Klokka er 01.43 og jeg er oppe og lager middag. Dette er ikke noe jeg har for vane og gjøre, men døgnet ble litt vridd etter at jeg kom hjem med MyLove. :-P
Våknet tidlig av meg selv i dag også. Veldig veldig deilig. Kjørte avgårde i halv-9-tiden for å hente MyLove på Hamar. Det er utrolig hvor ensomt det kan være å kjøre bil flere timer alene! Jeg har aldri tenkt på det før, enda jeg har kjørt mye mye lenger alene. Forskjellen er at da hadde jeg med meg musikk. Denne bilen har ikke cd-spiller. (Vi låner fremdeles bil av supersvigermor) Og en ikke akkurat velfungerende radio... Dermed var det ofte, om mottaksforholdene var ekstremt dårlige (og det var de ofte med den radioen :-P) bedre å skru av hele greia og kjøre videre i mine egne tanker.
Jeg gruet meg også litt til å komme fram fordi jeg har prøvd å jobbe opp mot til å ta opp en sak som er vanskelig for meg og som jeg vet oppleves følsomt for MyLove. Men jeg prøvde å ikke tenke for mye på det og heller glede meg til å se igjen mannen. :-)
Grudde meg også litt til å prøve å finne fram i Hamar. Da vi kjørte opp rotet vi litt før vi fant fram til Vikingskipet, og denne gang var jeg jo alene...jeg som ikke akkurat er kjent for å ha den beste geografiske sansen. :-P Men så viste det seg jo å være kjempelett! Kom inn fra e6 akkurat som forrige gang, og denne gang så jeg jo Vikingskipet før jeg kom inn i sentrum og dermed var det enkelt å bare følge retningen. Merkelig at jeg ikke gjorde det forrige gang. Haha. Sånn er det når man er to og bare sitter å babler og ikke følger med. ;-)
Det var utrolig godt å se MyLove igjen! :-D Han var litt småblek og ganske hes etter lite søvn og desto mer roping, men også veldig fornøyd og med masse å fortelle. Det er tydeligvis masse mer som skjer på TG enn nerding. ;-) Han hadde virkelig storkosa seg, og fått sjanse til å møte en del kamerater igjen. Noe det har vært heller dårlig med her. Blir godt når vi flytter, siden han kjenner en del folk i Tr.heim. :-)
Vi tok det veldig veldig med ro hjemover. Stakk innom en kro og spiste litt bl.a. Det fikk også tatt den praten jeg hadde mannet meg så veldig opp til. Feiget nesten ut, gitt. Men åh, så glad jeg er for at jeg likevel tok den praten! Viste seg at saken ikke stod så fast som jeg trodde og at MyLove var villig til å lytte. Han fortalte meg også at jeg på min side kan være rimelig krass i måten jeg legger fram ting på iblant, og etter å ha snakket litt om det skjønte jeg klart at med min måte å ta opp ting på laget jeg ofte grobunn for mye misforståelser. En liten aha-opplevelse for meg. Jeg er så utrolig glad at han fortalte meg akkurat det! Og jeg ganske stolt av meg selv for å ha vært villig til å se det og innrømme det. :-P
Ihvertfall var praten over MYE raskere enn jeg hadde trodd, og jeg ble utrolig lettet over at jeg ble tatt seriøst og at MyLove viser at han tenker over de tingene jeg tar opp med han og er villig til å prøve å forstå selv om han ikke nødvendigvis er enig og selv om jeg kan virke angripende i min måte å ta det opp på. :-)
Så det var en ganske heavy byrde som ramlet ned fra skudrene mine da!
Etter den praten spiste vi litt dessert før vi kjørte avgårde igjen. :-) Kjempekoselig. MyLove prøver å lære meg å våge å være romantisk, så han kjøpte bare én tallerken som vi skulle spise av begge to. Dette er noe jeg egentlig får litt noia av...jeg er så uromantisk som det går ann og blir beklemt i sånne situasjoner...det er ganske mange klassisk romantiske situasjoner som jeg ødelegger fordi jeg ikke aner hvordan jeg skal takle det.
Men denne gangen var det faktisk ikke så ille som jeg så for meg. MyLove vet jeg sliter litt med å tilpasse meg sånne situasjoner, og tok dermed ting helt rolig. Noe som fikk meg til å slappe av også og føle at situasjonen var mer naturlig. Ingen lange dype blikk og fletting av fingre...sånt blir jeg helt ukomfortabel av og føler lett det blir litt kunstig. Et skritt av gangen. ;-)
Tok ikke veldig lang tid etter dette før MinKjære virkelig ble slått i bakhodet av søvnmangelen...sånt skjer jo gjerne i bil... Så store deler av veien kjørte jeg igjen "alene", siden MyLove sovnet. Men han var igrunn litt søt der han lå, og jeg visste han var utrolig trøtt, så det var bare hyggelig å ha han sovende ved siden av meg.
Etter å ha kjørt bil "hele dagen" var jeg rimelig sliten selv da vi endelig kom hjem. MyLove fortsatte omtrent å sove i bilen, da setet han satt i visstnok føltes ut som seng til 100 000...ikke så rart kanskje, etter å ha sovet på stoler og benker og over tastatur i fire netter. -Gjerne en kombinasjon...
Fikk han til slutt med meg inn, og han spurte så pent om jeg ikke ville være med å legge meg litt sammen med han. Han savnet magen som sprellet. Sliten som jeg jo var etter en sånn biltur, virket det jo ikke helt som en tåpelig idé heller, så jeg la meg jeg også. Det var utrolig deilig å ha MyLoves hånd på magen igjen!
Merkelig er det også at de siste dagene har babyen vært heller stille av seg! Men da den hørte stemmen til pappa ble det liv i gutten, gitt! Den sprellet godt hele veien hjem. Helt utrolig at han kjenner igjen stemmen og blir glad av å høre den! :-D
Endte jo med at jeg sovnet også...og sov mye bedre enn jeg hadde ventet...og plutselig var klokken 12 da jeg våknet igjen...tenkte å prøve å sove rundt når jeg først var igang, men det var bare å gi opp...ble tvunget opp av gnagende sultfølelse og rastløshet. Så da blir det mat på meg nå (klokka er rukket å bli 02.32, da jeg ikke sitter å skriver kontinuelig, men bl.a har vært ute for å ta inn bagasjen av bilen)...så får jeg prøve å legge meg om en times tid igjen. ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar