FAIL, FAIL, FAIL!

Noen ganger føler jeg meg så utrolig mislykket som mamma. Det er detaljene jeg har problemer med å få med meg. Det er de evige detaljene som går meg på nervene.

I dag stod jeg opp med guttene, gjorde dem klare for skolen. Smurte mat og skrev små lapper med kjærlige små hilsner i matboksene deres slik jeg pleier. Dette, samtidig som jeg tok meg av en større og mer mobil (og kreativ) LilleMann. Jeg sjekket at de hadde med seg alt de trengte av skolesaker, skift og påkledning. Jeg passet på å minne dem på å ta med seg gjenglemte luer hjem, og jeg minnet dem på at de skulle hjem halv fire fra SFO. Jeg husket tilogmed at det var turdag i dag for Elia og pakket ned både sitteunderlag og varmt vann på termos. Jeg husket TILOGMED sjokoladepulveret for kakao OG t-skjeer (2 stk, så han har en i reserve og kan dele eller miste en). -Så han slapp å greie seg med varmt vann denne gangen.

Jeg var superfornøyd og klappet meg selv stolt på ryggen. Flink mamma altså. Huske alle de små detaljene. "Er det noen sak?", tenke jeg.

Så kommer Elia hjem fra skolen. Jeg er flink mamma og kommer å møter ham på min nye flotte sykkel i det fine været med LilleMann i sykkelvognen. Igjen: klapp på skulder til mamma som BÅDE møter sin sønn på halvveien så han blir glad, OG får luftet LilleMann i det fine været OG får mosjon SAMTIDIG! Jeg var virkelig virkelig fornøyd med meg selv i dag.

Jeg går ved siden av sykkelen hjem og Elia forteller meg om dagen på skolen. Han takker for kakaoen - den var god og han fikk delt med en kamerat også. Jeg smiler inni meg og synes jeg har vært veldig lur. Så lurer jeg på hva for flekker han har fått på jakken sin. "Lapperøre", svarer han.

Plutselig slår det ned i meg som en stor, tung sten. De skulle steke lapper på tur i dag. Jeg glemte å sende med lapperøre. Det stod på ukeplanen. Jada. Jeg har lest det. Jada, de nevnte det (innstendig, faktisk) på foreldremøtet forrige tirsdag. Joda, jeg har fått det med meg. Men LIKEVEL glipper det totalt fra hjernen min. Jeg leste en oppskrift på lapperøre på ukeplanen til Elia i morges, mens jeg pakket varmt vann ned i sekken hans, og koblet ikke for fem øre. Alt den dumme hjernen min greier å framprovosere som reaksjon på et så uvanlig tilslag på en ukeplan for skolen var: "jasså, skal de lage lapper denne uka?"

Jasså? DU SIER IKKE DET?

Det er virkelig ikke rart skolen mener jeg er totalt ubrukelig som mor. Jeg ER ubrukelig.

Obligatorisk Interiørinnlegg 3: Soverommene

Da er den guidede turen kommet til Soverommet og Gutterommet. Her er det ikke grenser på mine praktiske løsninger og overmøblering.

I dette lille hjørnet har jeg laget meg et lite kjærlighetsrede. Her har jeg hengt opp et bilde og fire (ja, det ER fire) lysestaker. Lysene i lysestakene har jeg prøvd å tenne én gang. Det var så skummelt (redd for å sovne fra dem) at nå står de å samler støv. -Og hvor flinke de er til å samle støv! Senga er egentlig bare noen madrasser på gulvet. De ligger sjelden rett og er lite innbydene. -Men du så praktisk det er å slippe å ligge på gulvet. Jeg HAR laken på...det bare ser ikke sånn ut. Det blir heller ikke stort mer oppredd enn dette.

Her, umiddelbart ved siden av sengen, har vi sovehjørnet til LilleMann. Her henger et bilde, og et dikt jeg fikk i gave av en venninne for mange år siden. Legg merke til lampen over sengen hans. Den er der bare for syns skyld - jeg glemmer å kjøpe pære til den hele tiden. Legg også merke til den kreative opphengingen av mogenkåpene til meg og LilleMann! Når det ikke lenger er plass inni skapet, så bruker vi skapdørene for det de er verd. (Skapet er kjøpt på IKEA så egentlig er de vel ikke verd en dritt) Det siste jeg vil påpeke er det fantastiske teppet jeg har hengt opp foran vinduet. Det ble funnet av Helten ute i en pose. Han mente at jeg sikkert kunne få bruk for det...det var jo nesten ikke slitt eller noe. Den enes søppel er den andres gull...? Ihvertfall har det vært gull verd for meg. Jeg kjøpte inn rullegardiner, men det var sååå mye enklere å montere dette teppet. (tre spikerstifter) -Etter at jeg vasket det. Jeg er ikke helt lassaron. På gulvet ved siden av sengen til LilleMann står en overfylt eske med leker han aldri bruker. Ved siden av sengen min står et nattbord med en skuff som er tom. Den er tom fordi LilleMann fant ut at det kuleste som finnes er å åpne den, lukke den, åpne den, lukke den, åpne den, dra ut alt inni, lukke den, åpne den. Tror jeg fikk med alt nå.

Her har vi soverrommet med vinkel fra senga mi. Her er kontorhjørnet mitt. Så intimt er det at jeg orker aldri å sitte der. Det blir for trangt til at man får tenkt. Men det er likevel superpraktisk - nå har jeg et sted å legge alt rotet jeg ikke helt vet hvor jeg skal legge ellers. Hyllen til høyre er fylt med skolebøker jeg aldri åpner, sysaker nederst, og en masse dill-dall og kontorsaker som helst skulle vært ryddet i. Ber dere legge merke til den store, fancy multimaskinen som ikke funker som den skal. Den skal funke som fax, printer, kopimaskin og scanner. -Men det er bare scanneren som funker. Høytalerne ved siden av funker ikke de heller. Helten mener likevel at han kan fikse dem og så lenge han mener det får de stå. Det kan bli lenge. Også her har vi eksempler på mine barns kunstneriske sjeler. De henger ikke spesielt godt fast og flagrer i vinden fra tid til annen, men jeg elsker dem!

 Guttas rom. Alt er alltid helt strøkent, sånn det ofte er på gutterom. Mine to eldste deler rom, ettersom det ikke er flere å oppdrive i denne leiligheten. De blir dermed tvunget til å lære masse sosiale skills som det å dele (pult), samarbeid (om å rydde), vennskap, forhandlinger osv. Legg merke til de nydelige gardinene ala 90-tall. Jeg sverger på at minst fire i klassen MIN som liten hadde de samme. Nice. Jeg har et par av nyere dato, men de passer så visst IKKE inn med den vakre grønnaktige fargen på veggene. Hmmm...MÅ få kjøpt et par litt penere gardiner til dem ass! Pen vifte tar hele plassen på den lille pulten de har på deling, men den er uunnværlig i sommervarmen. Nå kan jeg imidlertid rydde den bort, regner jeg med. Hattene kostet 10,- stk og var supersuksess. Med en gang de tar de på blir de nemlig transformert til Michael Jackson. Skateboardet som står på nattbordet som står ved siden av pulten og for langt fra senga til å egentlig være nattbord, skulle egentlig HENGE på veggen. Så langt kom vi aldri. -Men det står på listen. :-P


Pulten er spesiallaget av snekkernaboen i underetasjen. Den er delt nøyatig på midten, slik at begge har hver sin plass. Den er også laget av rester og biter funnet litt her og der. Disse er samlet opp igjennom mange år av huseieren vår (som er 90 år og av den sorten som ikke kaster NOENTING og gjerne plukker ting opp fra søpplebøtter og konteinere her og der. Det er ekstreme mengder søppel den mannen har. Det er også en del gullkorn).

Guttas lekeskap. Dette er den siden som praktisk nok mangler dør. Det er egentlig et klesskap, modifisert med provisoriske hyller. Skapet er stygt som juling, men her er det huseier som bestemmer. Vi fikk IKKE lov å kvitte oss med det. (Her kommer samlerens ånd fram i all sin grusomhet) Så da får man gjøre det beste ut av det. This is it. Full utsikt over rotet.

Helt øverst ligger ulltøy. Det ligger der for at mor skal ha full oversikt over hva som er rent og hva som ikke er rent til vinteren. De kommer nemlig til å få bruk for det. Veldig. Oppå skapet ligger det vi eier og har av ekstra sekker, ryddig og oversiktlig. 1. klasse sekken til Elia som han sluttet å bruke allerede til jul i 1. klasse samme med en 60 liters tursekk og litt annet knask. De fikk ikke plass i boden. Den er nemlig knøttliten og overfylt. Lekkert lite innslag av "voksen" på et ellers så barnlig rom. Legg også merke til fotballskjerfene. De er fra et så lite lag at de er nesten unike.

Guttas helt unike og spesiallagede køyeseng. Den er halvannen bredde både oppe og nede. Også laget av snekkernaboen i underetasjen. Den mangler stige totalt, men det er jo bare positivt ettersom guttene både får øvet seg på problemløsig idét de skal opp øverste køye. De får også litt fysisk aktivitet. Nyttig. Underkøya brukes ivrig som kosested. -Også som spiseplass hvis ikke mamma følger godt nok med.

Dett var dett. Jeg har spart det beste til slutt: Badet. Det merker jeg at jeg gleder meg veldig til å vise fram. *grøss* Igjen, følg med!

Obligatorisk Interiørinnlegg 2: Kjøkkenet.

Jeg lovte å komme med tips og triks til drømmekjøkkenet. -Eller det gjorde jeg strengt tatt ikke. Jeg bare lovte å vise fram hvor gjennomtenkte løsninger jeg har i mitt respektable og plassrike hjem. Alle småbarnsforeldre har jo så masse tid til overs, og denne tiden er det visst forbeholdt å bruke på loppemarkeder, i dyre interiørforetninger, maling og dekorering. Jeg er jo en fullverdig (hus)mor og bruker selvsagt masse tid og energi på nettopp dette. *kremt*

Kjøkkenet. Så stort er kjøkkenet vårt. LilleMann er med for å sette ting i perspektiv. Da ser dere at det nesten er umulig å snu seg. Dette er usedvanlig praktisk. -Man slipper å få blemmer på føttene av å gå rundt på kjøkkenet og lete etter utstyr og matvarer. Man slipper også å spise der. 

Flasken på det bildet over er IKKE konjakk eller vin eller noe annet spennende. Det er kaffesirup. Det er visst ganske kult å ha. Helst skal man ha kaffemaskin også, men sirupen først.
Flaskene på bildet under ER vin. Jeg trodde vi hadde dem for å vise dem fram. Jeg drikker jo ikke med unger til stede. Men så gjemte Helten dem innerst oppå kjøleskapet, og da ser jo ingen dem. Viste seg at det gikk an å drikke dem når man IKKE har unger tilstede! Kult. Jeg føler meg forøvrig tre hakk mer sofistikert enn vanlig bare ved å ha dem i hus.

Begge bildene over er Detaljbilder. Slik ser det ut når Helten har ryddet. Alt er organisert og har en viss plan. Men estetikk er nok ikke hans sterke side. Han insisterer på at dette er så ryddig som du får det; du er heldig om du finner benkeplaten. -Ikke at det gjør han noe. Han liker at det ser sånn ut og kaller det hjemmekoselig.

Da fortalte jeg han at hvis man ønsker veldig veldig hardt, så får du det du ønsker deg.

Ønske hardt

Og det stemte!

Kaffesirupen ble stående, dog litt lenger bak - i påvente av kaffemaskin. Oppå kjøleskapet er det imidlertid tomt. Krims-krams ble ryddet bort og vinen...vel, den ble ikke ryddet bort. Jeg tror den som ryddet kjøkenet mitt drakk den opp. *hva...JEG??*

Sånn ser kjøleskapet ut. Det er husets oppslagstavle. Jeg har en million magneter. De fleste er laget av en av mine aller aller beste venninner. Hun er KONGEN (dronningen?) av SCRAPPING. Jeg får sjelden bruk for alle. Men de fleste får meg til å smile. (tror jeg lager et eget innlegg om dem senere) Uansett...på kjøleskapet henger alt fra ungenes lekseplaner til tidspunktet for neste tannlegesjekk. Praktisk. Punktum.

Oppvaskbenken. Ikke plass til stort mer enn oppvask. Likevel er det der store deler av matlagingen foregår. Stort sett midt blant skitne kjeler og uvaskede kopper. Legg merke til det fancy interiøret. Veldig retro. Veldig. Orginalt fra 70-tallet et sted. Flisene på veggen er nok av nyere dato. Jeg gjetter 90-tallet. Modig kombo. Legg også merke til at det er ryddig. Det er kun for anledningen. Oppvaskbørsten på veggen havnet der fordi det tilfeldigvis stod en spiker der. Dette er utrolig dekorativt - særlig når børsten begynner å bli godt brukt...

Benkeplaten på andre siden. Legg merke til Moccamasteren. Jeg går for kvalitet på de viktige tingene i livet. Det er dog ikke det at jeg er så veldig glad i kaffe. -Men det er det eneste som holder meg våken gjennom dagene. Jeg kan ikke risikere at kaffetrakteren går fløyten. Det var krise sist. Merk også at Helten har donert sitt eneste liters ølkrus til oppbevaring av sleiver og slikkepotter. -Han fant visst fort ut at det ble mindre drikking og mer matlaging når han fikk en sønn. Ihvertfall hjemme hos meg.

Vel, det var det. Nå var det ikke mer å vise herfra. Men jeg har flere rom! Jeg planlegger å neste gang vise fram min innbydende innredning på mitt soverrom. Dette er absolutt rommet som oppfordrer til romantikk og søvnløse netter. -Kanskje særlig det siste. Jeg tenkte også å vise det kule gutterommet til guttene mine. Der det er lagt opp for lekselesing og stimulering av de intellektuelle hjerner.

Følg med, følg med.

Er det ikke Obligatorisk med sånne Interiørinnlegg?

Jeg har lagt merke til at alle mammablogger med respekt for seg selv har en masse interiørinnlegg. Sånn jeg forstår det, er man rett og slett bare en halvgod mor om man ikke har tenkt nøye igjennom innredningen på barnerommet, fargene i stua og tannbørsteplasseringen på badet.

Så da tenkte jeg å legge ut en del bilder av mitt vakre hjem. Her er alt like gjennomtenkt og tilrettelagt med tanke på smarte løsninger og fancy dekorering. Mye er hjemmemekka - særlig rotet.

Første jeg vil ta for meg er Stua. Stua er jo husets viktigste oppholdsrom og brukes til alt fra lekselesning til sofaslæffing til inntak av mer eller mindre næringsrik fyllmasse. Jeg anser selvsagt alt jeg skriver som smarte tips som dere lesere kan ta innover dere og bruke - eller misunne. Alt etter som.

Dette er TV-hjørnet i stua. Her har vi satt opp en altfor stor TV-benk som vi fikk gratis (og man sier takk til alt som er gratis, sant?) Den tar opp den plassen som ikke allerede er okkupert av vår gigantiske sofa; innkjøpt for et helt annet og mye større hjem. -Før vi flyttet til boligpriser langt over vår inntekt og plass deretter. Dette gir et ungdommelig preg av unkarsleilighet, der TV er midpunktet og sofaen skal ha plass til så mange som mulig. Veldig praktisk i en leilighet full av unger.

Detaljbilde for å vise en av de smarte løsningene i leiligheten. Alle spillene er stablet mer eller mindre gjennomtenkt oppå hylletoppen. Dette skaper en god atmosfære av hjemmelighet og vil dessuten, som en bonus, gjøre at ingen føler seg beklemt av overdreven huslighet når de kommer på besøk. Legg merke til regningbunken på toppen. Der kan den ligge og bli nesten helt glemt. Nesten.

Den praktiske innredningen gjør at det ikke skal mye til før det ser rotete ut, og dermed vil barna trives som plommen i egget. Ungene får også raskt god kjenneskap til filmutgivelser og er du strategisk kan du plassere dine favoritter nederst i hyllen - slik at det er den utdannelsen de starter med først. Viktig med god innflytelse tidlig.

Her har vi stuen fra motsatt vinkel. Spisebordet på motsatt side tar den lille danseplassen som skullle være igjen i stuen. På høyre side bak sofaen kan man skimte lekehjørnet til barnet i stolen. Her kan man gjemme alle lekene. Det er akkurat plass. Man kan også fra denne vinkelen se inn på kjøkkenet (åpningen til høyre) og vaskerommet (døren til venstre som desverre er lukket for annledningen). Legg merke til at bare tre av spisestuestolene er like. Lekker liten detalj.

Her er en av de mer geniale løsningene i leiligheten. Ettersom jeg går Idrettsvitenskap og studerer en del anatomi har jeg hengt to plakater med oversikt over skjellettet og musklene i menneskekroppen. Der henger de og minner meg på at jeg burde studert når jeg aldri egentlig får tid til det. Kilde til konstant dårlig samvittighet. Viktig for motivasjonen. Dyre var de også. Dyre pyntegjenstander er visst flotte greier. Dette er den dyreste pynten jeg har.

Detalj. Sjekk hvordan rotet på toppen av skapet bryter med ordenen på innsiden. Dristig.

Dette er en detalj fra stuen med vinkel fra spisebordet mot vaskerommet. Her finnes en sjarmerende liten ovn med en enda mer sjarmerende liten peishylle. Denne kan dekoreres med det man har for hånden. En teiprull, en nøkkel og to klinkekuler f.eks. Legg merke til at alle telysholderne i leiligheten er tomme. Det kommer av at jeg alltid glemmer å kjøpe inn telys. Økonomisk. Må også nevne den elegante buen på speile som gir hjemmet et sjeldent særpreg. Den ble spesiallaget i samarbeid mellom min sønn og Helten. Veldig snedig. Rotet i bakgrunnen, det som vises i speilbildet er faktisk ekte rot. Lysene i lysestakene er barnelaget påskepynt som jeg ikke har hjerte til å ta ned. -Før julen kommer og vi lager ny pynt.

Slike ting har guttene mine hengt opp litt her og der. Det finnes tegninger på vinduer, speil, og ofte på kjøleskapet. Noen ting har de hengt rett på veggen også. Fullstendig i vater er det jo ikke, men det er en del av sjarmen. Alt som er laget med kjærlighet får lov til å henge der det er hengt til det faller ned.


Så der har dere min fantastiske Stue. En liten del av de 65 kvm vi lever på. I morgen skal jeg presentere kjøkkenet. Der har jeg en masse tips ang interiøret, spesielt. Det er nemlig særlig pent. Et av de store kluene er at vi leier - ikke eier. Det gjør at vi ikke har lov til å slå inn en spiker uten å ha søkt om tillatelse først. Så her kan vi dyrke latskapen og skylde på andre. Også veldig praktisk.

Nedtrapping

Ja, jeg ammer fremdeles. LilleMann er nå 14 måneder og han er like opptatt av puppen som da han var nyfødt. Ihvertfall føles det sånn. Han våkner fremdeles om natten også. Det ble bedre en periode, men så ble rutinene brutt før sommeren og nå våkner han igjen klokka 01 og mellom 03 og 05. Det er lettere å ta han opp i senga enn å prøve å få han til å sove. -Særlig fordi jeg vanligvis er helt kake selv på den tiden.

Men nå merker jeg at det begynner å bli slitsomt med den ammingen. Jeg bestemte meg for å ikke gjøre noe med det i sommer, fordi det er tydelig han bruker det når han trenger en pause fra verden. Det har vært så mange inntrykk i sommer, at det har vært nødvendig for han. Men nå begynner ting å kommer tilbake i vanlig gjenge igjen. Og nå har jeg så vidt og forsiktig begynt å trappe ned. Det betyr at når jeg skjønner han vil ha pupp, så prøver jeg å avlede med noe annet først.

Det virker overraskende ofte.

Men når han virkelig vil, så skjønner jeg også at han trenger en pause, litt kos og oppmerksomhet. Da får han lov. Det er ingen regel for hvor mange ganger han får lov til å die per dag, men jeg prøver å holde det på max tre ganger. -For min egen del, bare.

Så var det natten, da.

Puppekosen på morgenen er utrolig viktig for han. Men i dag snøt jeg han for hele puppekosen. Jeg garderte meg igjen med Helten. Og det gikk faktisk ganske greit. Vel, i det minste for min del. Det er den første natten jeg virkelig har sovet sikkelig godt på....la oss bare si veldig lenge. Helten sov nok ikke like godt. Men jeg har tro på at det faktisk kan funke, jeg må bare gi det mer enn én natt. :-P Det er så lett for meg å høre at han gråter/sutrer/er sta, at jeg bare tar han opp og legger han til. Mye fordi også jeg synes denne morgenkosen er utrolig deilig. MEN jeg skulle ønske han sov litt lenger enn til 5. Morgenkosen ville vært sååå mye kosere om den startet klokka 7. Hehe. Det blir denne morgenkosen som blir vanskeligst å overbevise han om å gi slipp på. :-S

Synes jeg har blogget om denne mangelen på søvn så mange ganger nå. Så klagete er jeg at jeg grenser til masete. Hehe. Men, men. Jeg håper håper håper at han er klar for å avvennes forsiktig nå. Han virker å være det. Jeg har vært nøye med å følge hans tempo. Om det er fordi han er sta eller om det er fordi han er følsom, vet jeg ikke, men han blir bare ekstra klengete og oppmerksomhetssyk og mammadalt om jeg ikke gjør det.

Det som først og fremst gjør at det er lettere nå, er at han kan gå...så han farter rundt enda mer og rett og slett er mer selvstendig....og at han mer og mer skjønner hva vi sier. Han snakker ikke selv, men det er helt klart at vi kan kommunisere med han. Når jeg nå sier at det er natt og nå skal han sove...så skjønner han hva jeg mener! Det kan ikke beskrives hvor mye lettere det er å venne et barn til noe nytt via direkte kommunikasjon.

Uansett. Dette kommer til å gå sakte. Jeg kommer nok til å amme en stund enda. Men jeg trapper ned. På min måte.  Slik det føles riktig. -Fordi det føles riktig.

Meningen med livet

Barn er en belastning.

Dette er den vestlige tankegang.

Jeg er usikker på nøyaktig HVA som gjør at vi sitter igjen med en slik innstilling. Det er sikkert flere grunner. Et av mine forslag er at at vi lever i et mannsdominert samfunn. Javisst har kvinner flere og flere muligheter til å bli helt lik gutta. Gjøre de samme tingene, tjene de samme pengene osv. MEN det er på grunnlag av at vi gjør ting på den måten menn alltid har gjort det. Et av kravene er at det ikke skal merkes at vi har barn. Menn har jo tradisjonelt latt barna være hjemme med mor. Han jobbet hele dagen og kom hjem på ettermiddagen for å spise, kanskje ta en lur, lese avisen og slappe av. Han så barna sine et par timer før de la seg. Vi kvinner ville også ha den muligheten. Men mor har ingen annen forelder til å overta "jobben" med barnet. Så vi putter barna våre i barnehage flesteparten av timene i døgnet - for det er jo best for barna, selvsagt. Da er vi fri. Fri til å jobbe eller fri til å bruke tiden som vi vil.

-Så lenge barna smiler kan man tåle masse møkk!

Har du barn rundt deg når du jobber, blir du ikke akkurat oppfattet som noen professionell. -Hvis du ikke da jobber med andres barn. -Og alle vet hvor stor pris vi setter på barnehagepersonell! Vi skal helst betale minst mulig, for at andre mennesker skal ta vare på det kjæreste vi har. Det vitner mye om hva vi egentlig synes om barn. Egne og andres. De er i veien!

Ja, vi elsker dem. Vi elsker, elsker, elsker våre egne barn. Men de er en belastning. Å være hjemme med barna gir ekstrem lav status. Å sette barna bort til andre mesteparten av døgnet for å "late som man ikke har noen", slik at man kan klatre karrierestigen, det er høy status. Dessuten er det økonomisk veldig vanskelig å være hjemme med barna. Samfunnet legger muligens opp til at man skal ha høyere status?

 Det er veldig lettvint å sette bort barna...

Jeg merker det jo selv. Jeg er treningsinstruktør (i tillegg til student) og bruker i perioder mye tid på å lage nye treningsprogrammer for sal. Det er en ganske omfattende jobb som krever mulighet til å bevege seg, samt en god del konsentrasjon og planlegging. De siste gangene har jeg hatt med meg barna mine på jobb. Det vil si at jeg har hatt dem med og latt dem springe rundt meg mens jeg har prøvd å lete etter riktig musikk, telle beaten i musikken, finne på trinn, prøve dem ut, osv. Alt mens mine herlige barn tålmodig har ventet så lenge de kan. Når de har lekt fra seg, så trenger de oppmerksomet. -Eller mat. -Eller de må på do midt i gjennomgangen av den låta jeg nettopp har laget koreografi på og jeg vet at med all koreografien jeg har hodet, vil jeg glemme den innen vi tilbake fra do.

I bl.a en slik situasjon er mine barn en belatsning. 

Helten sier at man prioriterer bort ungene når man vil trene (det er jo sunt og det er forventet at man holder seg sunn og gjerne slank og sexy også) på ettermiddagene. Og det er klart det stemmer. De har vært på skole og SFO hele dagen, kommer hjem til middag for så å flyttes videre til en barnevakt, slik at mamma (og/eller evnt pappa) kan reise å trene. Mindre barn kommer fra barnehagen bare for å bli satt på barnepassen på senteret. Også kanskje de skal til bestemor i helgen, fordi foreldrene skal kose seg og ha alenetid.

 Så heldig å ha en pappa som ønsker å være sammen med barnet sitt mest mulig!

Jeg snakker ikke om forsømmelse av barna her nå. Dette er faktisk ikke så uvanlig. -Selv om det er satt litt på spissen. Og hva når man jobber skift? Barna er på skolen/i barnehagen første delen av dagen, mens ihvertfall én forelder jobber den tiden barnet er hjemme og til lenge etter at barnet er i seng.

Ja, det er superflott at kvinner kan klatre karrierestiger og tjene penger. Men må vi "være som menn" av den grunn?

 Den tøffe piraten Markus har besegret lillebror. :-P

Jeg ser at det argumenteres for barnehage i det vide og brede. Propagandaen sier at det finnes ikke noe bedre plass for barna dine enn i barnehagen. Fy skam om du tenker å ha de HJEMME! Tenk på alt de går glipp av.

Går glipp av?

Er det plutselig egoistisk at jeg vil ha inflytelse over mine egne barn? Er det ikke godt at de slipper stresset med at de skal tidlig opp om morgenen, at de har to steder å "bo", at de har forskjellige voksne å forholde seg til (gjerne nye ansikter stadig vekk, det er ganske mye utskiftninger i personalet i en gjennomsnitts barnehage). Er det virkelig så flott å være i barnehagen, der de voksnes oppmerksomhet er fordelt på ti barn? (ti barn pr. voksen, er det ikke det som er "regelen"?) Er det ikke godt for mitt barn å være sammen med mor eller far som elsker barnet av hele sitt hjerte, heller enn å være sammen med folk som få betalt minstelønn for å ta seg av en hel haug? (Jeg vet at de som jobber i barnehage virkelig bryr seg om barna, men det er allikevel noe annet med egne barn) Er det ikke godt at jeg selv vil ha en viss kontroll på hva barnet mitt spiser og hvordan det blir oppdratt? Vi lever i et samfunn hvor barn ned i barnehagen blir syke pga stress. Er det galt av meg å ville la mine barn være sammen med meg de få årene de faktisk VIL være sammen med meg? Er det riktig å venne barna våre til mest mulig stress fra de er helt helt små?

Joda det er masse fordeler også, med barnehage. Jeg trenger ikke nevne dem, for dere har dem sikkert ytterst på tunga allerede. Men først og fremst er barnehagen en oppholdsinstitusjon for unga, slik at de ikke skal "være i veien" for mamma og pappa. For mamma og pappa skal begge jobbe. -Eller hvile. -Eller på en eller annen måte slippe å ha barna rundt føttene.

Også barn kan bli "helt skutt"

Nå er samfunnet lagt opp slik at "alle" barn er i barnehage. Så de som går hjemme med barna, de får på pukkelen fordi de ikke kan stimulere barna nok sosialt. Vel, før i tiden gikk man på besøk til andre med barn. Nå er de andre barna i barnehagen, og der slipper man ikke inn uten å betale. -Og når man har betalt for at noen andre skal ta vare på ungen din, skal kan du vel like gjerne slippe å være en del av sosialiseringen selv og heller ta en kaffe med kollegaene på jobb?

Jeg vet jeg antakelig provoserer noe voldsomt her. Jeg liker egentlig ikke å provosere. Jeg liker at alle er glade og at alle liker meg.

Men nå er jeg lei av å ha dårlig samvittighet fordi jeg faktisk liker å være sammen med ungene mine. Jeg ønsker meg et samfunn hvor det er mer lagt opp til å ha med seg barna der man er. -Eller at man har kortere dager på jobb, slik at man faktisk rekker å se barna sine selv om man prøver å rekke alt som forventes av en kvinne. Se bra ut, tjene masse penger, være en livlig elsker, en god venn, en flott kjæreste, en engasjert samfunnsborger, en hjelpsom datter...og mye mye mer i TILLEGG til at vi liksom skal ha egentid. Ikke rart vi ikke får tid til våre egne barn!

Edit: Det er samfunnets oppbygning jeg er frustrert over. -Jeg mener ikke å dømme foreldre som setter barna sine i barnehagen! De fleste MÅ, fordi et sted må barna være mens foreldrene jobber.

Feels like summertime...

I sommer har vi vært mye i Etnedal i Valdres. "Svigermor" bor der i et digert hus, med masse tumleplass utenfor. Der er det godt å være. Desverre var været så som så og ettersom denne sommeren har vært over gjennomsnittet sen og kald, var selv vannet i bassenget kaldt.

Markus lærte nettopp ett og annet om sin mandom i møte med kaldt vann...

Gutta hadde det unektelig moro, selv om vannet var under 15 grader. 

LilleMann fikk sjanse til å bli kjent med Tante Elisa. 
-Som viste seg å ikke være så skummel allikevel. 

Været henviste oss mest til inneaktiviteter, og Markus (som er eksperten) gikk igang med å lære opp LilleMann i utkledningens kunst.

Jøss, hadde jeg ei lita jente allikevel altså?

Mens Elia presenterte LilleMann for pianoet. 

-Som ingen av dem kunne spille på, 

men hvor begge utviklet sin helt egen spillestil. 

Brage hadde en mer dramatisk spillestil.

Vi leste litt også, alle sammen

Jeg kunne brukt hele sommeren på det stedet. Helten jobbet og jobbet hjemme, men kom nedover med en gang den fattige ferieuka hans startet. Vi reiste til Lillehammer søndag for å hente fyren. Turen gikk over fjellet ved Lenningen. Det er grusvei hele veien så jeg satt og klamret meg til rattet hele tiden. DRITREDD for å skli på rullegrus. Hvis alle veiene i Norge var grusveier, ville vi kjørt MYE saktere. Jeg kjørte i 50-60 hele veien. Når jeg endelig traff asfalt igjen var det så svingete at jeg måtte ned i 40-50... Fant greit fram til Lillehammer stasjon ("å, shit DER er stasjonen!" *finne en plass å snu, men bli tvunget til å ha sightseeing i hele lillehammer først*...*finne veien tilbake til stasjonen*..."Å, shit! Jeg holdt på å kjøre forbi igjen!!")

Når vi nå likevel var i Lillehammer, fant vi ut at vi kunne jo finne på noe der. Helten trodde ikke det var noe som "skjedde" i lillehammer, men da kunne jeg opplyse om at min kjære SuperSøster har googlet fram absolutt ALT som skjer i lillehammer. Det er ikke rent lite.

Vi bestemte oss for å gå opp på Maihaugen. -Siden Markus ikke tror på gamledager(!), kunne det være greit å besøke et museum. Ungene var helt i ekstase. Og det hadde jeg sannelig ikke trodd! Utemuseum med gamle bygninger - i regnvær = vil ikke hjem. Sprøtt.

 Helten ber pent for seg

Vi fikk sett en brøkdel av museet i løpet av de to og en halvtimene vi var der før det stengte og jeg var svimmel. (Jeg blir svimmel av å stå og gå for lenge. Er det normalt??)

Så dro vi hjem. En annen vei hjem, siden vi ikke fant igjen veien til grusveien på fjellet. Like greit egentlig. Gikk omtrent rett og la oss og bestemte oss for telttur dagen etter.

 Tøffere enn toget - dog ikke noe særlig raskere

 Kjedelig å kjøre bil

Knallvær på mandag og vi pakket sekker, poser, soveposer, liggeunderlag, telt, mat, vogn og bilen full. Dro til fagernes for å sole oss og bade først. Grille på stranden, spise is osv. Så ut på telttur på kvelden. Kom oss litt sent avgårde på telttur og måtte sette opp telt sammen med en million mygg og sutrete unger. Lavrans lagde gryterett med stormkjøkkenet og vi spise og kom oss i teltet for å sove...akkurat i tide for å høre at det begynte å tromme hardt på teltduken.

Sjekk megateltet, æ! 

To rom inni med plass til tre personer i hvert og plass til å stå oppreist på midten. :-D

Hele natten styrtregnet det. Jeg lå i sovepose og prøvde å putte Lillemann inni for å sove sammen med meg. Han synes ikke det var noen fin idé og demonstrerte hele natten ved å krype ut av soveposen, ta et par runder i teltet halvt i søvne for så å legge seg i et hjørne, der han sovnet sammenkrøllet. Jeg lå våken store deler av natten på grunn av regnet (det bråkte!) og kikket på min vesle sønn som er så sta. På morgenen våknet han pottesur og jeg tok han inn i soveposen igjen. Han var iskald. Så klart. Der vekte han mor ved å varme sine forfrosne føtter på min mage... Han fikk varmen i seg igjen og sovnet like etter. Der sov vi litt til. Deilig. ♥

 Demonstrativ liten vakring. Han skulle IKKE ligge trangt, nei.

Dagen etter var ikke like vakker som den forrige og vi måtte bruke alle triks i boka for å underholde guttene. Våknet til vått vær. Gresset var vått, lufta var våt osv...ble klam bare man gikk ute av teltet. Gikk til butikken for å handle litt spill og mat og på veien "fant" markus en bekk som vi kunne bruke som vannkilde. Vi kalte bekken for Markusbekken. -Selv om den sikkert heter noe annet. Der fylte vi flasker for harde livet og vips, hadde vi vann. :-)

Bekken til Markus

Jeg var desperat etter noe å vaske meg med og kjøpte en shampo i tillegg til alt godteriet og potetgullet vi fikk med oss fra butikken på magisk vis. Vi var rett ved vannet så jeg tenkte å vaske meg uti der.

 Vi brukte MASSE tid inni butikken. 

Liten joker med begrenset utvalg og en veldig hyggelig kassadame. 

Det er utrolig hvor spennende en vanlig matbutikk er, når været utenfor er begredelig.

Det drøyde, men så var Helten møøøktrøtt og sovnet i teltet sammen med LilleMann, så jeg tok med guttene for å bade. Vannet var KALDT og bunnen var sykt ekkel. Mudderete bunn som man sank ned i. Var redd jeg kom til å drukne i mudder, men jeg SKULLE vaske meg. Endte med at jeg var den eneste som faktisk badet. Guttene stod på land og ertet meg. "Du har mer shampo i håret, mamma! Der! Joooooda, du haaaar det!" Og jeg dukket og dukket så jeg trodde jeg skulle få ørebetennelse helt til jeg skjønte de tullet med meg. Drittunger.

Myggen var sykt plagsom. Jeg haaaaater mygg. Nestegang blir det fjelltur. Uten mygg.

Elia ble stukket eller bitt på tissen. Den hovnet opp til tre ganger størrelse og til slutt tok vi han med på legevakten. Der ble selv legen skremt. Han hadde aldri sett noe værre og måtte ha assistanse fra en mer erfaren lege - som heller ikke hadde sett noe liknende. Synd jeg ikke tok bilde. -Av legene altså.

Ble sendt tilbake uten behandling, men da den ikke var noe bedre dagen etter drog vi ned igjen og da trodde legen det var forhudbetennelse. Jeg er ganske sikker på at det er feil. Likevel, vi fikk saltvann for skylle inni forhuden tre ganger om dagen i en ukes tid eller noe sånt. Etter et par behandlinger var den seg selv igjen. Jeg er ganske sikker på at det ikke hadde noe med saltvannet å gjøre.

Elia fikk en historie han stolt kunne fortelle for framtiden. HAN skulle ønske vi tok bilde av "tilfellet".

I mellomtiden spiste vi godis til vi nesten sprakk, og laget mat på stormkjøkkenet. Det regnet om natten denne natten også. Jeg prøvde å ligge i pleddet Helten egentlig brukte, slik at jeg kunne få plass til LilleMann. Det endte med at jeg kledde på meg i løpet av natten og likevel frøs meg fordervet. Lillemann frøs dog ikke og sov mye bedre denne natten enn forrige. Mye blidere når han våknet også.

Ikke lett å sove når det er kaldt synes ho mor.

Misunnelig på LilleMann som sover godt...

 Trøtt, men våken og veeeeldig blid etter å ha sjålet teppet til mamma hele natten.

Vi er nødt til å lære gutten å dele!

Onsdag pakket vi sammen teltet igjen, og reiste på stranden. Vi måtte bare innom en butikk for å kjøpe klær og håndkler først. Alt annet var vått etter teltturen.

LilleMann rakk å komme seg ut i vannet før jeg i det hele tatt fikk av ham klærne, 

og Markus synes det var godt med vanntemperatur på rundt 20 grader.

LilleMann sov stort sett hele strandturen. Her har han sovnet liggende på meg! 

(Jeg la han i vognen vekk fra solen så fort jeg hadde tatt bildet altså)

Vi prøvde oss på grilling på stranden.

Vi hadde ikke fått med oss at det ikke var lov! Vi ble altså jaget bort av en hyggelig ung mann som foreslo grillparty et litt annet sted. Litt forvirret tok vi sakene våre og flyttet oss. Og etterpå så jeg gjennom bildene på telefonen min, og oppdaget at jeg faktisk hadde tatt bilde av "forbudsplakaten"!Jeg hadde vært så opptatt av guttungen som klatret at jeg hadde ikke lagt merke til plakaten festet til pålen!

Snakk om å være fjern!

Elisa hadde dessuten en overraskelse til oss! Hun ringte og sa at det ventet gratisbilletter til "Sol av Isfolket"s generalprøve! (hun jobber som frivillig der. -Påkleder! Mye kostymeskifter og masse knapper!) Jeg har ønsket å se forestillingen siden i fjor, da jeg hørte om det for første gang. Svigermor hadde sagt ja til å være barnevakt. Jeg ble jublende glad og forestillingen var kjempebra! Skulle så gjerne ha sett den igjen!

Bilde lånt fra: http://isfolket.no/

Ringte til Svigermor i 23-tiden, overbevist om at hun nå satt med en skrikende, stuptrøtt liten gutt og nektet å ringe oss i tilfelle hun forstyrret. Den trøtteste stemmen ever tok telefonen og fortalte hun hadde lagt seg, lillemann sov søtt og alt hadde gått helt fint. Null problem.

Torsdag stod jeg opp tidlig. Hadde time på verkstedet i Fagernes klokka 9. De skulle bytte pærer og sjekke hva som var galt med føleren til oljelampen. Tok med alle barna og dro avgårde. Lavrans trengte søvn, stakkar. Leverte bilen og jeg og barna koste oss med jordbær, banan og vaniljeyoghurt og eplejuice. NAM! Etterpå gikk vi på biblioteket. Det bøttet ned, så klatrestativene fristet ikke. Guttene koste seg værre der, med hver sin låne-pc og lillemann fant en bil som han brommet rundt med. Jeg fikk slappet av med en avis og bekymringer rundt verkstedregningen. -Særlig da Lillemann sovnet. Det endte med at vi kjøpte to bøker (!) og lånte to filmer og en lydbok før vi gikk ut i regnet igjen for å hente bilen. Vel nede på verkstedet kunne en kjekk mann smilende ta imot meg og fortelle at nå skulle lysene funke flott. De haddde byttet pærer og en tenner (?) og koblet sammen et par ledninger som hadde falt fra hverandre. Oljelampen hadde sluttet å lyse av seg selv og alt var bare glede. Helt til regningen kom. Kjekkasen kunne smilende kreve meg for 3500 kroner (for å bytte pærer????)!!! Kortet ble avvist, jeg måtte overføre penger med en telefon uten strøm (jepp, gjett hvem som hadde glemt å lade telefonen om natten!), fikk liv i den et liiite øyeblikk...lenge nok til å få overført penger takk-og-lov-og-takk. Og det hele var svært nervepirrende. Og irriterende. 3500 føkkings kroner???? Viste seg at de hadde måttet ha av hele forskjermen for å få ut lampene for å bytte pærer. FUCK FUCK FUCK FUCK! Ikke rart ting tok så lang tid! Kjekk som han bak disken var, skulle jeg gjerne betalt a natura, men jeg følte det ikke helt riktig å foreslå det med tre unger på slep og typen sovende hjemme. Dessuten måtte jeg vel knullet hele verkstedet. Ikke alle var like kjekke som han for å si det sånn... :-S

Ringte til Lavrans for å meddele at jeg var blakk blakk blakk. Han på sin side kunne melde at han hadde fått lønn. Takk-Gud-i-himmelen, ellers hadde vi ikke hatt til bensin hjem.

Spareplanene mine derimot, gikk til helvete.

Reiste hjem igjen noe mer slukøret, men med tre kurver jordbær. Jeg følte veldig for å trøstespise.

På veien tilbake til Trondheim bestemte vi oss for å ta en rast på Dombås. Der var også tilfeldigvis Statoil Sommerturné og det første som møtte oss var en fyr med en stor bolle full av småis. "Her, skal dere ha is, eller?" Hva? Gratis is?? KLART vi skulle ha is! Det var satt opp noen boder hvor de solgte boller, sjokolade, brus, sånne knekkebrød-sandwich osv, og vi tok oss en tur bort bare for å forhøre oss om hva som var opplegget. Det ble nemlig spilt musikk på full guffe og det stod en scene der, og bussen til Statoil Sommerturné og alle bodene osv. Vi rakk ikke åpne munnen en gang før mannen i boden grep en haug sjokolade og puttet det i hendene på guttene mine. "Det er gratis, vær så god! Alt her er gratis! Skal dere ha en bolle? Jeg må putte ting i hendene på unger, de er altfor høflige og tar helst bare én"

Ikke bare guttene som er fornøyde, gitt. 

Fremmed dame i bakgunnen er visst også fornøyd med fangsten.

Guttene stod med åpne munner og lyste av begeistring. De greide nesten ikke holde sjokoladen i hendene og for ikke å snakke om brusen de fikk og enda mer is....og....ja, vi voksne vi fikk vi også. Til slutt måtte vi gå inn på statoil og hente en bærepose for å få plass til alt!

Her er det vi fikk til sammen. 

Det merkes at vi er stor familie når "en til hver av det meste" blir til en sånn haug!

Plutselig blir det annonsert pølsespisekonkurranse, og Helten melder seg på med én gang. Greia var å spise så mange pølser som mulig på ett minutt.

Deltakerne stiller seg opp, og konkurransen starter. Helten putter hele pølser i munnen og svelger. (Vel, ikke helt, men sannelig ikke langt unna) Han ser helt avslappet ut og tross de hele pølsene ser det ikke ut som om han stresser i det hele tatt. Resten av rekka tygger for harde livet og hardest konkurranse fikk han av en 15 (?) år gammel gutt som spiste så fort at det så ut som om han skulle kaste opp et par ganger.

Helten vant.

Vi som kjenner Helten finner det ikke unaturlig.

Så da fikk vi med premien også...

Det endte med at vi måtte pakke om i bilen for å få plass til alt.

Jeg fikk også prøve "promillebrille" på NAF-standen. Det var...interessant, om jeg får si det slik. Jeg følte meg faktisk rimelig pussa så fort jeg fikk brillene på fordi alt ble forvrengt og rart. Jeg prøvde å gå, men man blir litt små-ustø på beina når alt går i bølger foran øya dine!

1 promille med promillebrille.

Nå er vi i Trondheim igjen. Her skinner sola og LilleMann prøver å klatre oppi plaskebassenget sitt selv. Jeg er sikker på han til slutt kommer til å få det til, så bassenget har bare ca 2 cm vann i bunnen. Nok til å blir skikkelig våt.

Kontoen har heldigvis fylt seg igjen, så nå venter vi med spenning på neste del av ferien. *glede seg*