hånda.

Etterpå var det godt å sette seg ned og bare puste. Oppdaget at jeg har tatt altfor lite bilder, så det blir ikke mye bilder i dette innlegget, men derimot mye glede.  Det hele var veldig moro og jeg tror Elia vil huske denne bursdagsfesten! Markus kommer garantert også til å huske denne. Dette var festen hvor han var den tøffe, store gutten fra 3. klasse!