Halvveis og igang med livet igjen!

Da var jeg brått 20 uker! :-O Tenk at jeg er halvveis! Nå begynner magen virkelig å komme også. Folk kan se jeg er gravid, de fleste uten å spørre seg om det bare er en fettkul. :-P

Jeg tenker en del på vekten min, merker jeg. Jeg har hatt erfaring med å gå opp MYE under to foregående svangerskap og særlig etter det siste måtte jeg slite lenge før jeg fikk alle kiloene av igjen. Jeg har et monsterbilde av meg selv med babyen i armene hvor jeg ser ut som et fjell! Jeg liknet ikke på meg selv og jeg har ingen intensjoner om å bli sånn igjen. Ever.

Så da er planen å holde seg slank.

God plan. :-S

Jeg har også bestemt meg for å gå til jordmor istedet for legen, og har nettopp byttet. Hos jordmora får man MYE mer informasjon (Skal ikke mye til; hos legen får du vite at du er gravid, og ikke stort mer) og man føler seg mer ivaretatt som person. Det illustreres ganske greit med tidsforskjellen som blir satt av, for deg, på hver sted. Lege: 15 minutter. Jordmor: 1 time. :-)

Det jeg alltid gruer meg mest til er veiinga. Tidligere spiseforstyrrelser har medført utkastelse av vekter hjemme hos meg, mens frykten for vekta er like sterk som for 5 år siden. :-S

Men jeg gjør som jeg er bedt om og klatrer skrekkslagent på vekta. Den kan avsløre at jeg veier 5 KILO mer enn sist jeg veide meg for en mnd siden, hos legen!

!!!

5 KILO???

Jeg ble jo helt suicidal. Her går en stakkar å spiser så sunt hun kan, tilogmed i jula var jeg heller forsiktig med godsakene selv om jeg absolutt koste meg mer enn jeg vanligvis gjør.

Det tok en hel dag før det gikk opp for meg at det antakelig er vektene stilt inn forskjellig. Sånt skjer jo, og man skal jo helst veie seg på én vekt. Mulig jeg har gått opp et par kilo, men 5? No way. Nekter å tro det. Da er det uansett litt merkelig at buksene sitter løsere på meg enn da jeg kjøpte dem! (ikke i livet, da...definitivt trangere i livet ;-P )

Det som er deilig med at jeg nå er såppas langt ut i svangerskapet er at nå er energien tilbake for fullt! Det betyr at jeg kan fortsette livet mitt. Jeg har derfor mulighet til å følge opp studiene igjen. Det er så deilig. Nå kan jeg gå litt inn for det, og prøve å få gode karakterer. :-D Jeg liker å gjøre ting ordentlig når jeg gjør dem!

Men det aller beste er at jeg har begynt å trene igjen! Det er en opplevelse i seg selv, kan du si. :-P Første timen jeg gikk på var en krønsj-moove time. (Aerobic-aktig time) Og jeg holdt på å slite meg ihjel!!! Tenkte at nå er det over og ut med meg, jeg får fader ikke puste og jeg klarer ikke løfte bena. Ikke ser jeg spesielt elegant ut heller: jeg har mage, så jeg ser liksom ikke så sexy ut når jeg skal gjøre mambo-aktige steg, og dessuten så jeg ut som en nybegynner som ikke greier å koordinere armer og ben! :-O Dessuten var magen i veien når jeg skulle ta kneløft, så jeg følte meg så klønete.

Men likevel, på tross av dette så koste jeg meg masse! Dagen etter var jeg på plass på trening igjen, da var det step som stod på programmet. Nå føler jeg at det samler seg vann i kroppen min, dermed blir jeg større enn jeg pleier å være, samtidig som magen gjør sitt for å flytte balansestedet i kroppen. Derfor ville liksom ikke kroppen lystre når jeg kommanderte den til å hoppe! Og når jeg landet etter store anstregelser for å få kroppen til å lette fra gulvet, så landet den med et BRAK. Hver gang! Og alt fettet og alt vannet jeg må ha opparbeidet meg i løpet av svangerskapet disset så jeg trodde jeg skulle få hjernerystelse. :-S

Men som sagt: Jeg koste meg VÆRRE!

Og jeg var utrolig overrasket over hvor raskt jeg fikk igjen formen! Allerede etter tre ganger på trening var alt så utrolig mye lettere. Omtrent tilbake til gamle formen! Deilig. Og det er så deilig å være igang igjen med trening at jeg har jo lyst til å trene hver dag!! :-D Det hadde jeg sikkert gjort også, hadde det ikke vært for at med unger og styr så blir det lett et ekstra stressmoment å alltid skulle rekke trening osv. Derfor blir det nok helst til at jeg trener 3-4 ganger i uka. :-)

Ultra Lyd

Da var det tid for UL, og jeg skal innrømme at jeg har tatt hele begivenheten med knusende ro, siden jeg jo har vært med på dette to ganger før for min egen del og en gang for min søsters del. Jeg trodde virkelig ikke jeg skulle la meg affektere noe særlig i det hele tatt og at begivenheten mest var for far til barnet, som jo blir førstegangsfar og for å se om det evnt var noe galt med ungen.

Men da den lille babyen dukket opp på monitoren foran meg hadde jeg mest lyst til å gråte. Det var så utrolig deilig å se at det virkelig VAR en baby i magen min! Det hjalp nok på den stemningsfulle situasjonen at MyLove satt seg nær meg og holdt meg i hånda hele seansen. Han klemte til ved flere anledninger mens han satt ytterst på stolen for å se så mye som mulig. Jeg har vært gravid to ganger før, og hatt med far til barnet begge gangene, men den faren virket ikke halvparten så engasjert og beveget som MyLove! Så det var helt sikkert hans nydelige engasjement som gjorde opplevelsen ekstra god for meg!

Babyen så helt normal ut og lå stort sett rolig, men nå og da snudde den litt på seg, og det kjente jeg ganske godt selv også...ikke bare at jeg så det på skjermen liksom. :-P Hehe. Moro å få bekreftet også at de begevelsene jeg kjenner faktisk ER babyen...ikke magen som fordøyer maten. :-P Hehe.

SusperSøster var også med, som paparazzi og støtte. Vi er rimelig close søstera mi og jeg så jeg setter like stor pris på å ha med henne som å ha med Lavrans! :-) Det er virkelig godt å føle at babyen er ønsket av flere enn MyLove og meg! :-P

Jeg skal legge ut bilder etter UL senere. Men slik situasjonen er nå har jeg ingen egen datamaskin, siden den klappet sammen like før jul. Dermed får jeg ikke scannet inn bildene. Men i dag fikk jeg lyd om at den er ferdig til reparasjon og dermed kommer hjem om bare noen dager! :-D :-D Da skal jeg nok få lagt ut bildene...

Neste nå er å bestille 3D-UL. :-P Jeg håper virkelig jeg får lov til å ha med barna på det, det tror jeg de ville sette prid på å være med på. :-) De var rimelig begeistret da jeg kom hjem med UL bildene fra i dag, og de er ikke sååå lett å få noe ut av for 5 og 7-åringer! :-P

Beste jula noensinne!

Da har jeg ikke fått oppdatert her siden lillejuleaften, og siden typen min min har falt i koma på sofaen, benytter jeg sjansen nå. :-P

Vel, for å begynne på begynnelsen... Vi feiret juleaften hos pappa. Det er første gang jeg har feiret jul med han siden han og mamma ble skilt. Det er vel 8 år siden nå... :-S Jeg må innrømme at jeg var veldig spent på hvordan dagen ville bli da han har valgt å gifte seg med en nydelig ung filipinsk dame (som jeg bare DIGGER). Fikk beskjed om at vi skulle få ribbe med tilbehør på juleaften og var helt ærlig noe spent på hvordan det ville bli. Jeg er jo vant til å dama lager litt mer eksotisk mat enn som så når vi er der vanligvis. :-D Men det var perfekt. kom inn i leiligheten dems og der hadde dama pynta juletre og greier (første gang!) og stemningen var allerede god og julete. Så kom maten på bordet...og helt klin ærlig: jeg har ikke fått så god ribbe servert av min egen mor! Den var PERFEKT! Selv rosenkålen smakte nydelig (jeg er ikke så begeistret for den vanligvis). Gaveåpningen gikk radig og med masse humør. Det er ingen tvil om at det er ekstra stas med jul når det er barn tilstede. Praten gikk lett og det var masse humor. Jeg koste meg virkelig gløgg!

Dagen etter gikk vi en tur i kulda sammen med alle tre barna (mine to og min nydelige lillebror på 2 år), før vi reiste hjem for å spise 1.dags middag hos ho mor. Pinnekjøtt. Julas høydepunkt... :-P Hehe.

2. dag var vi hjemme og koste oss. Fikk besøk av min elskede venninne Maria med hennes danske kjæreste litt utover kvelden. <3

3. dag er pappas bursdag, så da var vi tilbake i Fetsund for å feire han, møte familie vi ikke så ofte møter på og spise eksotisk filipiner-mat. :-P Hehe. NAM. På kvelden ble barna avlevert til sin far for videre julefeiring der.

Ikke et øyeblikk for tidlig, siden vi lå syke hele natt til 4. juledag. Min kjære hadde det værst og det så mørkt ut for stavangerturen vi hadde planlagt, mtp at vi skulle reise med tog hele veien. Diarè og oppkast på en 8 timer lang togtur er ikke noe høyt ønske. Det gikk likevel bra, selv om stakkar MyLove sov store deler av turen (noe som gjorde at jeg trodde jeg skulle kjede meg ihjel) og vi kom fram til Stavanger før å møte MyLoves far og forlovede. Jeg hadde aldri møtt dem før og var kjempespent. De viste seg å være de nydeligste menneskene på jord! Jeg følte meg skikkelig heldig som fikk være med å møte denne mannen og hans forlovede, da det må sies at MyLove bare har hatt kontakt med han i noen få år og kun har hatt mulighet til å besøkte han èn gang tidligere. Avskjeden var tung for Lavrans, men heldigvis er det ingen umulighet å reise dit senere også.

Vi var hjemme kun en natt før vi tok med oss SuperSøster til Fagernes for nyttårsfeiring. Hun hadde vært der hos sin ferske kjæreste omtrent hele julen og var bare hjemme for å levere sin datter til sin far for nyttår. Vel framme i Fagernes stod kalkun på menyen og et møte med et vennepar av MyLove, Sondre (SuperSøsters kjæreste og Lavrans sin bestekamerat) og Phillip, en kamerat av Sondre. Vi hadde en herlig nyttårsaften alle sammen, selv om ikke alle husker alle detaljene...som det faktum at vi hadde vært UTE for å se på rakettene... (neida Elin, jeg skal ikke nevne navn)

1. nyttårsdag var stort sett en "hvile-ut-rusen-dag". Vi var bare en nervepirrende tur i Etnedalen for å hente skiutstyr og snowboard for en tur i bakken dagen etter. Nervepirrende på den måten at vi var supernervøse på om vi ville komme oss opp dit med bilen til SuperSøster. Den er ikke kjent for å være så fantastisk på vinterføre i bratte oppoverbakker... :-P Men det gikk bra med litt hjelp av sterke armer...

2 januar var vi i bakken på Beitostølen. Min elskede SuperSøster hadde aldri prøvd brett før og dette var jo som kjent min andre tur i bakken på brett! Phillip hadde også bare så vidt prøvd dette før. :-P Vi brukte en time ned.... Men SuperSøster var dritflink og hadde nesten lært seg å mestre brettet på den turen ned. Phillip greide seg bedre enn selv han selv trodde, og jeg følte mer og mer at jeg fikk taket på det også. Den neste turen gikk litt fortere og den siste gikk for fort. :-( Da hadde vi uansett brukt tre timer til sammen (med spisepause) og var klare for tilbaketur. Vel tilbake i Bråtens residens var alle rimelig utslått. Og etter en runde med taco, MASSE taco, gikk vi inn i en slags koma før vi vaklet i seng alle som èn. :-P

3. januar ble vi sittende på kvelden å synge! Knut Bråten dog fram gitaren og et par sanghefter og der satt vi og jodla mens vi bøttet nedpå med vin. Vel, alle unntatt meg så klart. Det ble rimelig herlig steming utover skal jeg fortelle. :-D Det ble også klart at Ingunn Bråten er en av de kuleste mødrene jeg har møtt. :-P Hehe.

4. januar var det bare den lange turen hjem igjen. Det var også dagen vi halvveis bestemte at vi alle skulle flytte til Tr.heim for å studere. :-P Flere grunner til dette:
1. Tr.heim er en fantastisk studentby for studenter med barn. Både jeg og SuperSøster har barn.
2. Jeg har alltid hatt lyst til å flytte til tr.heim, men har nølt fordi jeg har hele nettverket mitt (i form av familie) her nede i Østfold. Men hvis søsteren min flytter samtidig, får jeg jo med deler av netteverket...dessuten har jeg ei av mine beste venninner boende der. <3 Yvonne.
3. SuperSøster har kjæresten sin der. Hun er også overveldet av studietilbudet.
4. SuperSøster har mest lyst til å komme seg vekk fra en eks som sender drapstrussler og div. Ingen veldig kos fyr å være uvenner med.
5. MyLoves bestekamerat bor der...den samme som er SuperSøster kjæreste som tidligere nevnt.
6. Vi ble jo kjent med Phillip, som må være verdens artigste type. Han bor der...
7. De har SNØ i tr.heim! Vi har oppdaget at vi liker snø, så lenge den blir liggende mer enn tre dager om gangen og det finnes bakker som har mer enn 10 grader helling.

Da vi var på beitostølen fikk jeg se prisen på ski- og snowboard utstyr. Jeg gikk omtrent inn i en tilstand av sjokk... Derfor har vi i dag benyttet et lagersalg her i østfold og kjøpt til gutta et par alpinski (uten bindinger og støvler), et snowboard, snowboardbindinger og to par snowboardboots for 700 kr til sammen. Vi kjøpte også alpinski og støvler til celinefrøken (på halvannet år) for 200 kr. Bindinger får vi ta senere. :-P Merker at jeg har veldig lyst til å flytte til tr.heim, og etter å ha navnt det så vidt for unga ser det ut som om de er av samme mening. De er bare sure for at vi i såfall må vente til sommeren. De skulle gjerne flyttet i morgen... :-P hehe.

Førjulshelg med blåmerker fra plankekjøring

Ikke mye tid til å oppdatere bloggen min for tiden! :-( Og det hjelper ikke at datamaskinen min har gått dukken heller. Den står til reparasjon, men sånt tar jo gjerne litt tid... :-S

Vel...det har vært en del stress nå før jul. Bare sånt stress som jeg elsker. Men det har likevel hatt utslag i huden min ved at jeg har fått skikkelig stressutslett! Jeg skulle instruere for første gang på treningssenteret lørdag den 20. og jeg var helt rød i ansiktet av utslettet. Heldigvis trodde vel de fleste bare at jeg var sykt varm etter treningen. Hehehe. Jaja. Treningen gikk dessuten kjempebra! Var sinnsykt moro! :-) :-)

Dagene før hadde vi gjort klart til jul så godt vi kunne og kjøpt og pakket inn de siste gavene. Det er bare sinnsykt moro. Gleder meg til folk åpner dem! :-D

Fredag kom bror til MyLove på besøk! Første gang jeg traff han. Veldig veldig koselig fyr. Han kom fordi vi dagen etter skulle reise til Etnedal i Valdres der min kjære er vokst opp, for en familieførjulsfeiring hos MyLoves mor. Bror til MyLove bor i sverige og kunne trenge en liten pause før vi reiste videre dagen etter.

Etter treningen bar det av sted. Og for en fantastisk helg jeg har hatt der!! Familien til MyLove er helt fantastisk. Og det er første gang jeg har kunne slappe HELT av i nærheten av en kvinne jeg kan kalle "svigermor". Hun er helt nydelig, og veldig lett å prate med. Jeg liker henne kjempegodt. :-) Dessuten hadde alle tre søsken av MyLove med sine respektive, så vi var egentlig ganske mange og the more the merryer, right? :-D :-)

Ikke bare det, men svigermor visste vi skulle ha med gutta mine og hun hadde en overraskelse til dem! (og oss, forsåvidt) Vi kom opp i 4-tiden etter å ha kjørt hele dagen, fikk av oss yttertøyet bare for å få vite at vi skulle ha det på igjen for å kjøre videre... Vi var sultne, men ble beroliget med at joda...mat skulle vi få! ;-)

Vi kjørte til en nydelig familie med tre unger, hvorav to av dem og mine to fikk god kontakt. Der fikk vi grøt før vi fikk beskjed om å kle på oss varmt, for nå skulle vi ut å gå! Fakler og papirlykter var skaffet til veie og nå skulle vi gå prosesjon i mørket for å få litt julesteming i all snøen som vi ikke har her nede i østfold. Men ikke bare det...brått hørte vi dombjeller og snart dukket det opp hest og slede for unga! Vi gikk en grei tur, og unga koste seg i sleden. Før vi snudde var vi innom en gård hvor unga fikk titte på noen kuer og greier. Veldig stas. :-D

Så gikk vil tilbake, fikk kaffe og julekake før vi reiste tilbake blide og oppfrisket av frisk luft. Men kvelden var ikke over der! Svigermor hadde fikset elgstek! Det vra ikke måte på deilig mat og vi åt til vi ikke greide mer før vi rullet i seng.

Dagen etter var det opp og utnytte snø og fjell i kombinasjon. Og MyLove skulle holde et løfte han gav med for nesten et år siden rett etter at jeg møtte han; han skulle lære meg å stå på snowboard. Jeg har aldri tatt i et sånt ett, så jeg var passe nervøs, kan du si...enda mer med tanke på magen som er i voksefasen, men han garanterte at blåmerkene ville begrense seg til knær og rumpe, så jeg tok sjansen.

Unga var selvsagt med og hele resten av familien til MyLove. Elia, min fryktløse femåring var helt klar på at han ville også stå på snowboard! Mens Markus ikke ville stå på NOE. Han hadde stått på ski før, og det var det værste han hadde gjort. KJEDELIG! Han kunne SE på, og streike alene, han! Vi prøvde å oppmuntre gutten så godt vi kunne, men han var fast bestemt på at dette var noe herk!

Helt til vi kom ut av bilen og han fikk SE slalomskiene han var ment å stå på. Da han så hvor korte og brede de var ble han helt begeistret! JA, DET VAR KLART HAN VILLE STÅ PÅ DEM!! Han ble brått supermotivert til min store begeistring. (Det viste seg at han har prøvd bortoverski èn gang...ikke rart han ikke var særlig motivert)

Han fikk på seg de stive støvlene og de korte skiene og Elia fikk på seg snowboardet og opp i bakken bar det. Lavrans skulle lære Elia å skrense nedover bakken på tvers (man bør jo helst lære seg å bremse før man får fart), men Elia var litt forvirret av denne beskjeden, da han bestemt hadde sett folk skli SIDELENGS på brettet ned en bakke. Det måtte være noe galt med denne beskjeden! Så han snudde brettet i fart og fikk dermed SKIKKELIG fart! Gutten tenkte at ja, SÅNN skal de kjøres og strakte armene triumferende i været for å juble litt over oppdagelsen....før han kom på at kjærra ikke hadde bremser... hehe.

Broren strevde med skiene, og snille søskner av mylove som også hadde slalomski på, gjore det du kunne for å lære gutten å stå på dem! Etter ti minutter i bakken var den negative gutten gjort om til verdens største sølstråle! Og slv om det kunne væree vanskelig å stokke ben og armer og ski etter et fall så var gutten positiv og synes det hele var utrolig moro helt til slutten!

Hva meg angår... Jeg satt vel mer på rumpa enn jeg stod på brettet, men fy fader så moro det var og etter tre timer begynte jeg å få litt taket på det, følte jeg tilogmed! Jeg lo sammenhengende i tre timer, og etter de to første timene instisterte MyLove på å ta meg med opp i store bakken... Det tok litt tid å komme seg NED igjen, men jeg fikk den ekstra treningen han mente jeg trengte, pluss noen herlige fall og med masse masse latter.

Dagene etterpå var jeg støl i hele kroppen UNTATT beina... Dette skal jeg definitivt gjøre igjen!!!

På kvelden var det julegaveåpning og dagen etter fikk jeg massage av svigermor som er fysioterapaut. Tror du DET var digg etter en dag på snowboard!?

Det beste var at jeg slappet så godt av hele helgen der oppe at stressutslettet mitt forsvant! :-D

Så var det hjem til julefeiring her hjemme. I går var vi på julegrøt hos ho mor. Det er alltid like stas! Også kom kjæresten hennes med mølje, noe jeg aldri har smakt før! Det var godt...bare jeg kom over tanken på at det var tunge og hjerte jeg satt å tygde på... :-P Dessuten synes jeg godt at det kunne vært litt grønnsaker i... :-P Hehe.

I dag vekte Elia oss med julestrømpa i hendene og vi stod opp litt tidlig for å spise deilig julefrokost. Han var superentusiastisk og jeg synes det er så stas med juleaften at det kilte litt i magen min også. Også kjente jeg babyen bevege seg skikkelig i morges. Det er ikke sååå ofte jeg kjenner liv der, men i morges var det så voldsomt! Mulig hun også gledet seg til jul? ;-) Jeg har dessuten fått vakset det siste og nå er vi igang med å pynte oss før vi stikker for å levere de siste julegavene og sette kursen mot min far...der vi skal feire jul! :-D :-D

Ha er super jul alle sammen! Jeg er usikker på når jeg får oppdatert neste gang, men jeg skal prøve å få det til så fort som mulig. :-D :-D

Julestresset er i gang! -Jeg ELSKER julestress!

Jeg har ikke hatt noe særlig tid til å blogge for tiden. Det er rett før jul og jeg har som vanlig timeplanen så stappa at jeg omtrent må time inn dobesøkene mine. Vi hadde nissefest for Markus på tirsdag. Det var såååå stas. Han er 7 år og stooor gutt. Han fikk masse fine presanger og jeg hadde huset så fult av folk at da de gikk var jeg omtrent utslitt. men jeg skulle gjerne gjort det igjen både to og tre ganger i uka, for jeg elsker venner, familie og bekjente og digger at det er folk rundt meg omtrent hele tiden!

I dag er det pepperkake-dag. Jeg sliter litt med å få tid til det, men det løser seg nok. Deigen har ligget i kjøleskapet sikkert i en uke og ventet på sin annledning til å dufte jul. Det er kjøpedeig, for noe annet har ikke mammaAlanna tid til å fikse. :-P Unga gleder seg som...vel, unger...

Bestevenninnen min, Maria er også kommet tilbake fra Volda (der hun studerer) og det er såååå deilig å se henne igjen. Hun er på vei hit nå...vi skal bake pepperkaker og spise Pasta a`la Lavrans som hun ikke har fått annledning til å smake på enda og bare kjatre og være venninner slik vi pleide. Gleder meg helt sinnsykt.

Jeg skal også instruere for første gang på treningssenter i morgen, så jeg har hatt fullt opp med å forberede program til mine to låter...vi er mange som skal instruere på en time...alle som har gått instruktørkurset! :-) Veldig moro.

Også begynner egentlig julereisestresset i morgen. Vi skal opp til snø og fjell og kulde til Svigermor for å ha førjulsfamilietreff. Kjempekos! Gleder meg helt sinnsykt. De siste dagene har gått med til å vaske og klargjøre fjellstøvler og utedresser til unga, og til å kjøpe inn det samme til meg selv og delvis til My Love. Nå er jeg klar for å base i snøen! Dessuten har jeg hørt rykter om at vi skal opp i bakken! Jeg har ikke vært i bakken siden jeg var 14 år! Det er fader meg nesten 11 år siden! Og My Love har lovt meg at han skal lære meg å stå på snowboard. Noe jeg aldri engang har tatt i... Jeg grugleder meg til det der og forventer en del fargeforandringer i huden innen leksjonen er ferdig. Hehe

Liten mulighet for at vi får ha prinsesse Celine her i dag også. Hun er syk, og SuperSøster (hennes mor) har besøk og skulle ut på shopping i dag! Vi har i hvertfall tilbudt oss å ta over litt for henne, slik at ikke planene går helt i vasken, så får vi se hva det blir til. :-)

Men nå skal jeg stikke igjen. Pepperkakedeigen må eltes litt og formene må finnes fram. Nå er det tid for å lage julestemning!

Bursdag!

Jeg har hatt den mest fantastiske bursdagen NOENSINNE! Kjæresten min hadde alliert seg med gutta mine og planlagt masse greier i dag! Ingen har noengang gjort det for meg! Altså, jeg har hatt kjærester før, og jeg er jo vant til å få en gave og kanskje spise middag sammen...middag som JEG har mast på vanligvis... Men i dag har jeg virkelig blitt behandlet som en prinsesse!

Begynte med at jeg skjønte det var noe på gang i går, siden jeg brått ikke fikk lov til å være hjemme lenger! Jeg ble stuet bort hos SuperSøster (og hadde det egentlig helt KONGE der), og på veien bort dit hadde min eldste sønn verdens lureste jeg-vet-noe-som-ikke-du-vet-blikk og sa med undertrykket iver: "Jeg skal ikke si at vi har en hemmelighet, mamma! Jeg skal ikke si det! Vi skal overraske deg!" Et blikk bort på MyLove avslørte at han holdt pusten i redsel for at planen skulle bli avslørt.

Seriøst, jeg ble så spent at jeg følte meg som en unge! Haha!

På kvelden greide gutten å avsløre enda litt mer etter enda en 'vi skal overraske deg-tale'. "Vi har en gave til deg, mamma!" greide gutten å si med et lurt blikk, før han omtrent ble halshogd av MyLove som VIRKELIG ble bekymret for taushetsplikten. At de hadde en gave til meg hadde jeg igrunn greid å lukte meg fram til selv... :-P

Likevel var resultatet at jeg sov DÅRLIG hele natten i spenning for hva de hadde for planer på bursdagen min. Hadde de planlagt middag? Skulle jeg få gaven på en spesiell måte? Frokost på sengen? HVA?? Jeg følte meg som da jeg var 12 år og gledet meg til jul. -At jeg var for gammel til sånn barnslige greier og skammet meg over at jeg gledet meg sånn, men likevel fikk jeg liksom ikke riktig sove og våknet dermed grytidlig på julaften. Akkurat slik føltes det.

Og da typen spratt opp av sengen en time tidligere enn vanlig ble jeg IHVERTFALL mistenksom. Ikke bare er gubben vanligvis et monster å få opp av sengen, men hva i all VERDEN skulle de bruke den ekstra timen til??

Jeg kunne bare sove lenge.

Sove lenge, du liksom. Jeg lå våken lenge og bare hørte på lydene og var spent. Men til slutt sovnet jeg faktisk, og våknet av to barn som prøvde å vekke meg og en voksen mannestemme som bad dem slå på lyset. (Noe jeg IKKE var helt klar for...)

De brakte gaver, ja! Tre gaver ble kastet over meg og tre like ivrige gutter ventet på meg for å åpne dem. Et nydelig kort fikk jeg også! (Og jeg er egentlig sånn som ikke setter så stor pris på kort...synes egentlig det er sløsing med penger for noe papp som blir lest en gang og kastet etterpå...mulig jeg blir gammel og bløt?) Av gutta fikk jeg kjempefine øredobber som jeg ville prøve med én gang! Og av Lavrans fikk jeg en nydelig genser.

Så fikk jeg lov til å stå opp...for de hadde laget frokost! Frokost med eggerøre og bacon og grønnsaker og deilig brød og masse pålegg. Jeg var helt overveldet! Ingen har noengang gjort noe liknende for meg før!

Mens MyLove kjørte gutta på skolen og i barnehagen, sovnet jeg på sofaen...grunnet heller lite søvn foregående natt.

Og våknet til enda mer gave. Denne gang en bok med barnesitater fra Svigermor! Jeg elsker sånne bøker. Den har allerde fått meg til å le til tårene har spretti tre ganger bare i dag!

Så bar det ut for å spise lunsj ute, bare jeg og MyLove. Kjempekos! Og jeg fikk den tradisjonelle bursdagsoftisen min, og tilogmed et stykke ostekake som vi delte. Jeg var så mett etterpå at jeg trillet omtrent ut av storsenteret...

Men det var ikke ferdig med det. Vel hjemme sovnet jeg IGJEN! (Ble litt mye for meg alle overraskelsene!) Og denne gang våknet jeg til at MyLove hadde laget Pasta a'la Lavrans...yndlingsretten min! NAM! Og bare en time etter det tingte det på døra!!

Inn kom mamma og typen hennes med gave. MyLove og unga hadde bedt folk! Jeg ante ingeting! SuperSøster kom, Go'bror kom, Ole kom, Celine var med... Alle kom for å feire meg! Jeg ble helt satt ut. Og på bordet stod brått is og potetgull og krem og det var ikke måte på! Og kronen på verket var da gutta kom inn med hver sitt fat med vaniljesauskake (Når fikk egentlig MyLove tid til å lage KAKE??) med et lys på hver...2 og 5....De var så nydelige og så stolte! Og jeg følte meg skikkelig fin i den nye genseren og øredobbene. :-D

Vi spiste alle til vi omtrent rullet, på den måten følte jeg meg ikke lenger alene. :-P Og jeg følte meg virkelig som en prinesse, og jeg er fremdeles sjokkert over at gutta greide å holde alle disse planene skjult for meg! Jeg har flinke gutter som vet å holde på hemmeligheter!

Nå har MyLove besvimt på soverommet...ikke så rart kanskje, etter alt han har styra med! Mens jeg bare MÅTTE skrive litt om dagen, så jeg ikke glemmer den. Ikke at jeg tror jeg vil glemme den, men jeg vil ha med ALLE detaljer.

Jeg er så utrolig heldig. Jeg har funnet den aller beste kjæresten i hele verden. En som virkelig er skikkelig glad i meg. En som er deilig normal (I forhold til et par andre erfaringer :-O) og likevel passelig snål på akkurat de rette stedene, nok til at han er interessant og spennende. Og som behandler meg som en dronning. Jeg er så stolt av å bære hans barn! Og jeg er så heldig at han er den kjæresten jeg alltid drømte om, som gleder seg over svangerskapet, engasjerer seg og elsker magen min og det som er inni. Jeg føler meg så ivaretatt og så satt pris på. Og jeg føler at barnet virkelig er ønsket.

Jeg NYTER hver dag. Og jeg gleder meg til framtiden!

Babbel

Jeg er så sliten! Mulig det tar på å være gravid, men det kan også være at min ME som jeg har fra før forvansker situasjonen litt og gjør meg utmattet etter bare et par dager jobbing.

Jeg har de siste fire dagene holdt på med et cd-cover døgnet rundt. Jeg er grafisk designer, men jeg jobber ikke fast med det. Likevel er et godt å få et oppdrag i ny og ne, både for pengene man får inn ekstra, men også fordi jeg synes jo tross alt det er litt moro å skape noe ved hjelp av Photoshop og InDesign. Jeg liker å friske opp i min kreativitet.

Likevel, dette coveret begynner jeg å bli temmelig lei. Eller, egentlig ikke coveret i seg selv, for det har vært spennende å jobbe med noe hvor jeg har vært nødt til å være så kreativ som jeg har vært tvunget til her. Mye på grunn av heller dårlige foto, hvor jeg har brukt masse tid i photoshop for å skape noe fint ut av noe som u utgangspunktet ikke er brukendes. Det er faktisk de jobbene som er mest spennende!

MEN, her er det også innblandet en kvinne som ikke har det spøtt peiling på design, men som veldig intenst vil ha sin vilje igjennom. Jeg krangler ikke, for å si det sånn. Jeg bare lager et forslag jeg synes er representativt, og gjør ellers som jeg får beskjed om så godt det går. Men jeg kan ofte begrunne mine valg utifra erfaring og kunstnerisk standpunkt og anbefale utifra det. Denne kvinnen er altså MED på coveret, hun er med på cd'en, men det er ikke hennes produksjon og hennes penger som blir brukt og hennes penger som blir satset. Det begynte med at hun var misfornøyd med alle bildene av henne på coveret. Likevel virket det som om hun faktisk skjønte at det var de bildene jeg hadde, og hun var ikke villig til å bli kuttet ut fra coveret helt. Men så var det et av bildene hun hadde sendt meg selv, som venninnen hadde tatt av henne. Hun ville jeg skulle bruke dette bildet inni coveret. Etter å ha vurdert bildet etter den stilen jeg hadde laget coveret i, og konkludert med at bildet var kjedelig, livløst og oppstilt forkastet jeg det, og brukte et annet bilde som passet mye bedre inn i stilen og hvor hun, etter min og de fleste andres mening, var penere.

Men dama hadde bestemt seg; hun hatet bildet jeg brukte og SKULLE HA BILDET HUN HADDE GITT MEG. Produsenten var ikke enig, siden han har litt av den samme erfaringen som meg og vet at et gjennomført cover selger best. Og siden hans penger stod på spill var krangelen igang. Den endte likevel med at hun fikk viljen sin og jeg brukte det bildet hun hadde sendt. (Spiller jo ingen rolle for meg egentlig, bare jeg får betalt for jobben) Det bildet måtte jeg imidlertid speilvende, siden det i utgangspunktet ville vendt ut mot kanten av papiret og det ser rett og slett litt dumt ut! Ubalansert. Spesielt med tanke på at jeg har brukt den normen på de tre andre bildene på siden!

Men det var også galt. Hun var ikke fornøyd. "Hvorfor i huleste har du speilvendt bildet? Nå ser det jo helt galt ut, siden (hun) er litt skjev i ansiktet og nå ble alt feil!"

Hjelpes meg. Folk som skal detaljstyre (særlig ting de ikke i utgangspunktet har greie på) blir jeg helt ærlig sliten av!

Jaja, jeg venter på reaksjonen fra produsenten. Det er han som gir meg "ordrene", så blir spennende å se om jeg ikke må snu bildet slik at det vender feil vei også. :-P

Jeg tillater meg et ørlite sukk.

Vel, det var en den utblåsningen jeg trengte.

NÅ skal jeg fortelle at jeg har det helt perle! Jeg er sinnsykt sliten i dag, og det er mildt sagt irriterende for ei jente som elsker å være aktiv! Jeg er generelt sliten for tidlen. Orker ikke engang tanken på å trene. Jeg ELSKER ELSKER ELSKER å trene. Men akkurat nå er bare tanken utmattende.

Likevel, jeg har en kjæreste som gjør så godt han kan å hjelpe meg så jeg har det så komfortabelt som overhodet mulig. Jeg kan ikke få skrytt nok av han. Helst sant, han er nydelig mot meg og jeg er så takknemlig og glad for at jeg er gravid med en sånn fyr som er så støttende og gleder seg så mye som han gjør! Dette på tross av at han er forholdsvis ung (21 år). Jeg lurer på om jeg har funnet den eneste mannen i verden som er så perfekt for meg som han er.

Også har vi det så moro sammen! Vi ler masse. Og ettersom ting og tang har roet seg litt rundt situasjonen synes jeg vi kommer mer og mer tilbake til det gamle oss, det som gjorde at jeg falt for han og valgte å satse på han som kjæresten min i første omgang: det at vi mentalt er veldig like. Vi forstår hverandre så lenge vi gjør en liten innsats for det, og vi har evne til å ikke ta oss selv så seriøst.

Jeg kan virkelig se for meg at denne mannen er han jeg skal være sammen med resten av livet. Det er så godt å ha den følelsen. Jeg har falt for min beste kamerat og det er det glupeste jeg noengang har gjort.