En ny fotograf i familien

Brage fant kameraet. Det gamle digitalkameraet som egentlig alltid har vært betraktet som et bomkjøp og som jeg hadde gravd fram for å introdusere til Markus og Elia som et litt avansert leketøy. De var ikke så interessert. Tross alt har de hver sin mobil og hver sin datamaskin og en PS3 og en Nintento Wii. Vi hadde et uttrykk for slike barn da jeg var liten; Bortskjemte drittunger. I dag er det visst obligatorisk - hvis ikke du vil risikere å komme helt i baklefsa eller å bli mobba herfra til månen. Ny sykkel gjør visst ikke susen lenger.

Uansett. Det gamle kameraet gjorde visst ikke helt det store for iveren til de to guttene som ikke engang hadde tid til å se rett på meg mens jeg prøvde å forklare dem innstillingene. Til slutt lot jeg det bare ligge på kjøkkenbordet og regnet med at de kanskje ville finne ut av det selv.

Så sitter jeg der, intetanende i sofaen, mens Brage koser seg med litt mat ved bordet. (Han sov under fellesmiddagen) Og plutselig får ser jeg et lysglimt. Kikker opp og ser en strålende fornøyd liten gutt med leverposteifingre som har funnet kameraet. Han har funnet på hvordan han skur det på, og han har nettopp tatt et bilde. Og der tok han enda et.

Han ler og koser seg og føler seg stor og voksen. Når jeg endelig får tilbake kameraet etter endt fotosession (når det nyladede batteriet endelig takket for seg), så fikk jeg (etter å ha ladet batteriet igjen) se verden fra Brages øyne. Og den er fantastisk. Her er et utvalg av bildene.

Først et par testbilder. 

Sjekke at kameraet fungerer som det skal og om det kan ta gode nærbilder. 

 Så ta bilde av intetanende familiemedlemmer i sofaen.

Ikke så intetanende mer. Sånn ser jeg visst ut når jeg er ivrig... :

 Noen litt mer kunstverdige bilder.

 Mammas lår

 Sin egen fot med tilhørende yndlingssko

Og selvsagt: yndlingshelten

Så tilbake på litt portrettbilder av Brages næreste helter. 

Slik oppfører altså folk seg rundt Brage:

Markus er opptatt med å spille Donkey Kong på nevnt Wii.

Småbrødre ignoreres

 Elia lar seg villig fotografere. 

Her utstråles storebrorens tøffe, men omsorgsfulle holdning

  Mamma er den absolutt ivrigste i gjengen, ser det ut til...

 Pappa er bare...pappa...

Og til slutt må jeg bare vise at Brage lever i en verden full av smil. 

De smilene vi gir til små barn er rett og slett helt spesielle. 

 Det er sannelig ikke rart små barn ler så mye som de gjør!