Skolefrustrasjon

Det blir noen tøffe dager på skolen framover. Vi har virkelig vanvittig masse pensum å gå igjennom, og i tillegg til det har vi en innlevering allerede nå på onsdag som vi ikke er halvveis på en gang. Det som er vanskelig med den innleveringen er at oppgavene er litt udefinerte og vanskelig å få tak på. Jeg skjønner rett og slett ikke helt hva foreleseren i akkurat phonetics er ute etter! Men det skal også sies at han er en heller merkelig mann som helt tydelig mistrives som lærer og som virkelig suger i nettopp det yrket. Det er en prøvelse å være med på timene hans. Ikke bare fordi han er tørr og kjedelig og gjør heller tørt stoff enda mer uinteressant ved å lære det bort på den måten han gjør, men også fordi han mangler helt tydelig noen viktige sosiale antenner...han unngår øyekontakt med elevene sine, han stotrer og stammer, hvis du spør han et sp.mål kan du banne på at han svarer på noe totalt annet! Phonetics er også et fag som omhandler uttale av språket, men denne mannen har virkelig elendig engelsk uttale (selv om han har et unektelig godt ordforråd!), slik at det virker som et paradoks at han i det hele tatt skal undervise i nettopp det faget! :-O

Det er latterlig pinlig å betrakte den mannen ved kateteret. Og det er helt tydelig at han finner situasjonen høyst ubehagelig selv også. Han er så elendig til å forelese at ut av frustrasjon og sjokk over alt han greier å semidytte ut av seg i løpet av en time, sitter rett og slett voksne mennesker i salen og ler åpenlyst av han! Og da snakker jeg mennesker som er eldre enn meg! Jeg synes inderlig synd på mannen, samtidig som jeg selv sliter med å få mening ut av det han stotrer fram. Jeg skulle ønske vi kunne slippe denne situasjonen. Både vi elevene og denne stakkars mannen ville hatt det MYE bedre om vi fikk en annen...hvemsomhelst annen....foreleser ved dette faget. :-S

Også er det et research-essay vi skal levere om noen fattige uker. Her skal vi utifra et valgt emne skrive en oppgave utifra kilder. Disse kildene skal vi da greie å komme igjennom i tillegg til et allerede heavy pensum. Jeg merker at jeg blir helt svett i panna bare av å tenke på det! :-O

Det ser virkelig ut til at de neste ukene blir tøffe. Men jeg er nødt til å bare ta en dag av gangen. Jeg skal komme igjennom dette året. Det har jeg allerede forbannet meg på, og jeg skal komme ut av det med en karakter jeg slipper å rødme av. :-)

Når det gjelder magen, så fortsetter den å vokse. Nå er den blitt såpass stor at babyen har begynt å gi meg noen velrettede spark i retning ribbena med noen fantastiske fulltreffere om jeg bare må få skryte litt av min nye babys sikteegenskaper. :-P Det gjør at det ikke er like behagelig å bli sittende slik som før, og det gir også en pekepinn på hvordan de neste ukene kommer til å bli framover. Jeg gjetter på "smertefulle og slitsomme" hva aktivitet angår, men også "hyggelige" da det endelig blir litt lettere for den vordende far å kunne kjenne disse sparkene på utsiden av magen! Hittil har babyen vært heller stille og rolig uten de helt store sprellene. :-)

Jeg trives fremdeles med trening må nevnes! Så mye at jeg gjerne skulle trent MER! Men som dere sikkert skjønner så setter skole en effektiv stopper for nettopp det. Jeg skal liksom ha tid til en og annen lur iblant (jeg blir sliten av å være supermor, superstudent, supergravid og superkjæreste) pluss familie innimellom alt det andre. :-) Det er likevel slik at jeg merker formen stiger for hver treningstime. Jeg føler meg faktisk lettere og lettere, selv om magen vokser. Eneste jeg merker er at balansepunktet er på vandring framover...det er innmari uvant. :-P

Utover dette gleder jeg meg til å flytte til Tr.heim! :-D Det blir mye styr, men når alt styret har lagt seg, vil jeg være hjemme! Deilig!