onsdag 12. november 2008

Sliten i dag


Greid å holde kvalmen unna sånn nogenlunde. Driver å lurer på om den er på vei til å gå over. Jeg ER på slutten av 1. trimester, så det kan stemme greit med boka det ;-) Så greit å ha et svangerskap som i det minste følger boka! :-P

Merker likevel at jeg har manglet litt energi i dag. Skal fader meg ikke mye til før jeg har mest lyst til å ligge langflat. :-S Men jeg har i det minste ikke vært trøtt!! Det er ikke værst med tanke på at jeg sov utrolig dårlig i natt. Først så slet jeg med å sovne. Når ble den senga så vond å ligge i?? Så, når jeg først sovnet så bare drømte jeg sånne stressa drømmer som jeg ikke husker en dritt av nå. Og i halv fire-tiden våknet jeg og var lys våken. Og K Å T. Hva f**** liksom!? Med My Love purkende ved siden av meg turde jeg ikke dra fram noen eventuelle hjelpemidler jeg hadde liggende...tenk om han våknet av duringen og ble fornærmet? Og jeg fikk meg bare ikke til å vekke han. For det første virket det som en altfor stor jobb å skulle vekke han for så å "få han igang" før han skulle være klar for bruk, og for det andre...vel...han SOV. Søtt og trygt og rolig. Det innbyr liksom ikke til romatikk. (Ikke at det var romantikk jeg var ute etter) Jeg lå våken og bet i dynetrekket for å holde kontroll på meg selv i over to timer og på de to timene bare VENTET jeg på at han skulle legge seg å ryggen så jeg kunne begynne å fomle litt. Det skjedde IKKE. :-S Dumme mannfolk sover på magen. :-P

Veeeel, etter to og en halv laaaange timer slumret jeg sånn nogelunde inn igjen. Bare for å våkne et kvarter senere av at unga var våkne. Da var jeg også utslitt og ORKET bare ikke stå opp å snakke til dem. Ventet til My Love våknet av lydene. Jeg ville bare få ligge litt ifred for å hvile litt!! Han gjorde det til slutt. Fikk styr på dem (snille mannen) og la seg igjen bare for å mase på hvor mye klokka var. Jeg hadde mest lyst til å slå han. Et kvarter etter det ringte alarmen...på tide å få unga på skole og i barnehage. Kroppen min ville ikke helt lystre, selv om My Love maste og prøvde å få meg opp. Til slutt skjønte han jeg var sliten og gikk for å fikse selv. Etter at jeg hadde glefset ganske urettferdig mot han. (Stakkar, han kunne jo ikke vite at han hadde sviktet meg i natt!)

Kom meg likevel opp til slutt og fikk hjulpet til med å gjøre klar unger. Iført morgenkåpe, med bustete fett hår og tunge ben. Hmmm....mulig jeg ikke hadde vært så fristende å våkne til om jeg hadde prøvd å vekke han heller, når jeg tenker meg om... :-S SELV om det var mørkt... :-P Uansett hva nå han sier i ettertid. :-P

1 kommentar: