I dag er dagen... 8 April vil alltid være DEN dagen. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive her, fordi når jeg prøver så stokker alt seg. Jeg tenker på deg hele tiden, og i det siste har det vært ufattelig hardt. Hva om, om bare, hva hvis...det er så lett å tenke seg til alternative scenarioer. Det burde vært annerledes. Alt ved situasjonen og det som skjedde var feil. Fremdeles kan jeg bli sint på deg fordi du fucket opp for barna mine som du jo egentlig var så glad i. Du tenkte ikke på dem? Nei, du tenkte på deg selv. Synes synd på deg selv. -Og det var min skyld. Det er mye jeg kunne gjort annerledes. Men jeg er usikker på om det ville forandret noe. Du var den du var. Nå er du ikke mer.
8. April vil alltid være DEN dagen og når den dagen nærmer seg så må jeg gå en ny runde med meg selv. Jeg lurer på hvor lenge jeg må gå i den loopen. Jeg vil gå i den for evig, jeg VIL bli påminnet deg. Fordi jeg elsket deg. Du betydde noe for meg. Du betyr fremdeles noe for meg. Tenk hvor mye du kunne betydd. For du var fantastisk. Enestående. Unik. Verden er fattig uten deg.
Kom Vesle.
Jeg savner deg.
Jeg håper du har det bra nå.
*masse tanker*
Vanskelig å finne ord i en sånn sammenheng! Føler med deg hvertfall, det er helt sikkert! Men at det er din skyld? Det tviler jeg på. Har man først kommet inn i den tankerekka, så er det ikke så avgjørende hva de rundt gjør. Ikke når man først har tatt valget om hva som skal skje. Jeg er helt sikker på at han ikke ønsket at du skulle klandre deg selv, selv om det er nettopp det man gjerne gjør etter noe sånt!
SvarSlettJeg tenkte på det i går jeg også.. Får så vondt av å tenke på det..
SvarSlett*Klemme på*
SvarSlett<3 Så tøff du er, kjære.
SvarSlettOj, dette vet jeg ikke noe om, men høres trist ut:(
SvarSlettKLem
Dette hørtes fryktelig tungt ut Alanna.
SvarSlettJeg vet heller ikke hva du egentlig har gått igjennom, men håper det blir litt lettere å bære med tiden...
god klem til deg.