Still no baby!

Venter fremdeles på Bragegutten. Leverte gutta til faren sin i helga og brått tenkte jeg at det hadde jo vært KONGEBRA om gutten kom mens de var der...så slapp jeg liksom å tenke på hvem som skulle passe dem mens jeg lå på fødestua. Så brått var jeg likevel superstressa på å få ut babyen, og kjærringråd skulle prøves ut.

Fredag satte jeg igang....har vært ganske aktiv siste ukene og gått mye turer. Dette har ført til en del heftige kynnere, og ikke mindre enn 3 ganger har jeg trodd at "nå er det igang" bare for at det skulle roe seg i løpet av natten. Så jeg tenkte naturligvis at en tur ville sikkert gjøre godt. Særlig om jeg gikk litt fort... Men det gikk igrunn greit...litt for greit. Jeg hadde med bestevenninnen min og pappa'n til guttungen, og da vi snudde for å gå tilbake ble jeg utålmodig etter noen reaksjon fra magen, at jeg satte igang å løpe...først for tull. Jeg trodde rett og slett ikke jeg ville holde ut så lenge. Men så kom jeg liksom inn i en grei rytme og det endte med at jeg løp hele veien hjem. Med de to i turselskapet på slep. De holdt også på å le seg ihjel, for løpende gravid kvinne på overtid ser unektelig merkelig ut. Jeg er også svær som et berg og har litt bekkenproblemer, slik at løpestilen ble rimelig bredbent...

Vel hjemme svarte magen med greie kynnere igjen. Men nå har jeg blitt "lurt" så mange ganger at jeg tok ikke sjansen på at det var så greit. Jeg hadde imidlertid fått masse tips om at sex skulle være den sikreste måten å få babyen ut på. Så på tross av at jeg ikke akkurat føler meg så sexy gikk jeg igang med å forføre en trøtt og umotivert pappa. Jeg synes jo tross alt han burde ta sin del av ansvaret for å få babyen ut. :-P

Eksperimentet hadde motsatt effekt av hva jeg ble forespeilet. De begynnende riene stoppet i løpet av akten... :-S

Så mye for DEN.

Jaja.

Nå er helga over og jeg sitter her like gravid og mer og mer på overtid. Guttene er kommet hjem og jeg er klar for ny uke. Og jeg slutter å stresse med å prøve å få babyen ut. Den får komme når den kommer. Den er nok bare lik far sin. Han kan kanskje virke litt treg, men når han bestemmer seg for noe utføres ting med 120% engasjement. ;-)

Jeg må si jeg har overrasket meg selv, da. Jeg er i MYE bedre form enn jeg trodde! Ikke bare overrasket jeg meg selv med å kunne løpe hele veien hjem den natten jeg joget for å få babyen ut. Jeg har gått og gått hele helga, også i meget bratte skråninger og det har igrunn gått helt fint! Joda, jeg puster som en hvalross, men jeg har greid ting jeg virkelig var sikker på jeg måtte backe ut fra. :-) Har fått masse komplementer for hvor sprek jeg er til tross for magen de siste dagene. Det må jeg si jeg vokser veldig på. :-)

For magen er STOR nå. Ukjente unger stirrer på meg med STOOOORE, skrekkslagne øyne og folk som ikke har sett meg på lenge får hakeslepp når de ser meg. Ukjente ungdommer på gata stirrer usjenert på meg og magen min. Jeg skvetter når jeg går forbi et speil og ser hvor stor jeg egentlig er.

Det mulig det blir en stor baby. :-P

Og jeg gleder meg til å hilse på han.