mandag 4. oktober 2010

Brage Brakar

- Hahahaha, han er så kuuuul!
Liten frase som kommer ut av munnen min flere ganger om dagen mht til LilleMann. Han er i den morsomste alderen jeg kjenner til akkurat nå. Veldig mye skjer fremdeles veldig fort og nå er personligheten hans og selvstendighetsfølelsen kommet mye mer fram. Det fører til at han utforsker verden på en annen måte enn da han var baby. Han har funnet viljen sin under senga, tror jeg, for over natten har han gått fra å være en blid, medgjølig unge til å bli en vel, fremdeles blid, men trassig liten gutt som skal gjøre ting på sin måte. Tro ikke at du kan komme her og fortelle han at han IKKE kan eller får lov! Hehe.

LilleMann er nå 15 mnd, 13, 5 kilo tung og ca 82 cm høy. Han lærte seg å gå da han var 12, nesten 13 måneder etter tips fra Maria om at han nok trengte å "lures" litt igang. De to eldste mine gikk allerede da de var 9 og 10 mnd, så jeg synes jo LilleMann var treg (hehe) men jeg er jo fullt klar over at å gå ved 12-13 mnds alder er helt normalt. Han gikk fint hvis vi holdt han i handa og jeg hadde prøvd å slippe han innimellom, men da bare satt han seg ned og tittet surt på meg før han krabbet videre. Hehe.

Så jeg begynte å holde han løst rundt livet istedet, og så fort jeg kjente han hadde balansen og rytmen inne, slapp jeg sakte. Da gikk han noen skritt til før han snudde seg og å sint på meg. Så satt han seg ned. Gangen etterpå gikk han noen skritt, snudde seg og så sint på meg og gikk tilbake. Haha! Så det var jo tydelig at han egentlig kunne gå. Han bare turde liksom ikke helt. Jeg gjorde dette flere ganger om dagen i flere dager og snart synes han det var moro! Tok ikke lang tid før han gikk helt på egenhånd. Og DET VAR DEILIG! Han begynte å bli heftig tung å bære på! Vel, å si at han begynte å gå er kanskje en underdrivelse. Han spinner omkring og drar meg med på joggeturer i nabolaget. Der smaker han litt på det lokale jordsmonnet før han jogger hjem igjen. Han er utrolig ivrig og vil mer enn han evner iblant, noe som fører til et par kuler i topplokket og mindre kuttskader og skrubbsår, men sånt hører til i læringsprosessen. Det viktigste er at han liker å røre seg!


Nå går utviklingen fort på andre områder også. Han kan si Mamma, Pappa og hei. Hehe. Men det er tydelig han forstår det meste av det vi sier til ham! Det er så moro, for hvis han står og åpner kjøleskapsdøren kan jeg si: "Brage, du må lukke igjen den døra. Den skal være igjen, den!". Da ser han på meg litt også lukker han den. Eller jeg kan si: "Oj, fant du mobilen til tante Elin? Kan du gå å gi den til tante Elin?" - så går han å leverer den til tanta si. Jeg kan si: "Hvor er ballen hen? Skal vi finne ballen?" - også går han rundt og leter etter en ball. Han har mange, så det er ikke alltid han kommer med den jeg tenkte på, men det er jo heller ikke å forvente. Tidligere i dag spurte jeg han om han ville være med å dusje. Da løp han mot badet og åpnet tilogmed døren selv!  Det er utallige eksempler. Og hver gang han gjør noe riktig klapper vi begeistret i hendene og jubler. Da stråler han og er så stolt av seg selv.

Han rekker opp til dørhåndtakene hvis han strekker seg så lang han er, og klarer fint å åpne alle dørene i huset. Ytterdøra matte jeg låse en periode, for han elsker å være ute, så han lukket seg selv ut, han! Nå trenger jeg ikke låse den mer, for etter en periode med låst dør og iherdig prøving så skjønte han at det var en dør han ikke fikk opp og sluttet å prøve. Hehe. Da følte jeg meg så lur som mamma. Hihi.


Han drikker av glass helt selv og er kjempeflink. Han spiser også selv. En morgen bestemte han seg tydeligvis for at han skulle gjøre det selv, for jeg fikk ikke lov å mate han! Han skulle fikse selv, han. Det blir litt gris, så vi har kjøpt en sånn smekk som samler opp maten som faller ned. Den funker perfekt. Han spiser først det han har på talerkenen sin, så spiser han det som har falt ned i smekken. Han bruker delvis gaffel/skje, delvis henda. Haha. Skal ha med seg alt! Matmons. Han elsker elsker elsker mat. Så fort han mistenker at vi spiser noe, så kommer han løpende med munnen på full gap.



Han har også skjønt hva jeg gjør når jeg tar bilde av han, så hver gang jeg tar fram kameraet, setter han seg sånn. Det er så sjarm!


Rulletrapper er helt best. Helten tok han med opp og ned en tur en gang i sommer og nå er det skummelt å være i nærheten av en. Han begir seg nemlig gjerne ut på tokt helt på egenhånd, og han skjønner ikke helt hva som er opp og ned. Dessuten kan han trasse værre enn den værste treåring, og gjør seg slapp og legger seg ned om vi kommer for å ta han med bort derifra. Nei, vi får værsågod ta han med minst to turer opp og ned før han aller nådigst blir med på resten av handleturen. Så har vi dårlig tid, går vi lange omveier for å unngå rulletrappene.


Noe av det morsomste LilleMann kan finne på, er å ta på seg skoene til noen andre. Helten sine sko er en klar favoritt sammen med skoene til Elia. -De er lettere så gå i, ettersom de er mindre. Hehe. Han elsker også mine treningssko. Han har funner de høyhelte mine også, ja...men de ryddet jeg unna rimelig kjapt. Vil jo ikke han skal skade seg heller!  Han klamper rundt med sko som er mange nummer for store og føler seg så fin. Han føler seg også innmari fin når vi setter bleia på hodet. Da går han og ser seg i speilet og smiler og ler til seg selv. Han kan gå rundt med bleia på hodet lenge, mens de fleste andre hatter og luer tar han av seg med en gang. Haha!





9 kommentarer:

  1. Brage er hærlig!! Jeg er sikker på at han er like sjarmis i virkeligheten som på bilde ;) Men du og du, så stor han har blitt! Lille Leah mi er nå 18mnd veier 9,5 og er 77,5 cm. Skulle ønske hun hadde mer matlyst! Hva har en trebarnsmor til forslag til det? :) Funker nok dårligå leve på is, rosiner med sjokoladepålegg og ostepopp! *hahaha* (Det er favoritter, men hun får det ikke hver dag altså!!! *hahaha)

    SvarSlett
  2. For en herlig liten tass :)) Elsker uttrykket på det bildet hvor han blir matet, priceless! Høres ut som en svært så kvikk og oppegående gutt ♥ Regner med det blir aldri kjedelig med han i samme rom ;)

    SvarSlett
  3. LA: Jeg har tre matglade unger. Det gjelder å være matglad forelder, tror jeg. Da får de det gjennom genene. Hehe.

    Anja-Karin: Han er så absolutt oppegående. Nesten litt for mye av det gode. Hvor kult er det å føle at ungen er smartere enn deg når han ikke engang er halvannet år? Hehe. Han er så utrolig kul altså, han gjør så mye moro! Jeg kan liksom ikke huske at de to andre var like morsomme. -Men det var de sikkert. Bare så lenge siden de var så små!

    SvarSlett
  4. Fantastisk koselig innlegg!

    hilsen elin

    SvarSlett
  5. For en herlig hyllest til skjønne, morsomme, nydelige Brage Brakar !!!!! Du har all grunn til å være stolt av han.
    Og for en stor og flott gutt, som vet å sette pris på livets goder :-)

    SvarSlett
  6. Pluggen lå laaaangt over skjema, mens Skallepær ligger langt under og de er sammensatt av de samme ingrediensene samt at de blir oppfostret med de samme ingrediensene :-)
    Veldig mye som rett og slett handler om hvilke gener som dominerer altså.

    Brage er nyyyydelig ♥

    SvarSlett
  7. Herlighet for et utrolig skjønt innlegg! Jeg har helt vondt i kinnene etter å ha smilt så stort gjennom hele innlegget - SÅ sinnsykt nydelig han er, lille skatten din, og hahahaha, jeg rådigget bildet av ham da han spiste barnemat fra glass;D Knallbra! Jeg har helt vondt i hjertet av disse bildene, for de er så umåtelig skjønne - FOR en sjarmør du har!! OFFISIELT SMELTET!

    SV; Jeg husker ikke om jeg har skrevet tilbake etter den skjønne kommentaren din på siste innlegget mitt, men om jeg ikke har gjort det, så tusen takk, snille deg♥ DU ER GOD!!

    SvarSlett
  8. Hehe, så skjønn!!! Virkelig nyydelig er han!

    Trur forresten jeg skal gå over til å merke med tusj på klær jeg også! ;) Når det gjelder arving av sko... Arver som regel ikke sko jeg heller - men disse vintersko var kun brukt et par ganger - så det synes jeg var greit! :)

    SvarSlett
  9. Hihi, jeg skulle ønske vi i det hele tatt hadde ball når jeg gikk i tiende! Kommer fra en bitte liten pass, så det var aldri et tema. Men kan trygt skrive under på at jeg ikke var en av de kule, tror jeg var mer den skremmende typen ;) Når det er sagt så ønsker man vel ungene alt man ikke hadde selv, som er innen vår makt å gi dem :) Inntil ei viss grense da!

    SvarSlett