Å bedrive handel...

Jeg har alltid vært vant til å klare meg med lite. Siden jeg var liten har penger vært et problem og en bekymring. Det tok ikke lang tid før jeg lærte meg verdien av penger og verdien av å spare. Snu på hver krone. Leve lenge på lite. Gjøre det beste ut av det man hadde.

Nå er situasjonen bedre, selv om jeg ikke akkurat svømmer i penger nå heller. Jeg synes fremdeles det er greit å klare seg med så lite som mulig, men når det gjelder unga mine sparer jeg ikke på noe. Ikke nå. Jeg gjorde det da de to største var små. Jeg hadde så dårlig råd at jeg ikke turde gå i butikker i frykt for at jeg skulle se noe jeg faktisk trengte og falle for fristelsen å bruke penger på det.

Jeg var ikke sånn mamma du fant i babybutikkene siklende over en ny vogn eller ravende over klesstativene med handleliste og prislapper og en masse unnskyldninger for å kjøpe også det som ikke står på lista.

Vel, i går fant jeg meg selv vandrende ekstatisk rundt på Barnas Hus i flere timer. Jeg skulle dit egentlig bare for å levere barnevogna på service, men allerede før jeg kom til kassa virret jeg rundt et par tilbudsstativer og lesset på vogna for å kjøpe. "Denne er genial til neste år, og så flott at den er på tilbud" og "Lille Krølle trenger klær og jeg som er stolt tante er nesten pliktig å kjøpe en liten ting...DEN!...blir kul sammen med DEN!...og hvis jeg slenger på DEN!...blir antrekket kompl...ååååå, så søøøøt, denne får han sikkert bruk for, og på halv pris!...såååååå fiiiiin smekke!....lurer på om SuperSøster har husket å kjøpe inn smekker....kan man få for mange smekker?...kjøper to for sikkerhets skyld...så får jeg med den der også, for den var litt morsom!..."

 LilleMann prøver ut en leke vi kjøpte til "Krølle". 

-Ser ut som han likte prisen!

Kom meg fram til kassa og lempet alt på disken. Betalte og leverte vogna på service. Så gikk jeg ut. Bare en halvtime etterpå fant jeg meg selv i samme butikken...hadde bare glemt å kjøpe...raske med seg, og ut igjen...

Spise litt...sitte å tenke på hvor genialt det er å sende barnevogner på service...hmmm....tro om de har noe kult tilbehør til barnevogner som jeg ikke har tenkt på? Stellebag f.eks? Den jeg har er eldgammel...har lyst på en ny en som jeg kan henge på vognen...og brått var jeg inne i butikken igjen. Stod brått og sammenliknet vogner som står til utstilling. Jeg trenger ikke vogn, men følte brått en veldig trang til å sammenlikne med den jeg har...følte meg så glup der jeg stod og observerte at min Brio-duovogn hadde samme klick-in-systemet som Simo-duovognene og at de nye Brio-duovognene hadde et system jeg ikke kjente igjen. Tittet og sammenliknet og var så fornøyd med min egen vogn. Den er bare SUPER! Hurra for service slik at jeg slapp å kassere den. Tittet litt på stormtrekk, hjulovertrekk, dunposer...ser utrolig teit ut! Min tøffe og myke ullpose er sååå mye kulere...særlig fordi den er laget med kjærlighet av bestemor til Brage. Også så myyyyk! "Ullshampo". Hæ?? Ååååå! DET kan jeg få bruk for! Jeg har lurt litt på hvordan jeg skal vaske den ullposen...det skal man tydeligvis gjøre i vaskemaskinen på ullprogram med ullshampo, før man hiver den i tørketrommelen. Og jeg som trodde man måtte stå over vaskebaljen og vaske for hånd som en gammel bondekone med drypptørking på egnet sted. En jobb jeg ikke akkurat så fram til... Så luuuurt med sånn shampo! Å, men jeg trenger visst en metallkam og gre ulla med etterpå!...hvor har de nå det....?

Dette er en utvikling jeg ikke helt vet om jeg liker. Samtidig som jeg elsker det. Nå skal det sies at jeg fremdeles ikke bryr meg om shopping for min egen del. Jeg lurer ikke rundt i butikkene mens jeg lusker på tilbud av bukser og topper og undertøy til meg selv. Jeg BURDE nok være mer glad i det, men jeg har bare ikke energi, og dessuten synes jeg det er bortkastede penger.

Det skal sies at jeg fremdeles sjelden bruker penger på ting jeg ikke vet er tvingende nødvendig så lenge det ikke er en bursdagsgave. Og jeg er stolt ut av en annen verden når jeg har nye joggesko til gutta med meg hjem. Jeg lar det gå stolthet i å kjøpe uteklær av god kvalitet. Jeg vil de skal være tørre og varme. Jeg vet hvordan det er å gå en hel vinter uten vintersko. Jeg forbinner vinter med å fryse seg fordervet. Jeg forbinner turer i skog og mark med uegnede sko og surklende sokker, våt olabukse som dampet ved bålet, jakke som var litt for tynn og neglesprett inni kalde og utgåtte hansker. Jeg HATET å oppholde meg for lenge utenfor huset så lenge det ikke var midtsommer. Jeg synes det er direkte smertefult å fryse. Jeg vil at guttene mine skal få nyte været slik det er. Slik jeg har oppdaget at dårlig vær kommer an på klærne man har til rådighet akkurat slik ordtaket sier. Det er praktisk for meg også. Det blir mindre klesvask siden klærne under holder seg tørre og rene. Det koster å ha det rette utstyret i orden, men jeg blir stolt langt inni meg når jeg ser at guttene kan kose seg ute uten å klage på at de fryser.

Nå som det venter en nevø like rundt hjørnet, så ser jeg muligheten til å svi av et par ekstra hundrelapper. Jeg vet jeg overkompenserer for at jeg aldri fikk muligheten til å kjøpe søte ting til mine to første babyer og varsel-lampen burde sannsynligvis blinke litt når SuperSøster gir meg innkjøpsforbud av babyting til "lille Krølle". Men jeg velger å overse det. Jeg gjør det fordi jeg har lyst. Og når jeg kjøper det meste på tilbud, da er det vel greit vel? Er det ikke?