Jeg som aldri kan lære!!

Brått ble det alenehelg på meg igjen, da! :-) MyLove stakk til dalom da han fikk tilbud av gamle jobben om å være med på tips-turen dems. Det viste seg også, to dager før avreise, at MyLove var den som var enedisponent på kontoen disse pengene stod på, da ingen hadde brydd seg om, eller tenkt på å ordne det da han flyttet :-P

Og jeg setter igang for å finne på noe å fylle dagene med. Barna skulle til far sin, så det ble bare meg og magen hjemme. Tenker at jeg skal ha en rolig helg, hvor jeg skal slappe av og gjøre litt skolearbeid, men at jeg også skal ta meg litt tid til å besøke ei venninne på kveldene.

Det det ender med er at fredag går med til en masse ærend som jeg ikke har fått gjort før i uka mens unga er på skolen. Jeg får postet brev, vært i banken, tatt den blodprøven jeg må ta i uke 32 siden jeg er RH neg (å herregud! jeg er høygravid og babyen kommer snart!) og sneket meg innom søstern, som flytter til Tr.heim den fredagen for å si hadet. Hun spør om jeg har dårlig tid? Neida, jeg kan vaske lister og skuffer og vinduskarmer jeg, sier jeg og griper en klut. To timer etterpå henter jeg unga mine i barnehage og mens vi venter på at eldstemann skal komme hjem fra SFO, går yngste i dusjen...jeg går for å gjøre noe annet, og når jeg kommer tilbake for å se til han flyter det vann fra gulv til tak på hele badet og langt ut i gangen. Gutten har bare lekt litt med dusj-strålen. :-S Ut med gutten og inn i et håndkle mens ho mor setter igang å få kontroll over flommen. Eldste gutten kommer hjem sammen med bestevenninnen som jeg skal frakte helt hjem til seg selv. "Jeg er sulten! Når skal vi spise?" sier jentungen. "Kan jeg ikke bare ta meg et eple?" Hun er allerede på vei inn på kjøkkenet og på vei opp i bollen. Jeg blir med ett usikker på om ungen ER min likevel og får dårlig samvittighet for at jeg ikke mater barnet, men greier å avverge situasjonen og ber dem ta på seg klær...vi skal videre...barna skal til far sin...jeg skal til bestevenninnen min for å stripe håret hennes.

Jeg får avlevert en fornærmet liten jente hjemme hos sin mor. Hun er fornærmet fordi hun måtte hjem så fort og fordi hun ikke fikk mat. -Og fordi Markus skal til pappa'n sin og ikke kan være med henne hjem. Jeg smiler og stresser med å vinke. Vi er bare en time forsinket.

Halvveis til målet blir jeg brått stående fast i kø og det går opp for meg at fordi jeg er en time forsinket rakk jeg akkurat rush-trafikken. -Og jeg vet det vil bli værre når jeg har avlevert barna og skal hjem.

Vel framme er Eksen litt selskapssyk; har jeg dårlig tid? Neida, sier jeg og tenker på rushtrafikken. Setter meg ned og vi prater og da han serverer pølser oppdager jeg at jeg ikke har spist siden morgenen og er dritsulten. Hadde jeg lyst på? "Jo, kanskje litt", sier jeg og kaster meg over. Hadde jeg sett "Fatso"? "Nei, det har jeg ikke fått gjort", svarer jeg med munnen full av pølse. Da ville han gjerne vise meg den om jeg ikke hadde dårlig tid? Jeg vet ikke om det var pølsene eller rushtrafikken som gjorde det, men på dette tidspunktet har jeg glemt alle avtaler jeg noengang har gjort. Jo, jeg vil gjerne se film.

På slutten av filmen, som forøvrig kanskje er den ekleste men kuleste filmen jeg har sett, kommer jeg på at jeg har ei venninne som venter på meg! Fader! Jeg skulle jo vært der nå! 3 minutter senere tikker det inn en melding: "Skjer æ? Glemt meg?" Jeg hiver meg i bilen og styrer hjemover. Men først MÅ jeg innom ei annen venninne som har babyklær og gravid-klær til meg. Jeg hadde lovt å hente det på vei tilbake. Løper inn til henne, rekker nesten ikke hilse, får eskene i bilen, smiler så takknemlig som jeg kan og fyker videre. Jeg MÅ nemlig i butikken også. Mamma har bursdag og skal feire det dagen etter. Jeg skal lage kake. Jeg trenger alt fra mel til krem. Skriver så det tyter på mobilen: "Kommer så fort jeg kan, må hjemom med noen varer først". Jeg har svart samvittighet, men venninnen min tar livet med ro. Hun ler av at jeg stresser, og sier at jeg bare skal komme når jeg kommer. Hun må legge unga likevel...det kan ta sin tid. ;-)

Styrer hjem, rydder ut varer og stresser videre. Endelig til siste stoppested for i kveld. Puster ut og koser meg. Koser meg så veldig at klokka rekker å bli 02.00 før jeg kravler meg ut i bilen igjen. Hun spør om det ikke er mulig at vi vinner på noe dagen etter også? Jeg vet jeg har to avtaler fra før, men at jeg har fri på dagen... Da skal jeg jo egentlig bake kake og vaske litt i huset, men klart jeg vil finne på noe! Det behøver jo ikke være så avansert.

Opp klokka 9 bare for å gripe vaskekluten. Heldivis er det ikke behov for stor-rengjøring, bare for meg å gå over badet og kjøkkenet pluss rydde litt her og der. Så er det kaka. Mens jeg vasker står eggedosisen og piskes. Lenge. Får til slutt oppi de siste ingrediensene, hiver det i forma og setter det i ovnen. Ti minutter etterpå er det så stor bul over forma at jeg nesten er bekymret for at den skal falle ut. Det går bra.

Ut med kaken...den skal avkjøles. Betale et par regninger. Oppdage at jeg faktisk har råd til å spandere gave på min mor og hiver meg på telefonen. Vil Bestevenninne være med til byen for å hjelpe meg å plukke gave til mamma? Joda, det vil hun og Venninne og barn pakkes i bilen. Med baby på armen og jente på 7 som virrer rundt ustanselig koser vi oss veldig. Jeg titter på ting og tang...kjøper først et smykke, men synes det er litt lite og saumfarer plassen for å se om jeg finner noe mer humoristisk. Det finner jeg. Ender opp med et skilt hvor det står: "First God created the man, then He had a better idea". Butikken vi nå er inne i er full av herlig krimskrams til heimen og så overfylt i butikkhyllene med så sjarmerende lite orden at alt må kikkes på nøye for at man ikke skal overse godbitene helt. På vei ut faller øya mine på den herligste figuren jeg har sett på lenge. Jeg klarer ikke la være å kjøpe den også til ho mor. Vi er en familie som er veldig opptatt av kroppsform og utseende, helse og sunnhet, og min mor har vært på slankeren hele livet med varierende resultat. Hun ser forøvrig FLOTT ut. Denne figuren forestilte en tjukk dame med armene strukker oppover i glede. Den fikk meg til å le og til å bli i godt humør. :-D

Da var gavene handlet inn og jeg gelaider oss inn på kafé og betaler kaffe til meg og Venninne og en kuli til bertelura hennes. Bertelura er den samme som følte seg nok hjemme hos meg til å forsyne seg med mat selv. Hun var sulten i dag også. Moren sier de kan spise hjemme, og at hun selv valgte å ikke spise før de dro. Jeg får ett inntrykk av at hun maser en ekstra gang for at jeg skal komme den sultne magen hennes til unnsetning med min voksne pung full av penger. (Hun har jo sett at jeg har betalt opptil flere ting denne dagen, så det er tydelig det kan lønne seg å spørre meg) Hun sier det ikke direkte mens mor sitter ved siden av, men med én gang mor snur seg får jeg bekreftet mine mistanker. Hvorfor kan ikke jeg kjøpe mat til henne? Jeg har jo penger! Hun er sulten!

Det skal sies at jenta har vært hos oss så mye og at jeg ser Venninne som en del av familien min. Jeg er så glad i henne. Det at jentungen er "frekk" og tar seg friheter hos meg er helt min egen feil. Jeg har nemlig for vane å la henne spise hos oss om hun er hos oss, og kjøpe en is til henne (eller en kuli som denne gang) når vi er ute selv uten at mine barn er med. Hun tror vel omtrent jeg er ekstramamma. Og det kan jo være kjekt å teste ut hvor mye godt hun kan tyne ut av det ;-) Haha.

Det samme skjer i lekebutikken som vi stikker innom rett før vi drar. Venninne gir Bertelure streng beskjed om at "vi skal ikke ha noe her, men du kan få titte litt rundt. Maser du, går vi ut igjen!" Moren er inne for å titte...Bertelure har snart bursdag. Bertelure selv er inne fordi det er omtrent den eneste spennende butikken på hele senteret. Og hun finner straks noe hun liker. "Jeg har veldig lyst på denne? Kan du kjøpe den til meg?" sier hun så snart Venninne er rundt et hjørne og utenfor rekkevidde. Jeg fniser inni meg av den åpenlyse frekkheten, samtidig som jeg synes hun er litt herlig. Men jeg ser henne rett i øynene og spør om hun husker hva moren sa rett før vi kom inn i butikken? Jada, hun skulle egentlig bare si at hun ønsket seg den, altså...til bursdagen sin...før hun snur på hælen og setter leken tilbake på plass.

Klokka blir 4 før vi reiser hjem og nå er tiden kommet for å pynte kake. Jeg har allerede skjønt at én av de to avtalene mine den kvelden må bli forandret på. Jeg nedprioriterer kino og har allerede spurt Danmark-venninnen min (som ikke er dansk, men som flyttet dit av kjærlighet) om hun istedet vil være med meg på bursdagsfeiring hos mammaen min. Det vil hun gjerne. Jeg pisker krem og deler kake i tre lag og tar fram syltetøy og vanlijekrem og jordbær og blåbær. Jeg pisker og blander og smører og deler så fort jeg kan, men likevel tar pyntingen over en time. Og først når kaken er ferdigpyntet kommer jeg på at jeg ikke lenger har noen kaketine. Hvordan skal jeg få fraktet den med meg?

Fatet settes på fanget til Danmark, og Beautysis og kjæresten hentes. Vi er vanvittig sent ute, men setter kursen mot Eidsberg for å feire bursdag. Jeg har tilogmed husket å få med gavene inn i bilen OG å skrive på kortet. :-P Kaken skjelver faretruende i alle svinger og dumper. Innen vi kommer fram ser kaken ut som det skjeve tårn i Pisa og Danmark har fått kake på buksa si. Men vi bærer da vraket inn på kjøkkenet, der jeg setter igang umiddelbar redningsaksjon ved en kombinasjon av å helle, riste og dytte kake og krem tilbake på plass. Det funker sånn delvis og kaken ser nesten pen ut ihvertfall fra én av sidene.

Gravida selv, er supersulten, da hun ikke egentlig har rukket å spise annet enn rester av krem rett fra bollen. Og selv om vi er to timer forsinket, lar maten vente på seg.

Den var verdt å vente på.

Lammestek, fløtegratinerte poteter, kyllingfilet stekt med løk, shampinjong og krydder, saus laget av kraft fra lammesteken, grønnsaker og god stemning. De andre fikk vin. Jeg fikk solo og first price fruktbrus.

Ingen reiste seg fra bordet på flere timer! Flere vinglass gikk med, konjakken ble hentet fram, stemningen steg flere hakk for hver slurk. Alle fikk. Selv de under 18. Bare ikke jeg. Jeg drakk kaffe. Uten Baileys. Jeg begynte å merke at stresset de siste dagene slo meg i bakhodet. Det ble satt fram seigmenn og sjokolade. Alle ler og er i stemning. Jeg koser meg, men er ikke mitt livlige jeg på samme måte som før. Jeg er sliten. Lydnivået stiger med promillen og jeg gir til slutt helt opp å prøve å overdøve feststemte deltakere. Jeg sitter heller smilende å betrakter selskapet. Kakene kommer på bordet. Jeg sluker tre stykker. Mer kaffe.

Til slutt nærmer klokka seg tolv, god gammeldags swingmusikk har kommet på og har blitt skrudd opp opptil flere ganger ettersom promillen gjør folk tunghørte. Talenivået var også definitivt krysset 50 db som er vanlig tale. Det nærmet seg faretruende 100 som definerer roping. Jeg begynner å bli bekymret for kjøringen hjem. Jeg skal tross alt holde meg våken. Jeg begynner å gi beskjed til de som satt på med meg at vi er nødt til å tenke på å stikke hjem. De er heldigvis enige.

Etter å ha kjørt hjem BeautySis + kjæresten og Danmark er jeg endelig hjemme hos meg selv. Jeg stuper i seng og slokner omtrent før hodet treffer puta.

Jeg våkner til strålende vær, søndagsfølelse og tenker at kanskje jeg skal ta meg en tur innom BesteVenninne igjen? Blir sittende litt ved dataen. Oppdatere meg virituelt om venner og snakke med ei god venninne fra Tr.heim på msn en liten stund. Oppdaget at dæven det er godt å være alene litt!

Så jeg kastet fra meg tanken om å reise til BesteVenninne, tok meg en tur uti finværet og satte meg i hagen på tross av blåsten og bare kjente på hvor lykkelig jeg er og hvor heldig jeg er som har en fantastisk familie som min! Jeg koste meg jo så vanvittig i går! Og mamma ble glad for gavene. Hun knakk sammen over figuren av den tjukke dama. Det samme gjorde resten av selskapet. Kjæresten hennes har et par døttre hvorav den eldste har vi fått veldig god kontakt med. Hun er bare helt herlig! Jeg er heldig som har fått så fantastisk ste-familie! Det fører tankene mine til pappa som også har gitt oss et herlig tilskudd til familien via sin nye kone som jeg er blitt så glad i. For ikke å snakke om den lille vakre halvbroren min som kan sjarmere hvemsomhelst! Jeg lente meg tilbake i solen og lot vinden blåse håret vekk fra ansiktet mitt og kjente babyen bevege seg lykkelig i magen. Og plutselig savnet jeg gutta mine. Og brått var alt jeg ønsket meg i hele verden en klem fra MyLove igjen! Jeg kan bare ikke vente på at de kommer hjem alle sammen. :-D

MyLove har kosa seg skikkelig på tur. Jeg har fått utallige mms-er med bilder og filmer og lyder fra turen. Han har kosa seg kvalmt mye. Nesten til å bli sjalu på! ;-) Gleder meg til han kommer hjem og kan fortelle alt!

Men fram til de kommer skal jeg ta vare på meg selv. Jeg skal ta meg selv på alvor og følge mit eget råd om å ta ting med ro. I dag. Dette er min søndag. Jeg bestemmer. Og jeg bestemmer at jeg fortjener å kose meg i dag. Kanksje lager jeg en kake til meg selv. Jeg har noe rester fra kaken jeg laget i går. Ingredienser jeg ikke brukte. Hvorfor ikke? Jeg har et fantastisk liv! Det er verdt å feire.

Jeg vil feire livet i dag!

Alene :-D