tirsdag 24. februar 2009

Ustabil og hysterisk


Kroppen min er ikke som den pleier. Selvsagt er den ikke det, jeg har en stadig voksende baby i magen. For meg føles det likevel som om kroppen min er totalt ute av kontroll. Magen på framsiden er én ting...det gir liksom ikke helt den mest sexy posituren. Men det runde ansiktet som jeg titter på i speilet, og som får de merkeligste valke-grimaser på bilder enda jeg smiler på pent jeg kan...låra mine som flyter utover stolen jeg sitter på og når jeg tilfeldigvis går forbi en glassdør av noe slag som reflekterer meg i fullpositur i full fart på vei inn i en butikk eller noe liknende blir jeg alltid slått av hvor ekstremt brei rumpa mi er blitt. Den er liksom ikke lenger MIN! Leggene mine er fulle av hår. Svarte og tykke. Jeg har ikke pust nok til å bøye meg ned å barbere dem og noe eget vokseutstyr er ikke i min besittelse. Da må jeg låne av min heller motvillige søster. Jeg er et eget kraftverk og kunne holdt hele huset varmt bare ved kroppsvarmen. Ryggen min er ikke mye kvinnelig lenger, da den om mulig har blitt enda bredere enn den var.

Dessuten trenger jeg en hårklipp, men akkurat nå er det ekstremt romslig i lommeboka. :-S

Jeg føler meg klumpete og sjuskete. Deilig

Og trøtt!

Nattesøvnen er ikke det den pleide. Jeg sover ekstremt lett og noen ganger føler jeg at jeg ligger hele natten i et sånt mellomstadiet i innsovningen. For trøtt til å stå opp og gjøre noe konstruktivt, for våken til å få noe kvalitetshvile ut av natten.

Jeg er klar over at jeg er gravid. Jeg er klar over at kroppen SKAL bli større, flytte balansepunktet framover og at magen definitivt vil være mitt mest framtredende karaktertrekk nå og de neste månedene. Jeg er klar over at det for noen kan se romantisk og søtt ut og at flere misunner meg min selvpåførte tilstand. Jeg kan faktisk i naken tilstand se akkurat den søte delen av dette iblant foran speilet. Men jeg føler meg alt annet enn sexy.

Jeg savner å føle meg sexy

Å kunne pynte meg

Å trives i min egen kropp

Å kjenne igjen meg selv i speilet

Å være våken nok på morgenen til å faktisk huske å ta på sminke og bry meg om at klærne matcher eller at sokkene er like.

Jeg savner det gamle humøret mitt

Hormoner. De har slått inn for fulle mugger og jeg gjør hva jeg kan for å skjule det. Men jeg skal innrømme at jeg mye av tiden føler meg stressa, irritabel og grinete. For totalt INGEN grunn. Jeg prøver å ikke overreagere på småting, men det er ikke alltid jeg lykkes. Jeg går ofte med en irritert følelse inni meg som bare er der helt uten grunn. Jeg prøver å smile til meg selv i speilet for å undertrykke det. Jeg prøver å si halvmorsomme ting for å få opp humøret. Det ender ofte med at jeg høres sarkatisk ut. :-S Jeg burde sikkert se flere kommedier eller lese flere morsomme bøker eller tegneserier eller noe. Finne ting som får meg til å le. Noen forslag?

Jeg blir irritert over at folk har bedre tid enn meg. Jeg blir irritert over at MyLove sover lenger enn meg (enda jeg VET han har godt av det og er sliten og trenger å hvile). Jeg blir irritert på at MyLove IKKE leser pensumrelaterte skoleemner (for meg tar det så masse tid som jeg ikke har!!). Jeg blir irritert for at han LIKEVEL er bedre enn meg i engelsk og sikkert kommer bedre ut av dette året enn meg (enda jeg er dritstolt av han av nettopp samme grunn!!). Jeg blir irritert på søstern min som har mulighet til ta livet med ro fordi hun er hjemmeværende med ETT barn (enda jeg unner henne alt godt og elsker henne så høyt og vet hun har MER enn nok å tenke på). Jeg blir iritert over at jeg ikke har noen fine klær (enda jeg egentlig ikke er villig til å bruke penger på det heller, fordi det ikke finnes gravidklær med rocka stil, bare en søt mammastil eller 60-talls-stil a la gardiner). Jeg blir irritert over at jeg ikke har mulighet til å slippe meg selv løs og være den vanlige gale meg (dansing på bordet er bare ikke like fristende når alles øyne vil være på MAGEN min). Jeg blir irritert over at jeg ser ut til å bare gå OPP i vekt enda jeg strever alt jeg kan med å være sunn og trene på tross av mage og tung kropp. Jeg blir irritert over at jeg føler meg lat når jeg egentlig bare er trøtt (for jeg HAR energi nok egentlig til hva som helst, jeg føler meg ikke SLITEN, bare trøtt) Jeg er irritert på at jeg ikke føler meg som meg og ikke har kontroll på kroppen min. Jeg er irritert på at jeg ikke greier å nyte det å være gravid på alle måter (for joda jeg nyter det...jeg elsker følelsen av liv inni magen min, jeg synes det er spennende å bære på noe nytt som aldri har eksistert før og jeg er stolt av at jeg vet jeg kommer til å bli en god mor for babyen og at jeg har valgt verdens beste far til den!). Jeg er irritert på at jeg blir irritert uten å vite helt hvorfor.

ARRRRRGH!

Samtidig har jeg egentlig ikke TID til å gjøre så mye morsomme ting. Jeg har skolen hengende over meg og jeg vet det er mye å gjøre for å greie i henge med. Jeg henger ikke helt med. Jeg ligger etter på noe pensumlesing, men jeg er ihvertfall ajour med innleveringer og påbegynte prosjekter.

Dette ble mye klaging. Men jeg trengte en liten utblåsning.

Saken er at jeg har det jo egentlig bra!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar